Hopp til innhold
NHI.no
Annonse

Depresjon hos eldre: Diagnostikk

Innhold i artikkelen

Diagnosen baseres på sykehistorien og funn ved legeundersøkelsen. Ofte brukes standardiserte tester, det vil si spørreskjema.

Alvorlig depresjon

Fem av følgende symptomer må være tilstede:

  • Nedsatt stemningsleie
  • Redusert interesse
  • Tap av glede over alle eller nesten alle aktiviteter
  • Vekttap eller vektøkning
  • Søvnforstyrrelse eller hypersomni
  • Psykomotorisk oppkavet eller hemmet
  • Slapphet
  • Følelse av verdiløshet eller ubegrunnet skyldfølelse
  • Nedsatt evne til å konsentrere seg
  • Tilbakevendende tanker om død og selvmord
Annonse

Minst ett av disse symptomene må være nedsatt stemningsleie, reduserte interesser eller glede. Tilstanden bør ha vart i minst to uker, føre til ubehag og nedsatt funksjon, og skal ikke være en direkte konsekvens av stoffbruk, en medisinsk tilstand eller sorg.

Lettere depresjon

Minst to, men færre enn fem av symptomene på alvorlig depresjon må være tilstede. Tilstanden bør ha vart i minst to uker, føre til ubehag og nedsatt funksjon, og skal ikke være en direkte konsekvens av stoffbruk, en medisinsk tilstand eller sorg. Diagnosen kan bare stilles hos personer uten tidligere alvorlig depresjon eller sinnsforvirring.

Atypiske depresjoner

Hos eldre ses oftere atypiske depresjoner enn hos yngre.

  • Vag depresjon
    • Kun lette symptom, mindre inntrykk av senket stemningsleie, men funksjonsevnen kan være betydeleg redusert
  • Agitert depresjon
    • Pasienten er rastløs, urolig, sint, klamrende, krevende, engstelig og redd
  • Hypokondrisk depresjon
    • Pasienten er ofte overbevist om å være somatisk syk, f.eks. redd for å ha kreft
  • Maskert depresjon
    • Først og fremst kroppslige klager. Stemningsleiet er tilsynelatende ikke senket
  • Astenisk depresjon
    • Pasienten er tiltaksløs og skjøtter ikke seg selv, men er ikke intellektuelt svekket
  • Demensliknende depresjon
    • Pasienten har vansker med konsentrasjonen, er mindre oppmerksom, har lett desorientering og svekket korttidsminne. Tilstanden blir også kalt pseudodemens
  • Genuin atypisk depresjon
    • Nærmest motsatte symptom i forhold til det som er vanlig ved depresjon: vektøkning, økt søvnbehov

Dystymisk forstyrrelse

Kronisk senket stemningsleie av minst to års varighet, der enkeltepisodene ikke er tilstrekkelig alvorlige eller langvarige til at diagnosen alvorlig, moderat eller mild depresjon kan forsvares.

Bipolar forstyrrelse (manisk-depressiv)

Individer som oppfyller kriteriene for alvorlig depresjon og som tidligere har hatt minst en manisk (hyperaktiv) eller blandet episode.

Tilpasningsforstyrrelse med depresjon

Individer som blir nedtrykte, gråter eller føler håpløshet innenfor en tidsperiode på 3 måneder etter en hendelse/stress. Tilstanden er gjerne preget av stor uro og uførhet, men den avtar innen 6 måneder etter at hendelsen/stresset er tatt vekk. Sorg betraktes ikke som årsaksfaktor.

Vil du vite mer

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Depresjon hos eldre . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Alexopoulos GS. Depression in the elderly. Lancet 2005; 365: 1961-70. PubMed
  2. Taylor WD. Clinical practice. Depression in the elderly. N Engl J Med. 2014 Sep 25;371(13):1228-36. doi: 10.1056/NEJMcp1402180 DOI
  3. Usinger L, Kolding Kristensen J, Hansen-Nord G. Depression hos ældre. Lægehåndbogen, sist oppdatert 01.11.2018.
  4. Unützer J. Late-life depression. N Engl J Med 2007; 357: 2269-76. PubMed
  5. Espinoza RT, Unützer J. Diagnosis and management of late-life unipolar depression. UpToDate, last updated Jul 28, 2016. UpToDate
  6. Blazer DG. Depression in late life: review and commentary. J Gerontol Med Sci 2003; 56A: 249-65.
  7. Palsson S, Ostling S and Skoog I. The incidence of first onset depression in a population followed from the age of 70 to 85. Psychol Med 2001; 31: 1159-68. PubMed
  8. Teresi J, Abrams R, Holmes D, Ramirez M and Eimicke J. Prevalence of depression and depression recognition in nursing homes. Soc Psychiatry Psychiatr Epidemiol 2001; 36: 613-29. PubMed
  9. Rosenvinge BH, Rosenvinge JH. Forekomst av depresjon hos eldre - systematisk oversikt over 55 prevalensstudier fra 1990 - 2001. Tidsskr Nor Lægeforen 2003; 123: 928-9. Tidsskrift for Den norske legeforening
  10. Ruset A. Depresjon i sjukeheimar - diagnostikk og behandling. Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 1841-3. PubMed
  11. Gao Y, Huang C, Zhao K, et al. Depression as a risk factor for dementia and mild cognitive impairment: a meta-analysis of longitudinal studies. Int J Geriatr Psychiatry. 2013 May;28(5):441-9. PubMed
  12. Moksnes KM. Depresjon og angst hos eldre. I: Engedal K, Wyller TB, red. Aldring og hjernesykdommer. Oslo: Akribe, 2003: 297-320.
  13. Engedal K. Når sykdomsbildet har en annen form - atypiske depresjoner. I: Engedal K, red. Urunde hjul. Alderspsykiatri i praksis. Sem: Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens, 2000: 113-6.
  14. Williams JW, Barrett J, Oxman T, et al. Treatment of dysthymia and minor depression in primary care: a randomized controlled trial in older adults. JAMA. 2000;284:1519-26. PMID: 11000645. PubMed
  15. Helsedirektoratet. Eldre og depresjon. 27.10.2009.
  16. Tsoi KK, Chan JY, Hirai HW, Wong SY. Comparison of diagnostic performance of Two-Question Screen and 15 depression screening instruments for older adults: systematic review and meta-analysis. Br J Psychiatry 2017. pmid:28209592 PubMed
  17. Helsedirektoratet, 2008. Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern. IS-1511. helsedirektoratet.no
  18. Bartels SJ, Dums AR, Oxman TE et al. Evidence-based practices in geriatric mental health care: an overview of systematic reviews and meta-analyses. Psychiatr Clin North Am 2003; 26: 971-90. PubMed
  19. Alexopoulos GS, Borson S, Cuthbert BN et al. Assessment of late-life depression. Biol Psychiatry 2002; 52: 164-74. PubMed
  20. Alexopoulos GS, Katz IR, Reynolds CF, Carpenter D and Docherty JP. The expert consensus guideline series: pharmacotherapy of depressive disorders in older patients. Postgrad Med Special Report 2001; 1-86 October.
  21. Belvederi Murri M, Amore M, Menchetti M, et al. Physical exercise for late-life major depression. Br J Psychiatry. 2015 Jul 23.
  22. Legeforeningen. Gjør kloke valg. Anbefalinger. Siden besøkt 11.02.2021 www.legeforeningen.no
  23. Nasjonale retningslinjer for diagnostisering og behandling av voksne med depresjon i primær- og spesialisthelsetjenesten. Helsedirektoratet, 2009.
  24. Wilson K, Mottram PG, Sivananthan A, et al. Antidepressants versus placebo for the depressed elderly. Cochrane Database of Syst Rev 2001; 1: CD000561. doi:10.1002/14651858.CD000561 DOI
  25. Mottram PG, Wilson K, Strobl JJ. Antidepressants for depressed elderly. Cochrane Database of Syst. Rev 2006; 1: CD003491. doi:10.1002/14651858.CD003491.pub2 DOI
  26. Fabian TJ, Amico JA, Kroboth PD, et al. Paroxetine-induced hyponatremia in older adults: a 12-week prospective study. Arch Intern Med 2004; 164: 327. pmid:14769630 PubMed
  27. Høye doser citalopram kan gi hjertebivirkninger. Statens Legemiddelverk. 20.02.2012
  28. Wilkinson P, Izmeth Z. Continuation and maintenance treatments for depression in older people. Cochrane Database of Systematic Reviews 2016, Issue 9. Art. No.: CD006727. DOI: 10.1002/14651858.CD006727.pub3. The Cochrane Library
  29. Lenze EJ, Mulsant BH, Blumberger DM, et al. Efficacy, safety, and tolerability of augmentation pharmacotherapy with aripiprazole for treatment-resistant depression in late life: a randomised, double-blind, placebo-controlled trial. Lancet. 2015 doi: 10.1016/S0140-6736(15)00308-6 DOI
  30. Dudas R, Malouf R, McCleery J, Dening T. Antidepressants for treating depression in dementia. Cochrane Database of Systematic Reviews 2018, Issue 8. Art. No.: CD003944. DOI: 10.1002/14651858.CD003944.pub2. DOI
  31. Oxman TE and Hull JG. Social support and treatment response in older depressed primary care patients. J Gerontol B Psychol Sci Soc Sci 2001; 56: 35-45. PubMed
  32. Lieverse R, van Someren EJW, Nielen MMA, et al. Bright light treatment in elderly patients with nonseasonal major depressive disorder. A randomized placebo-controlled trial. Arch Gen Psychiatry 2011; 68: 61-70. PubMed
  33. Blazer DG. Self-efficacy and depression in late life: a primary prevention proposal. Aging Ment Health 2002; 6: 315-24. PubMed
  34. Alexopoulos GS, Buckwalter K, Olin J, Martinez R, Wainscott C and Krishnan KR. Comorbidity of late-life depression: an opportunity for research in mechanisms and treatment. Biol Psychiatry 2002; 52: 543-58. PubMed
  35. Katon WJ. Clinical and health services relationships between major depression, depressive symptoms, and general medical illness. Biol Psychiatry 2003; 54: 216-6. PubMed
Annonse
Annonse