Informasjon

Tardive dyskinesier

Tardive dyskinesier er en bivirkning som kan forekomme ved langvarig bruk av antipsykotiske medikamenter. Typisk for tilstanden er ufrivillige bevegelser - særlig i ansiktet og munnen.

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Hopp til innhold

Hva er tardive dyskinesier?

Introduksjonen av effektive medisiner i behandlingen av schizofreni og andre alvorlige sinnslidelser (psykoser) var blant de store medisinske fremskrittene i forrige århundre. Men allerede 5 år etter introduksjonen av antipsykotiske medikamenter ble det beskrevet bivirkninger som bestod i ufrivillige bevegelser av tungen, leppene, ansiktet, kroppen, armer og ben.

Tilstanden som har fått navnet tardive dyskinesier, forekommer hos så mange som 15-30% av de pasientene som behandles med antipsykotiske medikamenter i 3 måneder eller lengre. Antipsykotika er midler som demper symptomer på sinnsykdom; en annen fagbenevnelse på preparatgruppen er nevroleptika. Medikamenter som særlig er forbundet med risiko for tardive dyskinesier, er fenotiaziner (flufenazin, perfenazin), butyrofenoner (droperidol, haloperidol), tioxantener og dibenzodiazepiner. Alle disse blokkerer såkalte dopaminreseptorer i basalgangliene i hjernen og andre steder, og de klassifiseres som dopaminantagonister. Dopamin er et viktig signalstoff (nevrotransmitter) som sørger for overføring av visse typer nerveimpulser. En dopaminantagonist reduserer mengden dopamin i nervevevet og blokkerer dermed disse nerveimpulsene.

Selv om nyere antipsykotiske midler sjeldnere forårsaker denne bivirkningen, så forekommer tardive dyskinesier også ved slik behandling.

Årsak

Tardive dyskinesier opptrer oftest blant pasienter med schizofreni, manisk-depressive lidelser og andre psykiatriske tilstander som krever langvarig behandling med antipsykotika, men tilstanden kan av og til opptre også hos andre pasienter.

Det er særlig de ufrivillige bevegelsene i ansikt og munn som er iøynefallende. Men det kan også oppstå Parkinsonliknende tilstander (se Parkinsons sykdom) preget av langsomme bevegelser, stivhet og pilletrille-skjelving. Disse bevegelsesforstyrrelsene som skyldes bruk av dopaminantagonister kalles med et annet fellesnavn for ekstrapyramidale bivirkninger.

Diagnostikk

Diagnosen er som regel lett å stille. Symptomene og tegnene er typiske, og de oppstår hos en person som har brukt et antipsykotisk medikament over en lengre periode. Bare unntaksvis er det nødvendig å foreta en mer omfattende utredning med blodprøver og bildediagnostikk.

Behandling

Det viktigste tiltaket er å forebygge tilstanden. Forekomsten av tardive dyskinesier kan reduseres ved å bruke laveste effektive dose av det antipsykotiske midlet over kortest mulig tid. Hvis det likevel oppstår tardive dyskinesier, må behandlingen med det utløsende midlet snarest reduseres eller stanses. Utfordringen blir ofte å finne en god alternativ behandling for sinnsykdommen. I noen tilfeller har behandling med såkalte benzodiazepiner (beroligende medisiner, eks. clonazepam) eller betablokker (blodtrykksmedisin, eks. propranolol) dempe symptomene ved tardive dyskinesier. En lang rekke andre medikamenter er også aktuelle å forsøke for å dempe tilstanden.

Prognose

Tardive dyskinesier kan bedre seg, og en sjelden gang kan tilstanden forsvinne etter at behandlingen med antipsykotisk medisin er stanset. Men som regel er tilstanden varig.