Informasjon

Rabdomyolyse

Rabdomyolyse er en sykdom som skyldes akutt ødeleggelse av store mengder muskelceller. Årsakene er mange. Akutt nyresvikt er en vanlig komplikasjon. De fleste blir bra, men for noen kan sykdommen bli alvorlig.

[imported]

Hopp til innhold

Hva er rabdomyolyse?

Rabdomyolyse betyr direkte oversatt akutt ødeleggelse og celledød av tverrstripet muskulatur. Innholdet i muskelcellene lekker ut i blodet: salter (eks. kalium og kalsium), myoglobin (et nedbrytningsprodukt av muskelprotein) og en rekke enzymer. Det viktigste muskelenzymet er creatinkinase (CK) som en kan måle i sterkt forhøyede verdier i blodet. Denne plutselige og store utskillelsen av "avfall" fra døde muskelceller kan gi fra bagatellmessige til livstruende forandringer i kroppen. Typiske symptomer er smerter, hevelse og svakhet i den rammede muskulaturen, samt utskillelse av store mengder pigment i urinen, noe som gjør urinen rødbrun på farge.

Akutt nyreskade kan forekomme ved alvorlig rabdomyolyse. Ved mindre alvorlige former for rabdomyolyse har man mindre uttalte symptomer og ingen nyresvikt.

Rabdomyolyse er ikke svært sjelden. Ut fra amerikanske tall kan man anslå at det forekommer ca. 400 tilfeller årlig i Norge.

Tidlig diagnose og tidlig behandling kan være livsviktig og avgjørende for å bli helt frisk.

Årsaker

Det finnes en rekke mulige årsaker til rabdomyolyse, og de kan inndeles i følgende hovedgrupper:

Etter skade (traume). Særlig etter større knusningsskader mot kroppen, f.eks. etter bilkollisjon eller fall fra større høyder. Det kan også oppstå hos personer som er truffet av lynnedslag eller som har store forbrenninger.

Etter fysisk utmattelse. Personer som har vært utsatt for svære fysiske anstrengelser, kan utvikle rabdomyolyse. F.eks. i forbindelse med maratonløp eller harde/intense treningsøkter hos en forholdsvis utrent person. Tilstanden kan også forekomme etter krampeanfall hos en epileptiker eller ved delir hos en alkoholiker.

Oksygenmangel i muskulatur. Mest typisk kan det oppstå i forbindelse med en ulykke der blodforsyningen til en arm eller bein blir avklemt (muskellosjesyndrom)1.

Muskelsykdommer. En lang rekke sjeldne arvelige tilstander kan disponere for rabdomyolyse. Typisk for disse tilfellene er at tilstanden kan kommer igjen flere ganger.

Infeksjoner. Både virus- og bakterieinfeksjoner kan i sjeldne tilfeller føre til muskelbetennelse og rabdomyolyse.

Endringer i kroppstemperaturen. Både situasjoner med for høy kroppstemperatur (heteslag2) og for lav kroppstemperatur (nedkjøling, forfrysning) kan utløse rabdomyolyse.

Forstyrrelser i forbrenningen (metabolismen) og kroppens elektrolytter. Lavt kalium, lave fosfater, lavt kalsium, komplikasjoner til diabetes (hyperglykemi, svært høye blodsukkerverdier) er eksempler på tilstander som kan gi rabdomyolyse.

Medisiner, narkotika og giftstoffer. Høye doser med kolesterolsenkende medisiner (statiner) er blitt en stadig hyppigere årsak, noe som har sammenheng med at mange bruker slike medisiner. Rabdomyolyse oppstår kanskje hyppigst blant alkoholmisbrukere, men også bruk av heroin og kokain, eller for eksempel inntak av soppen riddermusserong, er vist å kunne gi sykdommen.

Idiopatisk. De tilfellene der man ikke finner noen god forklaring på tilstanden.

Normalt skilles det daglig ut små mengder myoglobin, og dette utskilles via nyrene. Ved rabdomyolyse skilles det ut så store mengder at nyrene ikke klarer å rense blodet for dette stoffet. Myoglobin hoper seg opp i nyrene, og kan gi en akutt svikt av nyrefunksjonen. På grunn av høyt innhold av myoglobin blir urinen rødfarget.

Symptomer og tegn

Symptomene er avhengig av graden av celleskade. Jo større celleskade, desto høyere verdier av CK og myoglobin, og høyere fare for nyresvikt.

De første tegn er muskelømhet og etter hvert muskelsmerter og hevelse i de angrepne muskelpartiene. Musklene blir varme, ømme og svake.

Urinen blir etter hvert rødlig (te-farget), man kan få feber, slapphet, kvalme og brekninger. Man kan også få psykiske symptomer med uro eller forvirring. Etter hvert kan urinproduksjonen stanse opp, noe som fører til hevelser i beina og tungpust og sterkt økt sykdomsfølelse.

Diagnostikk

Diagnosen stilles på bakgrunn av de typiske symptomer og funn, kombinert med blodprøve som viser kraftig økte verdi for CK i blod. Normalt har voksne personer CK-verdier i området 40-400 enheter, ved rabdomyolyse er det ikke uvanlig med verdier på mer enn 10-15.000 enheter. Det er spesielt ved blodverdier over 15.000 enheter at man må være obs på eventuell utvikling av nyreskade.

Urinen er rødbrun på farge på grunn av de store mengdene myoglobin (myoglobinuri). Ved strimmel-test av urin hos lege kan myoglobin gi utslag på test for hemoglobin (røde blodlegemer). Legen kan skille dette ved å mikroskopere urinen, hvor det da ikke vil være røde blodlegemer.

Noen måneder etter en gjennomgått rabdomyolyse kan det være aktuelt å ta en vevsprøve fra muskelen dersom man ikke er sikker på hva som var den utløsende årsaken.

Behandling

Tidlig diagnose og behandling har stor betydning for prognosen. Det store saltinnholdet i blodet fører til kraftig vannlatning og stort væskeunderskudd. Dette øker risikoen for å utvikle akutt nyreskade, hvor urinproduksjonen kan stanse helt opp. Den første og viktigste behandlingen er derfor en intensiv intravenøs væskebehandling - det kan kreves opptil 10-12 liter væske per dag. På denne måten kan man forhindre at det oppstår nyreskade.

Behandlingen består ellers i tilskudd av elektrolytter for å korrigere ubalansen. Dersom det oppstår uttalt nyresvikt, kan det bli aktuelt med dialyse for å rense blodet.

Komplikasjoner

Akutt nyreskade er den alvorligste komplikasjonen. Det er litt usikre data, men det oppgis at fra 13-50% av alle med rabdomyolyse utvikler lettere eller alvorlige grader av nyresvikt.

Andre komplikasjoner som kan inntre er blødningsforstyrrelser (DIC), inntrer som regel 3-5 dager ut i forløpet, og multiorgansvikt hos kritisk syke pasienter. I sjeldne tilfeller kan det oppstå plutselig hjertedød fordi alvorlige elektrolyttforstyrrelser kan føre til hjerterytmeforstyrrelser og hjertestans.

Prognose

Prognosen er vanligvis god. Dersom man får adekvat behandling kan komplikasjoner forebygges, og nyrene vil i de aller fleste tilfellene gjenvinne normal funksjon.

Vil du vite mer?

Kilder

Referanser

  1. Biswas S, Gnanasekaran I, Ivatury RR, Simon R, Patel AN. Exaggerated lithotomy position-related rhabdomyolysis. Am Surg 1997; 63: 361-4. PubMed
  2. Wang AY, Li PK, Lui SF, Lai KN. Renal failure and heatstroke. Ren Fail 1995; 17: 171-9. PubMed
  3. Odeh M. The role of reperfusion-induced injury in the pathogenesis of the crush syndrome. N Engl J Med 1991; 324: 1417-22. New England Journal of Medicine
  4. Sinert R, Kohl L, Rainone T, Scalea T. Exercise-induced rhabdomyolysis. Ann Emerg Med 1994; 23: 1301-6. PubMed
  5. Melli G, Chaudhry V, Cornblath DR. Rhabdomyolysis: an evaluation of 475 hospitalized patients. Medicine (Baltimore) 2005; 84: 377-385. PubMed
  6. Ward MM. Factors predictive of acute renal failure in rhabdomyolysis. Arch Intern Med 1988; 148: 1553-7. PubMed
  7. Holt SG, Moore KP. Pathogenesis and treatment of renal dysfunction in rhabdomyolysis. Intensive Care Med 2001; 27: 803-11. PubMed
  8. Bagley WH, Yang H, Shah KH. Rhabdomyolysis. Intern Emerg Med 2007; 2: 210-8. PubMed
  9. Hojs R, Ekart R, Sinkovic A, Hojs-Fabjan T. Rhabdomyolysis and acute renal failure in intensive care unit. Ren Fail 1999; 21: 675-84. PubMed
  10. Sauret JM, Marinides G, Wang GK. Rhabdomyolysis. Am Fam Physician 2002; 65: 907-12. American Family Physician
  11. Woodrow G, Brownjohn AM, Turney JH. The clinical and biochemical features of acute renal failure due to rhabdomyolysis. Ren Fail 1995; 17: 467-74. PubMed
  12. Bosch X, Poch E, Grau JM. Rhabdomyolysis and acute kidney injury. N Engl J Med 2009; 361: 62-72. New England Journal of Medicine
  13. Warren JD, Blumbergs PC, Thompson PD. Rhabdomyolysis: a review. Muscle Nerve 2002; 25: 332-47. PubMed
  14. Line RL, Rust GS. Acute exertional rhabdomyolysis. Am Fam Physician 1995; 52: 502-6. American Family Physician
  15. Moghtader J, Brady WJ, Bonadio W. Exertional rhabdomyolysis in an adolescent athlete. Pediatr Emerg Care 1997; 13: 382-5. PubMed
  16. Bessa O. Alcoholic rhabdomyolysis: a review. Conn Med 1995; 59: 519-21. PubMed
  17. Allison RC, Bedsole DL. The other medical causes of rhabdomyolysis. Am J Med Sci 2003; 326: 79-88. PubMed
  18. Giannoglou GD, Chatzizisis YS, Misirli G. The syndrome of rhabdomyolysis: pathophysiology and diagnosis. Eur J Intern Med 2007; 18: 90-100. PubMed
  19. Wrogemann K, Pena SD. Mitochondrial calcium overload: a general mechanism for cell-necrosis in muscle diseases. Lancet 1976; 1: 672-4. PubMed
  20. Bonventre JV, Weinberg JM. Recent advances in the pathophysiology of ischemic acute renal failure. J Am Soc Nephrol 2003; 14: 2199-2210. PubMed
  21. de Meijer AR, Fikkers BG, de Keijzer MH, van Engelen BG, Drenth JP. Serum creatine kinase as predictor of clinical course in rhabdomyolysis: a 5-year intensive care survey. Intensive Care Med 2003; 29: 1121-5. PubMed
  22. Melli G, Chaudhry V, Cornblath DR. Rhabdomyolysis: an evaluation of 475 hospitalized patients. Medicine (Baltimore) 2005; 84: 377-85. PubMed
  23. Mikkelsen TS, Toft P. Prognostic value, kinetics and effect of CVVHDF on serum of the myoglobin and creatine kinase in critically ill patients with rhabdomyolysis. Acta Anaesthesiol Scand 2005; 49: 859-64. PubMed
  24. Better OS, Stein JH. Early management of shock and prophylaxis of acute renal failure in traumatic rhabdomyolysis. N Engl J Med 1990; 322: 825-9. New England Journal of Medicine
  25. Sever MS, Vanholder R, Lameire N. Management of crush-related injuries after disasters. N Engl J Med 2006; 354: 1052-63. New England Journal of Medicine
  26. Lameire N, Van Biesen W, Vanholder R. Acute renal failure. Lancet 2005; 365: 417-30. PubMed
  27. Evans KJ, Greenberg A. Hyperkalemia: a review. J Intensive Care Med 2005; 20: 272-90. PubMed
  28. Akmal M, Bishop JE, Telfer N, Norman AW, Massry SG. Hypocalcemia and hypercalcemia in patients with rhabdomyolysis with and without acute renalfailure. J Clin Endocrinol Metab 1986; 63: 137-42. PubMed
  29. Schwartz JT, Brumback RJ, Lakatos R, Poka A, Bathon GH, Burgess AR. Acute compartment syndrome of the thigh. A spectrum of injury. J Bone Joint Surg Am 1989; 71: 392-400. PubMed