Snorking: Behandling

Tiltak du kan gjøre selv

• Du oppfordres til eventuelt å gå ned i vekt siden overvekt både gir dårligere behandlingsresultat, samt bidrar til økt risiko for å utvikle hjerte- og karsykdom.
• De fleste snorker mindre når de ligger på siden. Du kan putte en gjenstand i nattskjorten som gjør det ubehagelig for deg å ligge på ryggen når du sover, og du vil snu deg på siden.
• Bruk av alkohol og sovemedisin forverrer ofte plagene.
• Røyking er en disponerende faktor, blant annet ved å gi økt tendens til nesetetthet.
• Sørg for tilstrekkelig søvn, snorking forverres når du sover tungt.
• En liten studie viste at tunge/gane-øvelser hjalp mot snorking. Eksempler på øvelser (20 repetisjoner):
  • Press tungen mot baksiden av fortennene oppe og la tungen gli bakover ganen.
  • Sug tungen fast i munntaket.
  • Press tungens underside ned i munngulvet mens tungespissen er nær baksiden av fortennene nede.

Bittskinne

Bittskinnen brukes om natten. Skinnen må tilpasses den enkelte ved at man tar avstøpning av overkjeve og underkjeve hos tannlege. Skinnen, som er i myk plast, sørger for å dra underkjeven og dermed tungen litt fram. Da holdes luftveiene mer åpne, slik at snorking, og dermed også søvnapne kan begrenses. Effekten er bra for mange, og behandlingen er enkel og rimelig å gjennomføre.

CPAP

Overtrykksbehandling med CPAP-maske forhindrer at de øvre luftveiene klapper sammen. Ved behandlingen unngår du at luftveiene blir trange, og snorkingen blir betydelig mindre. CPAP er førstevalg hos pasienter med obstruktivt søvnapné syndrom.

Inngrep i nesen

Det finnes en lang rekke tiltak dersom problemet er nesetetthet, og inngrepet rettes da mot den underliggende årsaken. Effekten synes best hos normalvektige pasienter med kroppsmasseindeks under 25.

Avstivning av den bløte gane

Kan utføres med radiobølgebehandling. Energien leveres via en nål som plasseres under slimhinnen i den bløte ganen. Behandlingen fører til arrdannelse og dermed et stivere vev i den bløte ganen og dermed nedsatt vibrasjon og snorking under søvn. I tillegg fjernes noe av det bløte ganevevet.

Den store fordelen med dette inngrepet er at det kan utføres poliklinisk i lokalbedøvelse, og det gir betydelig mindre postoperative smerter enn UPPP (se nedenfor). Inngrepet kan gjentas og utvides, og resultatet kan da bli bedre.

Implantat i ganen

Det eksperimenteres med nye inngrep, blant annet innsetting av tre implantater nær overgangen mellom den harde og den bløte gane. Implantatet blir liggende i muskelen i ganen, slik at den stives av, og vevet vibrerer mindre under søvn. Inngrepet gjøres i lokalbedøvelse, og det hele tar cirka ti minutter. Effekten synes bra, en studie viste at 80 prosent av pasientene og 71 prosent av sengepartnerne var fornøyde.

Uvulopalatoplastikk (UVPP) og uvulopalatofaryngoplastikk (UPPP)

Inngrepet kan være aktuelt ved uttalt snorking, men effekten er mer tvilsom ved søvnapné syndrom. Ved inngrepet fjernes drøvelen (uvula) samt den nederste, bakerste del av den bløte gane (UVPP) og oftest også mandlene (tonsillene) (UPPP). Dessuten fjernes en del av ganebuene, hvis de er store. Inngrepet utføres med laser eller elektrokniv (radiokniv). Målet med inngrepene er å avstive den bløte ganen.

Det postoperative forløpet de første ukene beskrives ofte som smertefullt. Ganen strammer seg på grunn av arrdannelser, og det blør en del. Pasienten må som regel sykemeldes i syv til ti dager. Med årene er det en avtagende effekt av inngrepene.