Slitasjegikt i kjeveleddet hos unge

Symptomer på kjeveleddsartrose hos unge

• Munnen og kjeven er en forutsetning for mange av våre primære behov, og om det oppstår problemer her, kan det både få fysiske, psykiske og sosiale konsekvenser.
• De vanligste fysiske symptomene er: Kjeveleddslyder (vanligvis skraping), gapevansker, smerter i kjeveleddet (for eksempel ved gaping eller tygging). Skrapelyden er det som er mest karakteristisk for kjeveleddsartrose.
• Mange av symptomene er oftest sammenfallende med symptomer fra andre typer av kjeveleddsproblematikk, som for eksempel muskelsmerter (myalgia) og leddskive (menisk) problematikk (diskforskyvning).
• Det kan være vanskelig å vite hvilke symptomer som kommer fra artrosen, for pasientene har ofte muskulære smerter og leddskiveproblematikk i tillegg. Derfor kan pasientgruppen også ha smerter fra muskulatur, hodepine, låsninger av kjeven ved gaping, samt øresymptomer (type tinnitus).
• Noen pasienter er helt uten symptomer.

Slitasjegikt (artrose) er den mest vanlige leddsykdommen i den vestlige verden og kan oppstå på flere steder i kroppen. Hofte, kne og hånd er hyppigst affisert, men sykdommen kan også ramme kjeveleddet.

Generelt er slitasjegikt gjerne forbundet med høy alder, men kjeveleddsartrose forekommer overraskende ofte hos ungdom. Dette er en tilstand som ved røntgenundersøkelse ligner på artrose hos eldre mennesker, og kalles juvenil artrose.

-Artrose er en komplisert sykdom, og årsakene er delvis ukjente. Trolig er det flere ulike mekanismer som virker sammen ved utvikling av artrose. De siste ti årene er man blitt mer bevisst på at det er en lavgradig betennelsesprosess involvert, sier tannlege og doktorgradskandidat, Anna Karin Abrahamsson. I team med veilederne prof. Tore A. Larheim og postdoc. Linda Z. Arvidsson forsker Abrahamsson på kjeveleddsartrose ved Avdeling for kjeve og ansiktsradiologi ved Det odontologiske fakultetet, Universitetet i Oslo. Avdelingen har et veletablert fagmiljø for kjeveleddsdiagnostikk og Abrahamsson har unge pasienter med ansiktssmerter og funksjonsforstyrrelser i kjeven som spesialfelt.

Abrahamsson ønsker økt oppmerksomhet rundt tilstanden og bevissthet om at også unge kan rammes av artrose i kjeveleddet. Artrosen i kjeven oppstår når den beskyttende leddbrusken blir svekket og det underliggende beinet blir skadet og endrer form. Alle bestanddelene i leddet blir rammet, og pasienten kan få smerter og problemer med å bruke munnen og underkjeven på normal måte.

Hun forteller at symptomene på kjeveleddsartrose varierer fra person til person:

-Pasienten kan få problemer med å tygge og kan få store eller mindre smerter i leddet – som ligger foran øret, og som derfor kan oppfattas av pasientene som øresmerter. Det er ikke uvanlig at tilstanden gir skrapelyder når man beveger kjeven. Mange av symptomene er de samme som ved andre typer kjeveleddsproblematikk, for eksempel muskelsmerter og leddskiveforskyvning. Ofte forekommer kjeveleddsartrosen sammen med disse tilstandene, og pasientene kan derfor også oppleve hodepine, øresymptomer og vanskeligheter ved å gape, sier hun, og forteller at kneppelyd i kjeveleddet også er ganske vanlig blant unge, og skyldes som oftest leddskiveforskyvning. Dette er ikke tegn på artrose.

- Ungdommene som kommer med disse symptomene, er ofte frustrerte og lei seg. Noen har smerter som påvirker skolearbeid, konsentrasjon eller matinntak. Andre synes det er flaut å spise med venner når kjeven lager lyder, eller at de ikke klarer å kysse fordi kjeven "sitter fast". Det kan være en stor psykisk belastning, sier hun.

Behandling

Til tross for att artrose generelt har store konsekvenser for samfunnet, finnes det i dag ingen kurerende metoder. Formålet med all behandling er å lindre symptomer og hindre forverring av tilstanden. Unge kjeveledd behandles generelt etter samme prinsipp.

- Den viktigste behandlingen er å gi informasjon så pasienten får en økt forståelse for problemene sine. Man må også ta seg tid til å se på ungdommene som individer, og finne ut hvilke stressfaktorer som påvirker pasienten og som kan påvirke kjeven og de omliggende strukturene.

Abrahamsson mener de største risikofaktorene til kjeveleddsartrose og annen kjeveleddsproblematikk er overbelastning og immobilisering. Det er derfor viktig med avlastning for leddet, men samtidig må leddet ha en viss bevegelse slik at avfallsstoffer kan fjernes og ernæring kan tilføres via blodsirkulasjonen.

- Det er tøffe krav til denne aldersgruppa, og mange er utsatt for en konstant press både fra seg selv og andre. De fleste pasientene som jeg møter, presterer høyt og er ambisiøse, sier hun.

- Når man stresser mye, biter mange tennene sammen. Noen er ikke bevisst på dette, siden det også kan foregå mens man sover. Flere ungdommer har i tillegg uvaner som å bite i kinnene, bite på pennen eller bite seg i leppa. Disse uvanene er belastende for leddet, og de må brytes, sier Abrahamsson.

Hun forteller at det kan være vanskelig å avlaste kjeveleddet, så om natta kan det være aktuelt å bruke en bittskinne i perioder. Denne skinnen bør utformes hos tannlegen. Tannlegen vil også gi pasienten gapeøvelser. Dette er for å øke sirkulasjonen i området og for å bedre bevegeligheten. Hvis avlastning og bevegelse ikke gir resultater, kan det være aktuelt med videre behandling.

- En kur med betennelsesdempende medisin prøves ofte i fem til sju dager for å bryte den vonde sirkelen. Vi vil ikke at smertene skal bli kroniske, sier Abrahamsson. Artrocentese (leddskylling) eller injeksjoner i kjeveleddet med for eksempel kortison eller hyaluronsyre kan også bli aktuelt.

Abrahamsson forteller at kjeveleddet skiller seg fra andre ledd på flere måter, blant annet beholder leddet et særlig tilpasningsspotensiale gjennom hele livet som kanskje gir leddet en mulighet til å tilhele, særlig i ung alder.

- Det kompakte beinet som dekker leddflatene er ikke ferdig før man er vel 20 år. Dette kan gjøre benet mindre motstandsdyktig. På den andre siden er potensialet stort for at beinet kan leges hos de unge – dette har jeg sett eksempler på, sier hun.

Diagnostisering av kjeveleddsartrose hos barn og ungdom baseres på klinisk undersøkelse av kjeveledd- og tyggemuskulatur samt pasientens sykehistorie. Det er som regel tannleger som utfører denne undersøkelsen, og ofte får man tatt et røntgen oversiktsbilde av kjeven.

- Men undersøkelsen og oversiktsbildet gir et relativt usikkert resultat. Det kreves oftest avanserte radiologiske metoder for å fastsette diagnosen. I de fleste tilfellene prøver allmenntannlegen vanlig behandling i en kort periode. Om dette ikke hjelper eller symptomene er uttalte i startfasen, henvises pasienten til videre utredning og behandling, sier hun.

Betydningen av stress

To store røntgenstudier har undersøkt forekomsten av kjeveleddsartrose blant unge med ansiktssmerter og funksjonsforstyrrelser i kjeven. Den ene studien har sett på ungdom fra 10 til 18, den andre fra 10 til 19 år. Studiene inkluderte en gruppe med symptomer og en kontrollgruppe uten symptomer. Blant unge med symptomer var det mellom en tredjedel og en fjerdedel som hadde kjeveleddsartrose. I gruppen uten symptomer hadde en av ti tilsvarende diagnose.

Det finnes flere studier som har undersøkt forekomsten av ansiktssmerter og funksjonsforstyrrelser i kjeven hos barn og ungdommer. En undersøkelse fra Sverige viser at en til to elever i en klasse på 25 ungdommer har slike problemer. Jenter rammes hyppigere enn gutter.

- Henger utviklingen av kjeveleddsartrose sammen med mentalt stress hos de unge?

- Det finnes flere undersøkelser på ungdom som viser at psykososialt stress bidrar til ansiktssmerter og funksjonsforstyrrelser i kjeven. De fleste unge med kjeveleddsartrose har de samme kjevesymptomene, men jeg kjenner ikke til studier som har undersøkt stress og kjeveleddsartrose hos unge. Uansett, hvis pasienten har en stresset situasjon som påvirker tilstanden, vil det være viktig å få ryddet opp i den delen som har med stress å gjøre. Å få profesjonell hjelp til dette kan for noen være en god vei å gå, sier Abrahamsson.

Hun understreker at det finnes flere former for stress (fysisk, psykisk, sosialt, osv.) og mener at alle typene kan utløse sykdommer om de overskrider kroppens kapasitet.

- Det er alltid to sider: mengde stress kontra kapasitet og ressurser hos den enkelte. Det må legges til rette for å styrke kapasiteten, samtidig som stress må reduseres. Men dette er en fin aldersgruppe å jobbe med, de er lærevillige og de har et sterkt ønske om å bli friske og fungere som andre unge.

- Er det flere unge som er rammet av kjeveleddsartrose i dag enn tidligere?

- Enten er det mer av det, eller vi er flinkere til å diagnostisere og å sette mer fokus på tilstanden. Svenske studier viser at symptomer i kjeven har økt i den voksne befolkningen, men om kjeveleddsartrose hos unge er et moderne fenomen, er vanskelig å si. I forskningslitteraturen ble sykdommen rapportert allerede på 60-tallet, men det finnes ingen forskning om utbredelse, sier Abrahamsson.

-Når unge i starten av livet får sykdommer som vi tidligere har forbundet med voksne og eldre, er det viktig at vi er oppmerksomme på dette. Det vil være viktig å se hvordan det går med de unge som er rammet av kjeveleddsartrose over tid, avslutter hun