Alkoholforgiftning

Hva menes med alkoholforgiftning?

Det er en akutt forgiftning forårsaket av alkohol (etanol) som gir forbigående mental forstyrrelse og nedsatt muskulær kontroll (koordinasjon).

Alkoholforgiftning foreligger når mengden alkohol som en person drikker, overskrider personens toleranse for alkohol og medfører mentale og fysiske forandringer. Man skiller mellom mild, middels, betydelig og alvorlig grad av alkoholforgiftning.

• Mild alkoholpåvirkning
  • Lukt av alkohol, lett atferdsforstyrrelse med påvirket funksjons- og reaksjonsnivå, eller lett koordinasjonsforstyrrelse
• Middels alkoholpåvirkning
  • Lukt av alkohol, moderat atferdsforstyrrelse med påvirket funksjons- og reaksjonsnivå, eller moderat koordinasjonsbesvær
• Betydelig alkoholpåvirkning
  • Betydelig atferdsforstyrrelse med påvirket funksjons- og reaksjonsnivå, betydelig koordinasjonsbesvær og nedsatt samarbeidsevne
• Alvorlig alkoholpåvirkning
  • Sterkt nedsatt funksjons- og reaksjonsnivå, alvorlig koordinasjonsbesvær og manglende samarbeidsevne

De fleste eliminerer etanol fra blodet med en hastighet på rundt 0,15-0,20 promille pr. time, mens alkoholavhengige kan forbrenne alkohol med en hastighet på nesten det dobbelte.

Forekomst

I 2014 var det 4151 innleggelser i sykehus i Norge som skyldtes alkoholforgiftning: 2631 menn og 1520 kvinner. Tre av fire alkoholikere er menn. 60 prosent av alkoholikere er i alderen 25 - 44 år.

I USA regner man med at omtrent en av hundre i befolkningen har et alkoholproblem. Tre prosent av alle sykehusinnleggelser skyldes alkohol. Av disse utgjør abstinenstilstander 68 prosent, mens leversykdom står for 16 prosent av disse innleggelsene.

Hva skjer i kroppen?

Alkohol har en hemmende effekt på visse deler av hjernen. Med økende alkoholinntak vil stadig flere funksjoner bli unormale og i følgende rekkefølge:

1. Tap av normal sosial omgangsform
2. Hukommelsestap
3. Forvirring
4. Desorientering
5. Nedsatt koordinasjon av bevegelser
6. Økende bevisstløshet
7. Koma
8. Død - slutter å puste

Alkoholabstinens

Personer som har et kronisk og langvarig alkoholmisbruk, kan også utvikle forgiftningssymptomer ved brå stans i alkoholinntaket, det vi kaller abstinens. Også dette er en tilstand som kan inndeles i flere stadier. Grensene mellom fasene er glidende, og alle symptomer behøver ikke forekomme:

• Mild
  • Uro, angst, nedstemthet, søvnløshet
• Moderat
  • Kommer etter 24-36 timer. Mer uttalte psykiske symptomer og kroppslige symptomer som skjelving, svetting, hodepine, kvalme, hurtig puls, rask pust, høyt blodtrykk
• Alvorlig
  • Betydelig uro, forbigående hallusinasjoner eller illusjoner. Uttalt hyperaktivitet med kraftig skjelving, kvalme og oppkast. Allmenntilstanden er tydelig svekket
• Komplisert
  • Innbefatter delirium tremens eller kroppslige komplikasjoner som generelle kramper, høy temperatur, eller alvorlig forhøyet puls og høyt blodtrykk. Bare fem prosent av pasienter med alkoholabstinens ender opp med delirium tremens.

Kroppens opptak og nedbrytning av alkohol

Alkoholopptak

Omtrent en femtedel av alkoholen tas opp i (absorberes) blodstrømmen direkte fra magesekken og fire femtedeler fra tynntarmen. Det betyr at jo lengre alkoholen befinner seg i magesekken, jo langsommere blir den absorbert, og jo lavere vil toppverdien av alkoholkonsentrasjonen i blodet bli. Dette forklarer hvorfor det å spise mens man drikker alkohol, er med og forhindrer at man blir "pære full".

Fordeling av alkohol i kroppen

Etanol er lett oppløselig i vann, men oppløses mye dårligere i fett. Alkoholen strømmer derfor ut i vev som er rikt på vann (som i muskulaturen) i stedet for ut i fettvevet. To personer som veier det samme, men der den ene er kort og fet og den andre er høy og tynn, vil reagere ulikt på mengden tilført alkohol. Siden den fete har relativt sett mindre muskulatur enn den tynne, vil det medføre at alkoholkonsentrasjonen i blodet blir høyere hos den fete. Med andre ord har fete mennesker lettere for å bli "fulle" av alkohol enn tynne eller muskuløse.

Kvinner har gjennomsnittlig mere fett i kroppen enn menn. Av samme grunn som ovenfor vil en kvinne få høyere alkoholkonsentrasjon i blodet enn en mann med samme vekt, dersom de drikker like store mengder alkohol.

Nedbrytning av alkohol

Leveren står for nitti prosent av nedbrytningen av alkohol, fem prosent skilles ut gjennom lungene og fem prosent i urinen. En gjennomsnittsperson forbrenner omtrent en standarddrink (4 cl brennevin, ett glass vin, en liten flaske øl - tilsvarer cirka 10 g alkohol) per time. Stordrikkere har en mer aktiv lever og kan klare å forbrenne opptil tre drinker per time. Personer med leversykdom vil ikke klare å forbrenne så mye som en drink per time, og de vil derfor bli "fulle" etter å ha drukket små mengder alkohol.

Tegn på alkoholforgiftning

Virkningen av alkohol varierer betydelig fra person til person. Mange faktorer spiller inn, som tidligere erfaring med alkohol, samtidig bruk av medisiner, sykdom, kroppstype, mengde alkohol inntatt. Særlig hos alkoholavhengige kan en slik tilstand kompliseres med delir.

Vurder følgende

• Personens bevissthetstilstand - lar vedkommende seg vekke? Puster han godt nok? Har han/hun tisset seg ut?
• Hvor mye alkohol har pasienten fått i seg?
• Tid siden inntaket? Hvor lenge har vedkommende drukket (timer, dager, uker?)
• Har pasienten et langvarig, kronisk alkoholproblem? Alkoholikavhengig?
• Inntak av andre narkotiske stoffer eller tabletter?
• Har pasienten hatt kramper knyttet til alkoholinntaket, i så fall - hvor lenge varte de?
• Har pasienten vært utsatt for (hode)skade?

Tegn på utvikling av delir?

• Ser pasienten syner eller hører han/hun stemmer?
• Skjelver pasienten på hendene?
• Har pasienten hatt kramper?
• Har pasienten hatt delir tidligere?

Behandling i hjemmet

De fleste fulle personer kan håndteres hjemme, men gjør følgende:

• Fjern personen fra alkohol, få bort brennevinet.
• Sørg for at personen er trygg mot å skade seg selv eller andre. Dvs. unngå fall, kontakt med farlige maskiner eller kjøretøy.
• Finn ut om det bare er alkohol som er blitt inntatt.
• Forsikre deg om at personen er lett å vekke når du snakker til han/henne eller rister lett i han/henne.
• Vurder om tilstanden kan skyldes en underliggende sykdom eller skade. Se særlig etter tegn på hodeskade.
• Noen må passe på vedkommende slik at man er sikker på at tilstanden bedrer seg, eller at medisinsk hjelp kan skaffes om nødvendig. Hvis ingen kan påta seg den oppgaven, bør man ta kontakt med legevakt.
• Ingen medikamenter påskynder det å bli edru. Kaffe eller kald dusj har bare en meget forbigående effekt.

Når bør den berusede innlegges sykehus?

Hvis betingelsene for behandling i hjemmet ikke er oppfylte, eller hvis man er usikker på om tilstanden er alvorlig, bør legevakt kontaktes. Det samme gjelder ved tegn på delirium tremens.

Behandling i sykehus

Ved ankomst vil den berusede bli undersøkt av lege, og det vil blant annet bli tatt blodprøver til bestemmelse av promillenivået. Det vil også være aktuelt å måle blodtrykk, temperatur, sjekke pust og puls, sjekke blodsukker, elektrolytter, nyrefunksjon, leverfunksjon, ta EKG. Legen vil særlig vurdere bevissthetsnivå, se etter tegn til hodeskade og bedømme holdepunkter for underliggende sykdom eller påvirkning fra legemidler eller narkotika.

Ingen spesifikk behandling kan redusere virkningen av alkoholforgiftningen. Man må vente til pasienten blir edru av seg selv. Pasienten blir observert, og det vil som regel bli innlagt intravenøst drypp. I alvorlige tilfeller blir pasienten intubert (en plasttube føres ned i luftrøret) og koblet til pustemaskin (respirator) fordi store alkoholmengder svekker pustefunksjonen. Intubasjon bidrar samtidig til å forhindre at pasienten blir kvalt i sitt eget spy dersom han/hun kaster opp.

Oppfølging

En alkoholforgiftning er et signal om at vedkommende sannsynligvis har et alvorlig alkoholproblem. Derfor er det viktig at vedkommende, når han eller hun er blitt edru, får snakke med en fagperson om behovet for videre oppfølging og behandling av et eventuelt kronisk alkoholproblem.

Prognose

I de aller fleste tilfeller går tilstanden over av seg selv, men at dette også er en potensielt dødelig situasjon, viser det faktum at ganske mange mennesker dør av akutt alkoholforgiftning i Norge. I 2016 var det 336 dødsfall som direkte skyldtes alkohol i Norge.

Vil du vite mer?

• Delir
• Fakta om rusmidler - Oslo universitetssykehus
• Alkoholforgiftning - for helsepersonell