Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Vannlatingsstopp, akutt, veiviser

Prostata, godartet forstørrelse

Vil du vite mer

Urinretensjon og urinrørskateter

Diverse

Nyrer/urinveier

NHI.no

Når en person ikke kan tømme urinblæren fullstendig - eller det er full stans i tømningen, selv om vedkommende føler trang til å tisse - så foreligger det vannlatingsstopp eller 

. For å forstå hva som skjer, la oss gjennomgå hva som foregår ved lagring av urin og tømning av urinblæren.

Urinblæren er et ballongliknende organ som ligger like bak blygdbeinet (symfysen) og som lagrer urinen. Urin består av avfallsstoffer og vann som er filtrert ut fra blodet av nyrene. Fra hver av de to nyrene renner urinen gjennom to tynne rør, urinlederne (ureter), ned til urinblæren. Når vel en kopp med urin (200 til 300 ml) har samlet seg i blæren, går det signal via nerver i ryggmargen til hjernen. Hjernen returnerer et signal som får musklene i blæreveggen til å trekke seg sammen - du føler trang til å tisse. Gjør du deg klar til å tisse, går det et signal til en indre lukkemuskel nedenfor urinblæren om å slappe av. Dermed vil urinen kunne strømme gjennom urinrøret og ut.

Til et visst punkt har du kontroll når du tisser. Alle har vi opplevd følelsen av å måtte tisse på et upassende tidspunkt. Når du på denne måten "holder deg", bruker du en ytre lukkemuskel for å holde urinen i urinrøret.

Vannlatingsstopp kan oppstå akutt og være et forbigående fenomen. Men den kan også være en hyppig tilbakevendende eller kronisk, vedvarende tilstand. Akutt urinretensjon vil alltid kreve medisinsk hjelp, noen ganger sykehusinnleggelse, for behandling, symptomlindring og påvisning av underliggende årsak. Dersom tilstanden ikke behandles, kan den føre til infeksjon eller skade på urinveiene (urinveisinfeksjon) og nyrene (nyrebekkenbetennelse).

Urinretensjon er ingen uvanlig tilstand og forekommer langt hyppigere hos menn enn kvinner. Den vanligste årsaken til urinretensjon hos menn er en 

 som klemmer rundt - og eventuelt stenger av - urinrøret. Ved tilbakevendende episoder er det bare en operasjon som kan føre til varig bedring av denne tilstanden. I noen tilfeller kan en urinveisinfeksjon forårsake en akutt og forbigående urinretensjon hos en person som i utgangspunktet har et trangt urinrør. I slike situasjoner vil urinrøret åpne seg igjen når infeksjonen er behandlet med antibiotika, men urinrøret vil være like trangt som før.

Urinretensjon

Når det oppstår full stans i urinstrømmen gjennom urinrøret, enten det dreier seg om en varig eller kortvarig tilstand, må blæren tømmes med et hjelpemiddel. Det gjøres i de fleste tilfeller ved å sette inn et kateter via urinrøret og opp til urinblæren. Det kan settes inn et engangskateter som fjernes etter at blæren er tømt, eller det kan settes inn et permanent kateter i påvente av kirurgisk behandling.

Kvinnens urinrør er tre til fire centimeter langt, og det går rett inn i blæren. Hos kvinner kan det være litt mer utfordrende å finne den ytre åpningen til urinrøret enn hos menn. For å gjøre prosedyren mindre ubehagelig brukes det gjerne lokal bedøvelse, både hos kvinner og hos menn. Hos menn er urinrøret 15-20 centimeter langt og S-formet. Ved innsetting av kateteret løftes penisen i retning magen, og den strekkes med et lett drag. Da blir det kun én bøy på urinrøret like før prostatakjertelen. Det må ikke brukes makt dersom kateteret møter motstand, for å unngå at urinrøret skades. 

Vanligvis er det et tynt, bøyelig gummi- eller silikonkateter som settes inn. Straks kateteret når inn til urinblæren, vil urinen begynne å renne ut gjennom kateteret. Om kateteret skal fjernes umiddelbart, eller blir liggende inne for kontinuerlig drenasje, avhenger av mengden urin i blæren og sannsynligheten for at urinretensjonen gjenoppstår. Den normale blærekapasiteten til en voksen person er cirka 400 ml. Hvis det blir stående mer urin enn det i urinblæren, kan legen vurdere å la kateteret bli liggende inne i en periode, slik at blæren kan trekke seg sammen til normal størrelse.

I de tilfeller hvor kateteret skal ligge inne i blæra, brukes det et permanent kateter. Det har en liten ballong som kan pumpes litt luft eller væske inn og som befinner seg ved tuppen av kateteret. Ballongen hindrer at kateteret glir ut av urinblæren.

I noen tilfeller når den oppsamlede urinen er tømt ut, vil du se at urinen er blodig eller lett rosa på farge. Dette er vanligvis av liten betydning, og urinen klarner som regel opp i løpet av kort tid. Lege og sykepleier vil følge med på dette.

Et langvarig inneliggende kateter innebærer økt risiko for infeksjon i nyrer og urinveier. I tillegg vil urinblæren skrumpe hvis kateteret hele tiden er åpent, slik at blæren ikke får fylt seg. Det kan innebære et problem den første tiden etter at kateteret er fjernet, før blærekapasiteten igjen økes. En enkel måte å unngå dette på, er å stenge av kateteret og kun åpne det en kort stund med noen timers intervall for å tømme blæren.

Rengjøring med mild såpe og vann rundt urinrørsåpningen i forbindelse med dusjing/bading er nok. Bruker av kateter bør tilse at drenasjen av urin skjer uhindret.

Urinrørskateter

Noen ganger er det ikke mulig å føre kateteret opp i urinblæren på grunn av en innsnevring i urinrøret. Da vil legen bruke en alternativ løsning. Kateteret kan da føres gjennom et lite snitt i huden ovenfor blygdbeinet, gjennom nedre bukvegg og direkte inn i blæren. Dette kalles den suprapubiske ruten. Kateteret vil sikre midlertidig drenasje av urinblæren inntil situasjonen lar seg håndtere via for eksempel en cystoskopisk prosedyre. Ulike blokkere kan brukes til å åpne urinrøret vidt nok til at et kateter kan føres opp urinrøret. En urolog (en kirurg med ekspertise på urinveisplager) kan gjøre en haste-

 og sette inn kateteret under synets ledelse.

Suprapubisk kateter

En annen grunn til innsetting av urinrørskateter er urinlekkasje. Av ulike grunner kan man miste kontrollen over lukkemusklene til urinblæren. Da lekker det urin. Både av hygieniske, sosiale og praktiske grunner kan det da være hensiktsmessig å bruke kateter.

Urinrørslekkasje

Dette er en form for selvkateterisering. I stedet for å gå med permanent kateter kan et engangskateter føres inn ved behov for å tømme blæren og tas ut igjen etter tømning. For noen er dette en hensiktsmessig behandling, men den krever opplæring i prosedyren for innsetting av kateteret. Et nytt kateter må settes inn flere ganger om dagen. Les mer om denne metoden 

Ren intermitterende kateterisering

Blærekateter

Schaeffer AJ. Placement and management of urinary bladder catheters. UpToDate, last updated Oct 29, 2014. 

Fakih MG, Watson SR, Greene MT, et al. Reducing inappropriate urinary catheter use: a statewide effort. Arch Intern Med 2012; 172:255. 

Prieto J, Murphy CL, Moore KN, Fader M. Intermittent catheterisation for long-term bladder management. Cochrane Database Syst Rev 2014; 9:CD006008. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=Am Fam Physician[ta]+AND+98[vol]+AND+496[page]

Serlin DC, Heidelbaugh JJ, Stoffel JT. Urinary Retention in Adults: Evaluation and Initial Management. Am Fam Physician. 2018;98(8):496-503. 

--&gt; http://www3.interscience.wiley.com/cochrane/mainSearch?mode=startsearch&amp;Query1=Washout policies in long‐term indwelling urinary catheterisation in adults&amp;zones1=article-title&amp;opt1=AND&amp;Query2=&amp;zones2=article-title&amp;opt2=AND&amp;Query3=&amp;zones3=author&amp;opt3=AND&amp;Query4=&amp;zones4=abstract&amp;opt4=AND&amp;Query5=&amp;zones5=keywords&amp;products=all&amp;unitstatus=none&amp;FromYear=&amp;ToYear=&amp;x=22&amp;y=13

Shepherd AJ, Mackay WG, Hagen S. Washout policies in long‐term indwelling urinary catheterisation in adults. Cochrane Database of Systematic Reviews 2017, Issue 3. Art. No.: CD004012. DOI: 10.1002/14651858.CD004012.pub5. Accessed 14 November 2022. 

--&gt; https://www.uptodate.com/contents/catheter-associated-urinary-tract-infection-in-adults?search=Catheter-associated%20urinary%20tract%20infections%20in%20adults&amp;source=search_result&amp;selectedTitle=1~73&amp;usage_type=default&amp;display_rank=1

Fekete T. Catheter-associated urinary tract infections in adults. UpToDate, last updated Jan 25, 2018. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=J Urol [ta]+AND+187[vol]+AND+1662[page]

Leuck AM, Wright D, Ellingson L, Kraemer L, Kuskowski MA, Johnson JR. Complications of Foley catheters - is infection the greatest risk?. J Urol 2012;187(5):1662-1666. 

Hooton TM, Bradley SF, Cardenas DD, et al. Diagnosis, prevention, and treatment of catheter-associated urinary tract infection in adults: 2009 International Clinical Practice Guidelines from the Infectious Diseases Society of America. Clin Infect Dis 2010; 50:625. 

Holroyd-Leduc JM, Sen S, Bertenthal D et al. The relationship of indwelling urinary catheters to death, length of hospital stay, functional decline, and nursing home admission in hospitalized older medical patients. J Am Geriatr Soc 2007; Feb55(2): 277. 