Informasjon

Symptomer og tegn ved panikkangst

Symptomer på panikkangst er en plutselig følelse av intens frykt, som kommer sammen med plager som hjertebank, svimmelhet, skjelving, svetting, pustevansker, nummenhet, uvirkelighetsfølelse og kvalme.

Panikklidelse

Et panikkanfall er en plutselig følelse av intens frykt, og mange føler det som om de skal dø. Andre blir vettskremte og tror de har fått et hjerteatakk eller et krampeanfall. Typisk for panikklidelse er at anfallene kommer igjen og igjen, og det utvikles en økende og vedvarende bekymring for nye anfall.

Panikkanfall kan komme helt ut av det blå, eller når du føler deg engstelig i en situasjon eller hver gang du opplever en bestemt situasjon, for eksempel det å snakke i en forsamling.

Du vil vanligvis ha flere symptomer under et panikkanfall. Men du behøver ikke å få alle symptomene ved hvert anfall. Og symptomene kan skifte fra et anfall til det neste. Symptomene ved et panikkanfall er lik dem som du føler i en skremmende situasjon. Hos noen mennesker utløses symptomene av dyp og voldsom pusting kalt hyperventilasjon.

Anfallsstart

Panikkanfall kommer vanligvis raskt. Symptomene er gjerne på sitt verste etter omtrent 10 minutter. Anfallene varer som oftest bare noen få minutter, men det føles mye lengre. Mange mennesker som har et panikkanfall, havner på sykehus fordi man tror det kan være et hjerteanfall, et astmaanfall eller en annen alvorlig sykdom. Mennesker som ikke får diagnostisert tilstanden, ender opp igjen og igjen på sykehuset eller på legevakten.

Diagnosen

Ofte er sykehistorien så typisk at legen kan stille diagnosen uten å ta andre tester. Men noen ganger tar legen blodprøver, kontrollerer hjertet ditt, tar EKG. Dette er prøver legen tar for å utelukke andre sykdommer. Legen vil spørre deg om du er bekymret for å få nye anfall, fordi dette er et av hovedtrekkene ved tilstanden. Dersom legen ikke finner noe annet galt med deg, er det svært sannsynlig at du har panikklidelse.

Om du ikke får behandling for panikklidelse, kan tilstanden din bli verre. Det blir stadig vanskeligere for deg å gjøre hverdagslige ting som å handle. Du kan utvikle agorafobi - en tilstand der du er redd for bestemte situasjoner og som du prøver å unngå.

Tilstanden kan for mange pasienter være nærmest invalidiserende, med hyppige sykefravær og stadige innleggelser eller nye undersøkelser.

Symptomer ved panikkanfall

Her er eksempler på symptomer du kan få under et panikkanfall:

Hjertebank. Hjertet slår veldig fort og hardt. Eller du merker at hjertet hopper over et hjerteslag. Fordi hjernen din tror det er en farlig situasjon, slår hjertet hurtigere og sterkere for å sende mer blod ut til musklene dine. Det gjør musklene klare til aksjon, for å løse den farlige situasjonen, f.eks. å løpe vekk eller sloss.

Svimmelhet. Du føler deg svimmel fordi noe av blodet som vanligvis går til hjernen, er sendt til musklene for å gjøre dem klar til aksjon.

Brystsmerter. Når du puster dypt og hurtig (hyperventilerer), vil musklene i brystveggen din bli slitne og ømme. Dette gjør at brystet føles trangt og smertefullt.

Skjelving. Dette er kroppens måte å varme opp kroppen på. Det skjer fordi mindre blod kommer til deler av kroppen, som f.eks. hendene, føttene og huden. Og det gjør dem kalde.

Svetting. Kroppen svetter for å kjøle seg ned. Det er en annen måte å gjøre seg rede til en kraftanstrengelse på, f.eks. å slåss eller løpe vekk.

Pustevansker. Du føler at du ikke for nok luft. Du begynner å puste hurtigere for å få mer oksygen over i blodet. Oksygen er drivstoff for musklene dine, drifstoff gjør deg i stand til å stikke av eller sloss mot trusselen som du føler kommer. Du føler det er vanskelig å puste og du gisper etter luft.

Prikking og nummenhet. Kan kjennes i deler av kroppen. Ettersom kroppen gjør seg klar for innsats, sendes blodet til musklene, særlig i bena. Det betyr at mindre blod flyter til andre deler av kroppen, særlig føttene og hendene. Og dette gjør at de føles nummene og det prikker i huden.

Kvelningsfornemmelse. Du er tørr i munnen og føler det som du har en klump i halsen. Kroppen demper aktiviteten i fordøyelseskanalen slik at musklene kan få mer energi. Det fører til redusert spyttproduksjon slik at du blir tørr i munnen, får kvelningsfornemmelse eller føler det som du har en klump i halsen.

Kvalme eller mageplager. Kroppen sparer på energien ved å dempe aktiviteten i fordøyelseskanalen. Det betyr at mer energi kan gå til musklene slik at de er klare til å brukes. Fordi mageaktiviteten er nedsatt, vil mat bli i magesekken lengre og det gjør deg kvalm.

Frysninger eller hetetokter. Avhengig av situasjonen kan du føle deg varm eller kald, eller først det ene og så det andre. Når mere blod kommer over i musklene, vil mindre gå til overflaten av huden din. Det gjør at du føler deg kald. Eller blodårene åpner seg mere og flytter blod mot overflaten av huden for å kjøle ned kroppen. Da kan du føle deg varm.

Uvirkelighetsfølelse. Du opplever det som om ting rundt deg er uvirkelige eller at du ser på deg selv fra distanse. Det hender når mindre blod kommer til hjernen, siden mere blod er sendt til musklene.

Frykt for visse situasjoner eller steder (agorafobi). Om du har hatt flere panikkanfall, begynner du å unngå steder og situasjoner der anfallene har kommet. Du unngår også gjerne steder der det kan være forsmedelig å få et anfall. Du slutter å gå på butikken eller andre steder hvor du vet det er masse folk. Denne tilstanden kalles agorafobi. Mennesker med agorafobi føler at de ikke kan forlate hjemlige og trygge omgivelser, de blir værende hjemme.

Vil du vite mer?