Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Les Rikshospitalets omtale av cochleaimplantasjon

Vil du vite mer

Cochleaimplantat

Behandling

Øre/nese/hals

NHI.no

Hørselsorganene består at det ytre øret, øregangen, ørebeinskjeden, sneglehuset (cochlea), hørselsnerven og hørselssenter i hjernen (se illustrasjon). En lyd (lydbølger) fanges opp av det ytre øret, og lydbølgene setter trommehinnen i bevegelse. På innsiden av trommehinnen (se illustrasjon) henger ørebeinet "hammeren" fast i trommehinnen. Bevegelsene i trommehinnen forplanter seg derfor videre via ørebeinskjeden - "hammeren", "ambolten" og "stigbøylen" - til sneglehuset. Inne i sneglehuset er det lymfevæske og en lang membran (basilarmembranen). Når lymfevæsken settes i bevegelser, vil deler av membranen begynne å svinge i takt med bevegelsene. Hver del av membranen reagerer på bestemte toner (lydfrekvenser), f.eks. høye toner og lave toner. Når enkeltområder på basilarmembranen settes i svingninger, utløses elektriske impulser som passerer gjennom hørselsnerven og inn til hjernen, der disse impulsene fører til at vi hører lyd.

Hva er cochlea?

Et cochleaimplantat er et lite, komplekst elektronisk apparat som kan bidra til at lyder kan oppleves av en person som er døv eller som har et betydelig hørselstap. Implantatet består av utvendig og en innvendig del. 

En lydprosessor som har en mikrofon som fanger opp lyd fra omgivelsene

En taleprosessor som fanger opp lydene fra mikrofonen, og som sorterer lydene på forskjellige frekvenser. Brukeren skal kunne høre lyder i frekvensområdet 125 til 8000 Hz

En transmitter og mottaker/stimulator som tar imot signalene fra taleprosessoren og omdanner dem til elektriske impulser som sendes inn til den innvendige delen via en ledning (elektrodestråle)

En elektrodestråle som er en gruppe elektroder som overfører hver sin frekvens fra stimulatoren

Elektrodestrålen er ført inn i sneglehuset og sender elektrodene til ulike områder på hørselsnerven

Elektrodene stimulerer hørselsnerven i hvert sitt frekvensområde. En mørk lyd vil gi elektrisk stimulering på elektroder lengst inne i sneglehuset, mens en lys lyd vil stimulere de ytterste elektrodene i sneglehuset

Den elektriske stimuleringen gir signal i hørselsnerven som ledes videre til hjernen, og signalene oppleves da som henholdsvis en mørk eller en lys lyd.

Elektrodene gir direkte elektrisk stimulering til hørselsnervefibrene for ulike frekvensområder. Hvis hørselnervefibrene er i orden, kan hjernen lese av og gjenkjenne lydmønsteret, men signalet blir litt grovere og mer unøyaktig enn ved normal hørsel, siden det er et begrenset antall frekvensområder. De som er opererte, får altså ikke normal hørsel. Det tar derfor noe tid for dem å venne seg til disse forenklede lydimpulsene.

Cochleaimplantat er en teknologisk nyvinning med kort historie, og den tekniske utviklingen har vært rivende.

Hva er cochleaimplantat?

Hvert år blir det født mellom 30 og 40 barn i Norge som hører så dårlig at de får tilbud om cochelaimplantat. I tillegg kommer eldre barn og voksne som kan ha nytte av et slikt hjelpemiddel. Det første barnet ble operert i 1988, og det nærmer seg nå 1000 barn som har fått operert inn cochleaimplantat.

En grundig utredning må til for å undersøke om cochleaimplantasjon kan gi den enkelte bedre muligheter til å oppfatte lyd og tale. For barn foregår denne utredningen ved Rikshositalet. Den innebærer en undersøkelse av øre-nese-hals-lege, ulike hørselstester, spesialpedagogisk vurdering, eventuelt CT og MR-undersøkelse for å avklare om det anatomisk er mulig å legge inn et cochleaimplantat og elektroder i sneglehuset og for å vurdere hørselsnerven. Utredningen tar normalt én dag og er noe ulik for små barn og eldre barn og voksne. Andre sykehus kan også foreta implantasjon av cocleaimplantat hos voksne.

Både barn som er født døve, og personer som er blitt døve, kan ha nytte av cochleaimplantat. Personer som har blitt døve, har etablert nødvendige nervebaner og hørselsenter i hjernen. Disse vil etter en operasjon raskt gjenvinne talespråket.

De som hører godt med cochleaimplantat, kan oppfatte alt av tale når det er stille, men alle vil streve med å oppfatte tale når det er bakgrunnsstøy.

Hvem kan ha nytte av cochleaimplantat?

Hjernen utvikler seg i de første leveårene. Det gjelder også utviklingen av hørselsenteret. Gjennom lydstimulering modnes nervebaner og de sentra i hjernen som kan tolke lydinntrykkene slik at vi opplever lyd. Etter en viss tid (6-7 år) slutter hjernen å utvikle seg på den måten.

Ved medfødt døvhet og innsetting av cochleaimplantat før 3-4 års alder blir barnet tunghørt, men det utvikler tale og taleoppfattelse forutsatt daglig god taletrening. Helst bør et cochleaimplantat opereres inn før 1 års alder. Dersom cochleaimplantat opereres inn etter sju år, får man ingen hørselsfunksjon annet enn evne til å skille mellom lyd og ikke-lyd.

Når bør et cochleaimplantat opereres inn?

Tidlig operasjon før fire år kombinert med daglig god talestimulering gir best språkutvikling hos barn med cochleaimplantat. Døvfødte barn får cochlea-implantat før 2 års alder. Døvfødte med implantat utvikler bedre språkfunksjon enn barn med høreapparat og tegnspråk. Over halvparten av barn med implantat gikk i vanlig (før)skole to år etter operasjonen.

Det anføres fra Rikshospitalet at opplæring i tegnspråk kan fortrenge aktiv bruk av den noe dårlige hørselsfunksjon man får med implantat og kan dermed forhindre modningen av hjernens hørselsenter. Barn bør derfor opereres tidlig, helst innen 1 års alder, og få lange daglige perioder med talestimulering og taletrening. Barn med god nytte av implantatet forventes raskt å utvikle et talespråk som er bedre enn tegnspråk, og de vil da foretrekke å bruke talespråk som "førstespråk". Hvis dette ikke skjer, bør barnet fortsette lenger med tegnspråk.

Det er stor uenighet om barn som får innsatt implantat, bør bli tospråklige - det vil si om de både skal lære seg talespråk og tegnspråk. Ulike eksperter synes her å stå mot hverandre. Noe av forklaringen kan være at omfanget av god forskning på dette området er mangelfullt, samt at det ikke finnes langtidsstudier siden etableringen av dette tilbudet er ganske ny.

Hva blir resultatet?

Lyd kan ikke oppfattes gjennom implantatet før den eksterne lydprosessoren er tilpasset og programmert. Lydpåsetting gjøres av audiofysiker 4 til 6 uker etter operasjonen, når operasjonssåret er grodd.

Den første lyden som høres, oppleves kaotisk og meningsløs. Tolking og opplevelse av lydinntrykkene krever trening og opplæring. Etter hvert vil den pasienten merke hvordan lydbildet endrer seg. Men hjernen krever tid for å lære seg å oppfatte de nye lydinntrykkene, så det kreves flere timers øving daglig over flere måneder før barnet/du får full effekt av implantatet. Barnet/du må også gå til jevnlige kontroller hos lydtekniker som justerer lyden.

Trening og læring i bruk av cochleaimplantat

Årlig får i underkant av 200 personer i Norge operert inn cochleaimplantat. Døve med døve barn har uttrykt bekymring for at operasjoner kan true den kulturelle identitet, tilhørighet og trivsel. Undersøkelser viser at så ikke er tilfelle. Selv om et cochleaimplantat er dyrt, viser kostnad-nytte-analyser at det er regningssvarende for samfunnet.

Rikshopsitalet har landsdekkende funksjon når det gjelder operasjon på barn under 18 år. Tilbud til voksne om operasjon av cochleaimplantat finnes ved flere av de største sykehusene i Norge.