Brennende munn-syndrom (BMS)

Hva er brennende munn-syndrom (BMS)?

Tilstanden har blitt forsøk satt i sammenheng med en rekke andre tilstander, men så langt har en ikke funnet noen sikker årsakssammenheng. En del forskning tyder på at BMS skyldes en forstyrrelse av den hjernenerven som forsyner munnhulen, nervus trigeminus (trillingnerven).

Tidligere trodde man at tilstanden skyldtes psykologiske tilstander som angst og depresjon fordi man ofte så dette hos de som var plaget med BMS. Det er dog vanskelig å avgjøre om det er smerten som fremkaller disse problemene, eller om det er den psykologiske tilstanden som gir smerten i munnen.

I noen tilfeller kan tilstanden skyldes mangel på enkelte sporstoffer og vitaminer (som sink og B-vitamin), soppinfeksjon eller endringer i spytt eller spyttproduksjonen. 

BMS er mer utbredt hos kvinner og hyppigst hos kvinner over 70 år. 

Symptomer

Tilstanden kjennetegnes ved smerter i munnhulen uten noen opplagt forklaring på smertene. Det er oftest tungespissen, fremre del av ganen og/eller innsiden av underleppen som er rammet. Akkurat hvor smertene sitter, varierer noe fra person til person. Smerten er lokalisert kun til munnhulen og ikke til ansiktshuden. Smerten blir ofte sammenlignet med tannpine i intensitet, og beskrives ofte som tilsvarende å brenne munnen på varm drikke. Andre måter tilstanden kan presentere seg på, er gjennom følelse av munntørrhet, ved endret smaksoppfatning (gjerne en bitter eller metallisk smak i munnen) eller nummenhet/prikking i munnhulen.

Hos mange blir smerten verre utover dagen, mens andre opplever smerten som konstant og vedvarende. Smerten kan være av en slik karakter at den reduserer livskvaliteten.

Alternative forklaringer

• Munntørrhet kan være framkalt av medisiner som blodtrykksmedisin, medisin mot depresjon eller andre psykiatriske lidelser. Det er heller ikke uvanlig at munntørrhet skyldes aldersforandringer, samt at det finnes sykdom som for eksempel Sjøgrens syndrom som også kjennetegnes av blant annet munntørrhet
• Sykdom i munnhulen slik som soppinfeksjon (candida), geografisk tunge eller lichen planus samt en rekke andre faktorer som diabetes og visse medisiner
• Tannproteser, tungepussing og andre mekaniske forstyrrelser kan irritere vevet i munnhulen, og av den grunn fremkalle smerte
• Allergi eller reaksjon på elementer i mat/drikke, på lukter eller annet kan også fremkalle ubehag i munnen
• "Brystbrann" eller GØRS, som oppgulping av magesyre også kalles, kan forårsake irritasjon i både spiserør og munnhule
• Enkelte medisiner, særlig i gruppen ACE-hemmere (en blodtrykksmedisin), kan gi brennende munn som bivirkning
• Enkelte uvaner, som for eksempel gnissing av tenner, kan gi muskelspenninger og irritasjon av vev i og nær munnhulen
• Enkelte hormonstyrte tilstander som lavt stoffskifte, diabetes (høyt blodsukker kan også gi forstyrrelser i vevet i munnhulen) og overgangsalder kan forstyrre sammensetningen av innholdet i spyttet ditt, og på den måten fremkalle ubehag i munnhulen
• Kjemisk forstyrrelse av munnhulen gjennom for stor bruk av munnskyllevann, sure drikker eller annet kan gi plager fra munnhulen

Diagnosen

Legen vil forsøke å kartlegge problemet gjennom å vurdere dine tidligere sykdommer og plager, få deg til å beskrive dine symptomer og dine vaner/uvaner i tilknytning til munnhulen, samt undersøke deg og se etter mulige forklaringer. Det kan også hende at legen din vil ta noen blodprøver eller vevsprøver for å se om dette kan gi en pekepinn om diagnosen. Ved BMS vil disse prøvene være normale.

Ofte vil henvisning til en eller flere spesialister være en naturlig del av utredningen.

Behandling

Vi vet lite om hvilken type behandling som har effekt mot BMS. Dette henger sammen med at vi vet lite om hva tilstanden skyldes. Nyere forskning viser at en tverrfaglig tilnærming til tilstanden har effekt hos de fleste.

Hvis legen finner en spesifikk årsak til smerten i munnen din, styres behandlingen av dette. Dersom ingen annen årsak blir avdekket, anbefales et individuelt behandlingsopplegg.

Den lille forskningen som er gjort, har vist at kognitiv terapi kan ha effekt på både kort og lengre sikt. Dette er en type samtaleterapi som brukes hyppig ved psykiatriske tilstander og kroniske smertetilstander. Man tror at kognitiv terapi kan forsterke effekten av annen behandling som forsøkes.

Av legemidler er det vist at liponsyre kan bedre symptomene. Dette er en organisk syre som er klassifisert som et legemiddel i Norge, men selges som et kosttilskudd i andre land.

En studie med klonazepam-krem har også vist korttidseffekt. Dette er et legemiddel mot epilepsi som også virker beroligende og avhengighetsskapende. I Norge selges det kun som tabletter, og det er ikke ønskelig i bruk grunnet sin avhengighetsskapende og sløvende effekt, i tillegg til konsekvenser for førerkort etc.

Trisykliske antidepressiva, som for eksempel amitriptylin (Sarotex^®), har dokumentert effekt mot andre kroniske smertetilstander, men har vært lite studert i forhold til BMS. Det samme gjelder den antiepileptiske medisinen Neurontin^®. Dette er medisiner du kan forsøke etter en individuell vurdering sammen med din lege.

Du kan forsøke å lindre plagene på egen hånd. Det kan være råd om å unngå ting som irriterer i munnhulen - for eksempel alkoholbasert munnskyllevann, kanel, mint og sigarettrøyk. Gebiss eller implantat i munnen, som lett lar seg fjerne, kan tas ut om natten. Noen kan ha effekt av å kutte ut tannkrem som inneholder natrium lauryl sulfat (som er såpe). Sukkerfri tyggegummi eller suging på isbiter kan også lindre plagene hos noen.

Å leve med BMS

BMS er en sjelden tilstand som vi fremdeles vet lite om. Vi vet at tilstanden har en negativ effekt på livskvalitet og hos mange også søvn. Men vi vet også at de fleste får det bedre med tverrfaglig og strukturert utredning/behandling/oppfølging.

Lidelsen oppfattes som en kronisk smertetilstand. Spontan tilbakegang av plagene er sjelden (inntreffer hos cirka tre prosent av de med plager), men flere kilder rapporterer likevel en bedring i symptomer hos de fleste over en fem til syv års periode.