Kvalitetssjekk
Denne artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Kognitiv terapi er vist å være effektiv ved en rekke lidelser, blant annet angst, depresjon, panikklidelser, fobier, bulimi, tvangstanker/tvangslidelser, post-traumatisk stresslidelse, bipolar lidelse, schizofreni og psykoser. Det kan også hjelpe ved sinneproblemer, fysiske helseproblemer, smerter eller utmattelse. Men hva er kognitiv terapi?
Vi har spurt Roger Hagen, som er førsteamanuensis ved Psykologisk institutt ved NTNU i Trondheim, og ekspert på kognitiv terapi.
- I dag får vi stadig flere former for kognitiv terapi, og du kan derfor få ulike svar på det. Men kognitiv atferdsterapi handler om tankens betydning for velvære. Hvordan vi handler er basert på hvordan vi tenker. Noen ganger, som for eksempel ved angstlidelser, kan en tanke skremme oss uten at det nødvendigvis er realistisk. Da forsøker vi å hjelpe dem å finne andre alternative måter å tenke på, slik at man kan få det bedre, sier Hagen.
Tanker - følelser - atferd
På spørsmål om hvem som kan utføre kognitiv terapi, mener Hagen at alle egentlig kan gjøre det, så lenge de har kompetanse i denne terapiformen.
- Men i Norge har Norsk Forening for Kognitiv terapi, innføringsseminarer som alle med tre- eller seksåring utdannelse kan ta. Denne tilleggsutdannelsen varer i to år. Både fysioterapeuter, sykepleiere, allmennleger og psykologer er blant de som tar denne tilleggsutdannelsen, men det er viktig at man har forståelse for hva det dreier seg om. Det er veldig ulike problemer som behandles med kognitiv terapi, som angst, depresjon, schizofreni, men alle bærer det samme underliggende budskapet: Når du plages med psykiske problemer, er det behov for å bevisstgjøre og endre tankemønsteret. Atferd er også et viktig element - du må eksponere deg for det du er redd for. Dette utgjør til sammen en trekantmodell: Tanker - følelser - atferd. Ved å endre én del, vil du også endre de andre elementene i trekanten, sier Hagen.
