Informasjon

Grønn stær, glaukom

Grønn stær, glaukom, er en tilstand som ofte skyldes høyt trykk inne i øyet. På sikt kan tilstanden medføre innskrenkninger i synsfeltet og ubehandlet kan man ende opp med "tunnelsyn".

Hva er grønn stær?

Grønn stær, glaukom, er en sykdom der trykket inne i øyet i de fleste tilfeller er for høyt. Det høye trykket kan over tid skade fibrene i synsnerven, og når tilstrekkelig mange tråder er skadet, kan det oppstå blinde flekker i synsfeltet. Ubehandlet vil tilstanden etter hvert føre til blindhet. Tilstanden forekommer vanligvis på begge øyne, men den er ikke like langt fremskreden på de to øynene.

Glaukom forekommer også hos personer med normalt trykk i øyet (15-25 prosent), slik at høyt trykk alene er ikke hele forklaringen på at tilstanden oppstår. Motsatt regner man med at over 2/3 av dem med forhøyet trykk, ikke vil utvikle grønn stær.

Glaukom er en av de vanligste årsakene til blindhet i vårt land, særlig i høy alder. Vi regner med at 2-3 prosent av befolkningen over 40 år har glaukom, mens antatt forekomst blant de over 70 år er 15-20 prosent. I Storbritannia utgjør glaukom 8 prosent av alle nye tilfeller av blindhet. Utvikling til blindhet kan oftest forhindres ved tidlig påvisning og riktig behandling.

grønn stær
Animasjon av grønn stær

Årsak

9392_9822-2-768-ojet-i-tversnit.jpg

Årsaken til glaukom er ukjent. Den kan være knyttet til genetiske faktorer og stoffskifteprosesser (metabolske prosesser) i øyet som blant annet kan føre til økt motstand mot passasje av væske gjennom vevet i ytterkanten av det fremre kammeret (trabekelverket) der øyevæsken suges opp. Inne i fremre del av øyet finnes det en vannklar væske som kalles kammervann. Normalt er det likevekt mellom produksjon og avløp av kammervann, og trykket holder seg stabilt og normalt. Hvis avløpet i kammervinkelen tilstoppes, vil væsketrykket inne i øyet stige.

Glaukomatøs papille

Det er synsnervehodet (papillen) bakerst i øyet som er mest sårbar og følsom for forhøyet trykk. Denne følsomheten er forskjellig fra person til person. Hvilket trykk det enkelte øyet tåler, varierer mye, og man kan ikke angi ett normalt trykk som gjelder for alle. Hos vel 20 prosent oppstår skader på synsnerven uten at øyetrykket er for høyt.

En rekke andre faktorer kan øke risikoen for utvikling av glaukom. Eksempler på slike risikofaktorer er arvelig anlegg for glaukom, høy alder, kraftig nærsynthet, diabetes mellitus, øyeskader, betennelse på regnbuehinnen (iridocyklitt), langvarig kortisonbehandling eller blodtrykkssykdom.

Risikofaktorene må man ta med i betraktning både ved diagnose og behandling av sykdommen. Spesielt viktig er det å ta hensyn til arveligheten, ved at nære slektninger til glaukompasienter blir undersøkt.

Ulike typer glaukom

  • Kronisk glaukom er den vanligste typen glaukom og er den tilstanden som beskrives i dette dokumentet.
  • Akutt grønn stær oppstår når avløpet for kammervann plutselig lukkes. Trykket i øyet stiger raskt, og dette fører til smerter i øyet, hodepine og eventuelt kvalme og oppkast. Synet blir tåket, og man kan se regnbuefargede ringer. Denne tilstanden er sjelden og må behandles av øyelege som øyeblikkelig hjelp.
  • Medfødt glaukom er meget sjelden. Tilstanden må mistenkes hvis barnets øye øker i størrelse, blir grålig og gir tåreflod og ubehag når det utsettes for lys.
  • Sekundært glaukom oppstår når avløpssystemet for kammervannet svekkes av ulike årsaker, som f.eks. etter øyeskader, ved betennelser, svulster og blodpropp i øyet, samt ved bruk av visse medikamenter (særlig kortisonholdige øyedråper)

Symptomer

Tilstanden er lenge uten symptomer. Hovedsymptomet er tap av det perifere synsfeltet, men siden tilstanden utvikler seg langsomt tar det ofte lang tid før pasienten selv oppdager at synsfeltet er innskrenket. Kun ved ganske betydelige og sentrale utfall, det vil si når det foreligger "tunnelsyn", vil pasienten bli alarmert. Sentralsynet forblir lenge inntakt, og dette bidrar til sen legesøkning.

Diagnosen

De fleste tilfeller av glaukom oppdages tilfeldig ved rutinemessig øyeundersøkelse. Pasienten merker verken smerter eller annet ubehag ved kronisk glaukom. Det sentrale, skarpe synet som man blant annet trenger til å lese og se på TV, bevares oftest lengst. Først ved betydelig skade på synsnerven vil man merke de blinde områdene i synsfeltet, og da kan det noen ganger være vanskelig å bevare det synet som er tilbake.

Det foreligger ingen nasjonal konsensus for når man bør måle øyetrykket, gjøre tonometri, men i følgende situasjoner anbefales trykkmåling:

  • Ved uklare øyesymptomer
  • Voksne personer med høyt blodtrykk eller diabetes (én gang)
  • Personer over 70 år dersom trykket ikke er målt de siste 10 år
  • Nære slektninger av kjente glaukompasienter etter fylte 40 år
  • Ved uttalt nærsynthet
  • Ved høyt alkoholkonsum

Regelmessige trykkmålinger kan gjøres hos allmennlege, bedriftslege eller optiker. Det er sjelden nødvendig å begynne målinger før i 50-års alderen, og det er vanligvis ikke nødvendig med undersøkelse oftere enn hvert 3. til 5. år. Hvis det finnes mistanke om glaukom, blir man henvist til øyelege.

Øyelegen vil ved en fullstendig undersøkelse:

  • Måle øyetrykket (tonometri)
  • Bedømme synsnerven (oftalmoskopi)
  • Undersøke synsfeltet (perimetri)
  • Teste synsstyrken (visus)
  • Undersøke kammervinkelen (gonioskopi)

Det kan også være aktuelt å gjøre mer avanserte undersøkelser av øyelegen, som computer assistert synsfeltundersøkelse, laseroftalmoskopiscanning og målinger av netthinnens tykkelse. Ikke sjelden må pasienten kontrolleres flere ganger før en sikker diagnose kan stilles eller utelukkes.

Behandling

Behandlingen består i å senke øyetrykket til et nivå som synsnerven tåler. Dette kan gjøres på ulike måter: medikamentelt, med laser eller kirurgi.

Intensiteten i behandlingen bør individualiseres. Pasienter med store forandringer i papille og synsfelt bør behandles mer intenst enn dem med små forandringer. Ubehaget av behandlingen må vurderes opp mot gevinsten, særlig blant eldre mennesker må man spørre seg om nytten av en eventuell plagsom behandling.

Medikamentell behandling

Den medikamentelle behandlingen består av øyedråper og eventuelt tabletter. Øyedråpene kan enten senke produksjonen av kammervann eller bedre avløpet. Dråpene må tas regelmessige en til flere ganger i døgnet. Det kan være aktuelt å kombinere behandling med flere typer dråper, og enkelte ganger kan det være nødvendig å gi trykksenkende tabletter i tillegg. Det er svært viktig at dråpebehandlingen gjennomføres omhyggelig, selv om du ikke synes du ser dårlig, og selv om du ikke merker bedring av behandlingen.

Laserbehandling

Ved hjelp av laser kan øyelegen lage ørsmå porer i avløpssystemet slik at kammervannet lettere slipper ut, eller laserstrålende kan brukes til å ødelegge det vevet som produserer væske. Behandlingen er rask og smertefri. Vanligvis gis laserbehandling hvis øyedråpene ikke senker trykket tilstrekkelig, men laser kan også brukes som første behandling. Ofte kan man da slippe øyedråper, i hvert fall i noen år.

Kirurgi

Det er fullt mulig å operere for glaukom, men synet blir dessverre ikke bedre. Målet med operasjonen er å redde det synet som er igjen. Ved et inngrep under mikroskop lager man et kunstig avløp for kammervæsken under øyets bindehinne, og derved senkes øyetrykket. Med moderne metoder er alvorlige bivirkninger sjeldne ved en slik operasjon. Vanligvis forsøker man likevel dråper og laser først.

Oppfølging

Det er viktig å være klar over at behandlingen for glaukom som regel er livsvarig. Ingen form for behandling vil kunne gi bedre syn, og det kan være bivirkninger forbundet med all slags behandling. Det er nødvendig med regelmessige kontroller hos øyelege for å sikre at behandlingen er tilfredsstillende. Hva som er beste behandling, og hvor ofte kontrollene skal foregå, må avgjøres i hvert enkelt tilfelle.

Prognose

Ubehandlet gir glaukom store synsdefekter og innskrenket synsfelt. Sentralsynet forblir lenge inntakt og bidrar til sen legesøkning. Kunnskapen er begrenset når det gjelder å identifisere hvilke pasienter som har økt risiko for glaukom ved et forhøyet trykk. Funn av synsfeltutfall ved første undersøkelse innebærer økt sannsynlighet for rask progresjon. God kontroll av trykket forsinker skader på papillen og synsfeltet.

Vil du vite mer?