Rabdomyolyse

Hva er rabdomyolyse?

Rabdomyolyse betyr direkte oversatt akutt ødeleggelse og celledød av tverrstripet muskulatur. Innholdet i muskelcellene lekker ut i blodet: salter (for eksempel kalium og kalsium), myoglobin (et nedbrytningsprodukt av muskelprotein) og en rekke enzymer. Det viktigste muskelenzymet er creatinkinase (CK) som en kan måle i sterkt forhøyede verdier i blodet. Denne plutselige og store utskillelsen av "avfall" fra døde muskelceller kan gi fra bagatellmessige til livstruende forandringer i kroppen. Typiske symptomer er smerter, hevelse og svakhet i den rammede muskulaturen, samt utskillelse av store mengder pigment i urinen, noe som gjør urinen rødbrun på farge.

Akutt nyreskade kan forekomme ved alvorlig rabdomyolyse. Ved mindre alvorlige former for rabdomyolyse har man mindre uttalte symptomer og ingen nyresvikt.

Rabdomyolyse er ikke svært sjelden. Ut fra amerikanske tall kan man anslå at det forekommer cirka 400 tilfeller årlig i Norge.

Tidlig diagnose og tidlig behandling kan være livsviktig og avgjørende for å bli helt frisk.

Årsaker

Det finnes en rekke mulige årsaker til rabdomyolyse, og de kan inndeles i følgende hovedgrupper:

Etter skade (traume). Særlig etter større knusningsskader mot kroppen, f.eks. etter bilkollisjon eller fall fra større høyder. Det kan også oppstå hos personer som er truffet av lynnedslag eller som har store forbrenninger.

Etter fysisk utmattelse. Personer som har vært utsatt for svære fysiske anstrengelser, kan utvikle rabdomyolyse. F.eks. i forbindelse med maratonløp eller harde/intense treningsøkter hos en forholdsvis utrent person. Tilstanden kan også forekomme etter krampeanfall hos en epileptiker eller ved delir hos en alkoholiker.

Oksygenmangel i muskulatur. Mest typisk kan det oppstå i forbindelse med en ulykke der blodforsyningen til en arm eller bein blir avklemt (muskellosjesyndrom)¹.

Muskelsykdommer. En lang rekke sjeldne arvelige tilstander kan disponere for rabdomyolyse. Typisk for disse tilfellene er at tilstanden kan kommer igjen flere ganger.

Infeksjoner. Både virus- og bakterieinfeksjoner kan i sjeldne tilfeller føre til muskelbetennelse og rabdomyolyse.

Endringer i kroppstemperaturen. Både situasjoner med for høy kroppstemperatur (heteslag²) og for lav kroppstemperatur (nedkjøling, forfrysning) kan utløse rabdomyolyse.

Forstyrrelser i forbrenningen (metabolismen) og kroppens elektrolytter. Lavt kalium, lave fosfater, lavt kalsium, komplikasjoner til diabetes (hyperglykemi, svært høye blodsukkerverdier) er eksempler på tilstander som kan gi rabdomyolyse.

Medisiner, narkotika og giftstoffer. Høye doser med kolesterolsenkende medisiner (statiner) er blitt en stadig hyppigere årsak, noe som har sammenheng med at mange bruker slike medisiner. Rabdomyolyse oppstår kanskje hyppigst blant alkoholmisbrukere, men også bruk av heroin og kokain, eller for eksempel inntak av soppen riddermusserong, er vist å kunne gi sykdommen.

Idiopatisk. De tilfellene der man ikke finner noen god forklaring på tilstanden.

Normalt skilles det daglig ut små mengder myoglobin, og dette utskilles via nyrene. Ved rabdomyolyse skilles det ut så store mengder at nyrene ikke klarer å rense blodet for dette stoffet. Myoglobin hoper seg opp i nyrene, og kan gi en akutt svikt av nyrefunksjonen. På grunn av høyt innhold av myoglobin blir urinen rødfarget.

Symptomer og tegn

Symptomene er avhengig av graden av celleskade. 

De første tegn er muskelømhet og etter hvert muskelsmerter og hevelse i de angrepne muskelpartiene. Musklene blir varme, ømme og svake. Det er oftest kroppsnær muskulatur som rammes: overarmer og skuldre, lår og sete, rygg, men noen ganger også i leggen.

Urinen blir etter hvert rødlig (te-farget), man kan få feber, slapphet, kvalme og brekninger, magesmerter. Man kan også få psykiske symptomer med uro eller forvirring. Etter hvert kan urinproduksjonen stanse opp, noe som fører til hevelser i beina og tungpust og sterkt økt sykdomsfølelse.

Diagnosen

Diagnosen stilles på bakgrunn av de typiske symptomer og funn, kombinert med blodprøve som viser kraftig økte verdier for muskelenzymet CK i blod. Normalt har voksne personer CK-verdier i området 40-400 enheter, ved rabdomyolyse er det ikke uvanlig med verdier på mer enn 10-15.000 enheter. Det er spesielt ved blodverdier over 15.000 enheter at man må være obs på eventuell utvikling av nyreskade.

Jo større celleskade, desto høyere verdier av CK og myoglobin, og jo høyere fare for nyresvikt.

Urinen er rødbrun på farge på grunn av de store mengdene myoglobin (myoglobinuri). Ved strimmel-test av urin hos legen kan myoglobin gi utslag på test for hemoglobin (røde blodlegemer). Legen kan skille dette ved å mikroskopere urinen, hvor det ikke kan påvises røde blodlegemer.

Noen måneder etter en gjennomgått rabdomyolyse kan det være aktuelt å ta en vevsprøve fra muskelen dersom man ikke er sikker på hva som var den utløsende årsaken.

Behandling

Tidlig diagnose og behandling har stor betydning for prognosen. Det store saltinnholdet i blodet fører til kraftig vannlatning og stort væsketap. Dette øker risikoen for å utvikle akutt nyreskade, hvor urinproduksjonen kan stanse helt opp. Den første og viktigste behandlingen er derfor en intensiv intravenøs væskebehandling - det kan kreves opptil 10-12 liter væsketilførsel per dag. Slik behandling bør startes snarest mulig. På denne måten kan man forhindre at det oppstår nyreskade.

Behandlingen består ellers i tilskudd av elektrolytter for å korrigere ubalansen av salter i kroppen. Dersom det oppstår uttalt nyresvikt, kan det bli aktuelt med dialyse for å rense blodet.

Komplikasjoner

Akutt nyreskade er den alvorligste komplikasjonen. Det er litt usikre data, men det oppgis at fra 13-50% av alle med rabdomyolyse utvikler lettere eller alvorlige grader av nyresvikt.

Andre komplikasjoner som kan inntre, er blødningsforstyrrelser (DIC). En slik komplikasjon inntrer som regel 3-5 dager ut i forløpet. Multiorgansvikt kan inntreffe hos kritisk syke pasienter. I sjeldne tilfeller kan det oppstå plutselig hjertedød fordi alvorlige elektrolyttforstyrrelser kan føre til hjerterytmeforstyrrelser og hjertestans.

Prognose

Prognosen er vanligvis god. Dersom man får adekvat behandling, kan komplikasjoner forebygges, og nyrene vil i de aller fleste tilfellene gjenvinne normal funksjon.

Vil du vite mer?

• Akutt nyreskade
• Muskellosjesyndrom
• Heteslag
• Nedkjøling
• Delirium
• DIC, disseminert intravaskulær koagulasjon
• Rabdomyolyse - for helsepersonell