Aldersrelatert makuladegenerasjon

Hva er aldersrelatert makuladegenerasjon?

Aldersrelatert makuladegenerasjon (AMD) er en øyesykdom der cellene i den sentrale delen av netthinnen (makula) gradvis skades og brytes ned. Dette området er ansvarlig for skarpsynet, som vi blant annet bruker når vi leser og gjenkjenner ansikter.

Makuladegenerasjon er den hyppigste årsaken til blindhet eller alvorlig synssvekkelse i den vestlige verden. Dersom sykdommen får gå sin gang, mister man skarpsynet, men beholder vanligvis sidesyn.

Forekomsten av aldersrelatert makuladegenerasjon øker betydelig med alderen og varierer med sykdomsstadium og diagnostiske kriterier.

Årsaker og risikofaktorer

Sykdommen ser ut til å skyldes et samspill mellom aldring, genetiske faktorer og livsstil. Alder er den viktigste risikofaktoren, og forekomsten er noe høyere hos kvinner enn menn. Arvelig disposisjon har betydning, og risikoen øker dersom nære familiemedlemmer har tilstanden. Røyking øker risikoen for å utvikle aldersrelatert makuladegenerasjon med 3 til 4 ganger. Andre disponerende faktorer inkluderer høyt blodtrykk, høyt kolesterol, hjerte- og karsykdom og overvekt.

To typer makuladegenerasjon

Sykdommen deles inn i to hovedtyper:

• Tørr AMD: Denne tilstanden utvikler seg langsomt og fører til gradvis synstap over år. Tilstanden skyldes nedbrytning og tap av funksjon i netthinnens pigmentceller og lysfølsomme celler (fotoreseptorer), noe som gir et gradvis tap av skarpsynet.
• Våt AMD: Anses som en alvorlig komplikasjon til tørr AMD, der patologiske blodårer vokser inn fra årehinnen under netthinnen (choroidal neovaskularisering). Disse blodkarene lekker væske og blør, noe som kan gi et synstap som progredierer i løpet av dager til uker. Rask behandling er viktig for å begrense synstap. Cirka 10 prosent av de med tørr type får etter hvert våt AMD.

Symptomer

Ved tørr AMD utvikles synsforandringene vanligvis gradvis over måneder til år. Farge- og kontrastsynet kan svekkes, og etter hvert kan det bli vanskeligere å lese og se detaljer. I senere stadier kan det oppstå tap av sentralsynet. Sidesynet bevares vanligvis.

Ved våt AMD kan synet forverres raskt, i løpet av dager til uker. Typiske symptomer er synsforvrengning, for eksempel at rette linjer oppfattes som bølgete, og redusert sentralsyn. Personer med tørr AMD bør raskt kontakte lege dersom slike symptomer oppstår.

Diagnostikk

Sykehistorien gir mistanke om tilstanden. Mistanke om makuladegenerasjon krever undersøkelse hos øyelege. En kombinasjon av synstester og undersøkelse av netthinnen vil som regel raskt kunne gi en sikker diagnose. Optisk koherenstomografi (OCT) er den viktigste bildediagnostiske undersøkelsen ved makuladegenerasjon. Undersøkelsen gir detaljerte tverrsnittsbilder av netthinnen. OCT brukes både ved diagnostikk og oppfølging av sykdomsutvikling og behandlingsrespons. Fluoresceinangiografi (kontrastundersøkelse) kan være aktuelt ved behov for ytterligere diagnostisk avklaring.

Behandling

Det finnes ingen effektiv behandling av tørr AMD. De viktigste rådene er røykeslutt, regelmessig fysisk aktivitet og et sundt kosthold (se Helsedirektoratets kostholdsråd ). Ved synsnedsettelse kan optiske hjelpemidler og andre tiltak for svaksynte være aktuelle.

Enkelte pasienter med tørr AMD utvikler som tidligere nevnt våt AMD. Siden våt AMD kan føre til raskt synstap anbefales alle med tørr AMD regelmessige kontroller for å oppdage dette. Pasienter kan selv få mistanke om en slik utvikling ved å bruke Amslers test regelmessig hjemme. Nyoppstått synsforverring eller synsforvrengning, krever rask vurdering hos lege, da dette kan være tegn på utvikling av våt AMD.

Ved våt AMD finnes det behandling. Det har vist seg at innsprøytning av et medikament i øyets glasslegeme (intravitrealt) kan bremse veksten av blodkar. Dette kan bremse sykdomsutviklingen og stabilisere synet, og også til en viss grad føre til at noe tapt syn kan gjenvinnes. Behandlingen krever gjentatte innsprøytninger. Innledningsvis er standard injeksjonsintervall hver 4. uke frem til væsken har tørket opp, deretter økes intervallet mellom injeksjoner. Medikamentene som er tilgjengelig i Norge har virkestoffene bevacizumab, ranibizumab, aflibercept og faricimab. Tidlig oppstart av behandling er avgjørende for å oppnå god behandlingseffekt og stabilisere eller forbedre synet. Selv om den våte komplikasjonen tørker opp, vil den tørre degenerasjonen gå sin sakte gang.

Prognose

Tilstanden angriper en liten del av netthinnen der det såkalte sentralsynet, eller skarpsynet, oppfattes. Sidesynet vil vanligvis være bevart. Dette fører med andre ord ikke til komplett blindhet. Orienteringssyn og gangsyn opprettholdes, men evnen til å lese, kjøre bil og lignende kan gå tapt når sykdommen utvikler seg.

Det er ikke mulig på forhånd å si hvor raskt sykdommen vil utvikle seg. 

Ved nedsatt syn kan synshjelpemidler være aktuelle. NAV kan dekke utgifter til slike hjelpemidler dersom vilkårene er oppfylt. Norges Blindeforbund tilbyr informasjon, rådgivning og støtte til personer med synsnedsettelse.