Hørselstap hos eldre (presbyakusis)

Det gradvise hørselstapet som kommer med årene (presbyakusis), er en vanlig tilstand. Vi regner med at ca. 1/3 av alle over 60 år og halvparten av dem over 80 år har en eller annen grad av hørselstap. Tall fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag viser imidlertid at spesielt menn i alderen 60-70 år har bedre hørsel enn menn i samme aldersgruppe for 20 år siden. Over tid vil "slitasje" på hørselen fra støy føre til skader på det indre øret (sneglehuset, cochlea).

Legene antar at arv og langvarig støybelastning er hovedårsakene til hørselstapet. Andre faktorer som ørevoks, kan også hindre ørene dine fra å fange opp lyder så godt som de kan.

Et hørselstap som skyldes skader på det indre øret, lar seg ikke forbedre. Men du behøver ikke leve i en verden uten lyd. Det finnes en lang rekke hørselsfremmende tiltak.

Animasjon om hørselstap

Symptomer

Symptomer og tegn på hørselstap består vanligvis i dempet, dunkel lyd og nedsatt kvalitet av tale og andre lyder. Du får økende problemer med å få fatt i og forstå hva som blir sagt, særlig dersom det er mye bakgrunnsstøy fra andre mennesker. Stadig oftere må du be folk snakke langsommere, tydeligere og høyere. Du må skru opp volumknappen på TV og radio. Uvilkårlig blir det til at du trekker deg unna samtaler med andre, og du mister kanskje lysten til å være sammen med andre.

Årsaker

Lyd oppstår når lydbølger treffer strukturene i det indre av øret ditt. Øret omgjør lydbølgene til vibrasjoner som igjen omgjøres til nervesignaler som hjernen oppfatter som lyd. Øret består av tre hoveddeler: ytterøret, mellomøret og det indre øret. Lydbølgene passerer gjennom ytterøret og forårsaker vibrasjoner i trommehinnen. Trommehinnen og tre små bein i mellomøret - hammeren, ambolten og stigbøylen - forsterker vibrasjonene etter som de forflytter seg til det indre øret. Der overføres vibrasjonene til væsken i cochlea, en sneglehus-formet struktur i det indre øret. Festet til nervecellene i cochlea er tusenvis av bittesmå hår som hjelper til å omsette lydvibrasjonene til elektriske signaler som overføres til hjernen. Vibrasjonene for ulike lyder påvirker disse små hårene forskjellig, slik at nervecellene sender varierte signaler til hjernen. Det gjør det mulig for deg å skille en lyd fra en annen.

Hos noen skyldes et hørselstap en gradvis økende ansamling av ørevoks i øregangen, slik at ørekanalen blokkeres og hindrer ledningen av lyd. Ørevoks er en av de vanligere årsakene til hørselstap blant personer i alle aldre. Men den hyppigste årsaken til hørselstap skyldes skade på cochlea. De små hårene i cochlea brekker eller blir bøyde, og nervecellene dør. Når nervecellene eller hårene er skadet eller mangler, så blir ikke elektriske signaler overført så effektivt til høresenteret i hjernen som før, og det resulterer i hørselstap. Høye toner blir vanskeligere å oppfatte. Det blir vanskeligere for deg å plukke opp ord mot en støyende bakgrunn.

Ørebetennelser, forandringer i ørets beinvev og svulster i ytterøret eller mellomøret kan også gi hørselstap, men er langt sjeldnere årsaker. En sprukken trommehinne kan også medføre nedsatt hørsel.

Risikofaktorer for hørselstap

Faktorer som kan skade eller føre til tap av hår- og nervecellene i det indre øret, inkluderer:

• Alder. Den normale slitasjen fra lyder over årene kan skade cellene i innerøret.
• Høye lyder. Støybelastning i yrke, for eksempel i bygningsbransjen eller ved fabrikkarbeid. Eller fritidssysler som medfører mye støy, for eksempel fra høy musikk, en motorsykkel, skytevåpen. Alle disse lydkildene kan bidra til skaden i det indre øret.
• Arv. Du kan være arvelig disponert for nedsatt hørsel med årene.
• Noen medisiner. Medikament som antibiotikumet gentamicin kan skade det indre øret. Dersom du tar svært høye doser med acetylsalisylat, kan du forbigående merke endringer i hørselen med øresus og hørselstap.
• Noen sykdommer. Tilstander med høy feber, som hjernehinnebetennelse, kan skade det indre øret.

Når bør du søke lege?

Ta kontakt med lege dersom du har problemer med å høre. Hørselen din kan være redusert hvis det er vanskeligere for deg å forstå alt som blir sagt i en samtale, særlig dersom det er bakgrunnsstøy, hvis lyden er dunkel eller hvis du konstaterer at du må skru opp lyden for å høre musikk, radio eller TV.

Diagnostikk

For å måle hørselen din og eventuelt konstatere omfanget av hørselstapet, er det nødvendig med hørselstest. I første omgang kan det være en såkalt hviskeprøve. Du blir bedt om å dekke det ene øret, og legen sjekker så om du hører ord som sies med forskjellig lydvolum. Testen gjentas med det andre øret.

Ved grundigere testing gjøres en såkalt audiometri. Du får da på deg øreklokker og hører lyder direkte til ett øre om gangen. Under audiometrien testes hørselen din på ulike frekvenser (fra høye til lave), og du blir bedt om å angi når du hører lyden. Hver tone gjentas med lavere lyd inntil man finner det nivået der hørselen forsvinner.

Behandling

Dersom hørselstapet skyldes en skade i ditt indre øre, kan et høreapparat være nyttig for å gjøre lydene sterkere og dermed lettere for deg å høre. Dersom hørselstapet skyldes ørevoks, vil legen eller sykepleier/ legesekretær fjerne voksen og bedre hørselen din. Ved alvorligere hørselstap er det mulig å operere inn et såkalt cochleaimplantat, men det er i første rekke et tilbud til svært tunghørte barn.

Fjerning av ørevoks. Dette er en vanlig årsak til hørselstap. Legen vil kunne fjerne ørevoks ved å løsne voksen, eventuelt skylle den ut eller suge den ut med et sug.

Høreapparat. En audiolog vil diskutere med deg fordeler og ulemper med ulike typer hørselsfremmende utstyr, anbefale og tilpasse utstyret til deg. Høreapparat kan ikke hjelpe alle med hørselstap, med det kan bedre hørselen til mange.
Komponentene i et høreapparat er en mikrofon som fanger opp lyden rundt deg. En forsterker gjør at lyden som forflytter seg innover i øret, blir høyere. Og et batteri sørger for strøm til apparatet. Den høyere lyden vil hjelpe til å stimulere nervecellene i cochlea slik at du kan høre bedre. Å bli vant til et høreapparat tar tid. Lyden du hører er forskjellig fra den du er vant til, fordi den er forsterket. Det kan være nødvendig for deg å prøve flere apparat for å finne ut hva som passer best for deg. Høreapparat leveres i ulike størrelser, former og utseende. Noen er festet bak øret ditt med et lite rør som avleverer forsterket lyd i øregangen. Andre sitter i ytterøret og tetter igjen øregangen.

Forebygging

Disse tiltakene kan begrense støyskadene på ørene dine:

• Beskytt ørene dine på arbeidsplassen. Spesialbygde øreklokker som ligner på øretelefoner kan beskytte ørene dine ved å dempe lyden ned til akseptable nivå. Øreplugger av plastikk eller gummi kan også beskytte effektivt ørene dine mot ødeleggende støy.
• Få testet hørselen din. Vurder om du bør få testet hørselen din regelmessig dersom du arbeider i støyende omgivelser. Regelmessig testing kan oppdage hørselstap tidlig. Når du vet at du har mistet noe hørsel, kan det være lettere å motivere seg for å gjennomføre støybeskyttende tiltak.
• Unngå fritidsaktiviteter som truer hørselen. Unngå altfor høy musikk og bruk hørselsvern hvis du opererer støyende maskiner eller driver med skyting.