Overaktiv blære: Behandling

Egenbehandling

Den enkleste og i mange tilfeller eneste behandlingen som behøves, er blæretrening. Det innebærer at du øver opp blæren til "å holde ut lenger" før du må på toalettet. Du kan lage ditt eget treningsprogram der du litt om litt forlenger tiden til neste toalettbesøk, begynn gjerne med 15 minutter. Når vannlatningstrangen melder seg, knip igjen og forsøk å vente 15 minutter før du går til toalettet. Dersom dette går fint kan du neste dag forsøke å øke til 20 minutter - o.s.v. Slik kan urinblæren venne seg til å romme større urinvolum. Pasienter med urinlekkasje kan også ha nytte av bekkenbunnstrening.

Det er uklart om det er nyttig å redusere væskemengend, drikker du mindre må du oftest sjeldnere på toalettet men på samme tid blir det vanskelig for blæren å venne seg til større mengde urin før den varsler at du må late vannet. Det har sannsynligvis effekt å redusere inntak av koffein og alkohol. 

Medikamentell behandling

Det finnes to grupper medikamenter som i studier er vist å ha god symptomlindrende effekt. Det er vanlig å forsøke en såkalt beta3-stimulator først, og muskarinreseptor-antagonister som andre valg. 

Begge medikamentgruppene fører til at blærens toleranse for å fylles opp blir bedre, og anfallene med sterk vannlatningstrang blir sjeldnere og/eller mildere.

Den første medikamentgruppen (beta-3-stimulatorer) kan øke blodtrykket, og skal derfor ikke brukes av personer med høyt blodtrykk eller sviktende hjerte.

Den andre gruppen har omtrent den samme effekten på vannlatningen, men er mer beheftet med bivirkninger, vanligst er tørr munn, og ev. tørre øyne, forstoppelse, og spesielt hos eldre menn en viss risiko for at det blir full stopp i vannlatningen.

For begge medikamentgruppene er det viktig å være oppmerksom på eventuelle bivirkninger, og stanse behandlingen ved plagsomme bivirkninger. 

Effekten på vannlatningsplagene kan komme langsomt, ofte med gradvis bedring i løpet av mange uker. Det anbefales regelmessig kontroll hos lege, og en gradvis justering av medisinene inntil effekt oppnås. Noen ganger kan det være aktuelt å skifte medisin, eller eventuelt å kombinere to ulike medisiner. 

Aller best behandlingseffekten oppnås med en kombinasjon av blæretrening og medikamentell behandling. Dersom man ikke kommer til målet finnes det også andre behandlingsmuligheter. Hos noen har elektrostimulering effekt, og innsprøyting av botulinum-toksin (botox) i blæra kan også ha effekt. 

Tilstanden er hos de fleste kronisk, men kan holdes godt under kontroll med behandling. Overaktiv blære er plagsomt, men ikke farlig.