Trinn 1 i behandlingsopplegget

Les nøye gjennom det følgende, tema for tema. Stopp opp etter hvert tema og tenk gjennom hvordan temaet angår dine angstplager.

Sosial angst er normalt. Det er ikke noe mystisk med sosial angst. Alle har vi litt eller mye av det. Hensikten med normal sosial angst er å hjelpe oss til å regulere vår atferd overfor fremmede. Dette er i utgangspunktet et svært nyttig instinkt.

Vi vil ikke skille oss ut. Å oppføre seg slik at en blir latterliggjort eller utstøtt av flokken kan gi sterk angst. Mennesket har alltid vært et flokkdyr, og vi er instinktivt svært avhengig av flokken. Å havne utenfor flokken – miste kontakt med de andre - kan oppleves som livsfarlig. Slik var det da instinktene våre ble etablert for 100 000 år siden, og slik oppleves de også i dag. Den umiddelbare faren med å havne utenfor flokken er ikke livstruende i like stor grad som før, men det er fortsatt noe de fleste forsøker å unngå. Å eksponere sin usikkerhet/sårbarhet ovenfor flokken kan også utøse en stor fareopplevelse for mange.

Hvorfor utløses slik angst? Hos noen utløses slik angst lettere og sterkere enn hos andre. Årsaken kan være:

• Medfødt temperament
• Mye utrygghet, sviktende foreldre eller skremmende opplevelser av sosial karakter i eller utenfor familien i oppveksten
• Liten eller svært varierende forståelse, støtte og beskyttelse av voksne ved opplevelse av ytre trusler

Kroppslige reaksjoner på angst. Utløsning av sosial angst (og alle andre angstformer) skjer ved at kroppen frigir angsthormoner som adrenalin og kortisol. Dette medfører at vi aktiverer kroppens naturlige forsvarsystem mot farer – kroppen forberedes på flukt eller kamp («fight og flight»). Dette må skje raskt. Prosessene skjer derfor automatisk, uten vår kontroll. Fare-aktivering av kroppen forbereder oss ved å gi rask puls, høyt blodtrykk, raskere og dypere pust, muskelspenninger og svette, og – om vi er redde – får den oss til å senke blikket.

Redsel for angsten. Disse ekle reaksjonene er du redd for å få - og redd for at andre skal oppdage at du har. Du har blitt redd for angsten.

Neglisjer kroppens signaler! Dine forsøk på å redusere angsten har vel vært ganske mislykket så langt? Nå skal du prøve en annen strategi - du skal gjøre det motsatte av det kroppen sier! Du skal vise den at kroppen tar feil: at situasjonen ikke er på langt nær så farlig som den tror.

Når vi er aktivert av kroppens instinkter, får kroppen oss til å tenke fort, snevert og primitivt fordi kroppen prioriterer å komme seg raskt unna faren.

Kroppens naturlige reaksjoner oppleves som ekstra ubehagelige og skremmende dersom de er uberettiget. Kommer en bjørn halsende forstår man fryktreaksjonen, og kan dele den med mange. Om man reagerer på samme måte i situasjoner som andre ikke opplever som skremmende er reaksjonen vanskeligere å forstå, både for deg og de rundt deg. Denne manglende forståelsen gjør også at opplevelsene ofte blir forsøkt skjult, og man blir engstelig også for å havne i situasjoner som oppleves som pinlige.

Som sagt, bruk tid og tenk gjennom hvordan dette vedrører dine angstplager.