Informasjon, veiviser

Korsryggsmerter, lave ryggsmerter, veiviser

Vondt i korsryggen? Hva kan årsaken være?

Hopp til innhold

Hva er korsryggsmerter?

  • Korsryggsmerter, smerter i nedre del av ryggen, kan inndeles i akutte og kroniske
  • Akutte ryggsmerter har varighet under 4 uker
  • Subakutte ryggsmerter varer under 12 uker
  • Kroniske ryggsmerter har varighet over 12 uker

Forekomst

  • Lave ryggsmerter er en av de vanligste kontaktårsaker i allmennpraksis
  • Vi regner at i løpet av livet vil 60-80% av oss oppleve plagsomme ryggsmerter, mens på årsbasis er tallet opptil 45%
  • Det er særlig personer mellom 35 og 55 år som søker lege. Kvinner og menn er like utsatte. Under og etter svangerskap er om lag en femdel av kvinnene plaget av ryggsmerter
  • Rygglidelser er den største enkeltdiagnosen for trygdeutbetalinger og står for nesten 15% av langtidssykmeldingene og mer enn 10% av uførepensjoner

Diagnostiske vurderinger

  • En grov inndeling av årsaker til akutte ryggsmerter:
    • Uspesifikke korsryggsmerter (80-90%)
    • Skade, irritasjon av nerverot (isjias) (5-10%)
    • Andre og mulig alvorlige årsaker (færre enn 1%)
  • Avventende utredning?
    • De aller fleste blir bra av seg selv i løpet av de første ukene og omfattende utredning er gjerne uhensiktsmessig i den mest akutte fasen
    • Også de fleste pasienter med isjias blir spontant bra, 70% i løpet av 2-4 uker
  • Symptomer og tegn som det legges stor vekt på
    • Hvilesmerter, konstante smerter, smerter som tiltar, brystsmerter
    • Allmennsymptomer, feber, vekttap
    • Skade, kjent kreftsykdom
    • Bruk av steroider, immunhemmende midler, alkohol- og stoffmisbruk
    • Sterk kraftnedsettelse i bestemte muskelgrupper og/eller bortfall av følesans, eventuelt større skjevheter i ryggsøylen
    • Uttalt morgenstivhet i mer enn 1 time, høy blodsenkning (SR)
    • Alder under 20 eller over 55 år

Hva kan årsaken være?

Vanlige årsaker

  • Akutte lave ryggsmerter (akutt lumbago)
    • Kan skyldes vridning, overbelastning, direkte skade, fall, slitasjeforandringer i ryggsøylen. Er vanligst i aldersgruppen 20-55 år og utgjør 80-90% av dem med akutte ryggsmerter
    • Symptomene opptrer akutt, ofte hos en person som har hatt liknende plager før. Det kan være utstråling til seteregionen eller diffust til låret. Smerten varierer, den er ofte bedre i ro
  • Kroniske lave ryggsmerter (kronisk lumbago)
    • Vanlig tilstand med stadig tilbakevendende eller kroniske lave ryggsmerter
  • Isjias (skiveprolaps)
    • Skyldes skade på mellomvirvelskive (prolaps) som medfører trykk på en nerverot
    • Tilstanden debuterer ofte akutt og gir utstrålende smerter og nummenhet/prikkinger nedover i benet til nedenfor kneet. Med eller uten ryggsmerter - leggsmertene er som regel verre. Ofte hvilesmerter, forverring ved hoste og nysing
  • Sammenfall av ryggvirvel ved beinskjørhet (kompresjonsbrudd)
    • Oppstår som regel hos personer med uttalt beinskjørhet (osteoporose), vanligvis eldre kvinner. Under halvparten kan berette om utløsende skade
    • Tilstanden gir akutte, vedvarende ryggsmerter og smerter ved bevegelse
  • Bekhterevs sykdom
    • En kronisk betennelsessykdom hovedsakelig i ryggskjelettet, men også i ledd og andre organer. Forekommer hyppigere og debuterer tidligere hos menn enn kvinner og rammer ca. 1-2 promille av den voksne befolkning
    • Tilstanden er karakterisert ved gradvis økende smerter og stivhet i korsryggen, smerter som ofte er lokalisert til hele ryggsøylen og bekkenet. Nattsmerter og morgenstivhet dominerer. Symptomene bedres ofte utover dagen og ved fysisk aktivitet
  • Scheuermanns sykdom
    • En tilstand som vanligvis oppstår mot slutten av puberteten. Er en vekstforstyrrelse i ryggvirvlene som gjør at ryggen blir litt krommere enn vanlig (lutrygget)
    • De fleste med moderate forandringer i brystdelen av ryggen har ingen smerter, mens en større andel med forandringer på de nedre ryggvirvlene kan ha smerter
  • Skjev rygg (skoliose)
    • Sideskjevhet i ryggen som vanligvis oppstår i puberteten og oftere blant jenter. Forekommer hos 3%, men bare 1 av 10 trenger behandling
    • Vanligvis har ikke de med skoliose mer ryggsmerter enn andre. Kanskje kan de bli lettere slitne i ryggen
  • Ryggslitasje (spondylose)
    • Slitasjeforandringer i ryggsøylen, i hovedsak i mellomvirvelskivene. Finnes hos de aller fleste over 40 år, men bare et fåtall har symptomer
    • Tilstanden er ofte ikke forbundet med særlige ryggplager, men slitasjeforandringer i nedre del av ryggen kan gi smerter som forverres ved fysisk belastning

Sjeldnere årsaker

  • Spondylolyse, spondylolistese
    • Skyldes en defekt i en ryggvirvel, medfødt eller som følge av tretthetsbrudd (spondylolyse). Hos 30-80% glir de to delene av den defekte virvelen fra hverandre (spondylolistese)
    • Tilstanden gir symptomer først og fremst hos ungdom (15-19 år) og er forbundet med kastidretter som spyd og håndball. Gir korsryggsmerter med utstråling til setemuskulaturen og til lår. Smertene forverres gjerne utover dagen
  • Trang ryggmargskanal (spinalstenose)
    • Skyldes som regel slitasjeforandringer som gir trange forhold for ryggmarg eller nerverot. Opptrer vanligvis hos eldre personer over 60 år. Det mest typiske tegnet er at du har klart nedsatt gangdistanse. Smerten lindres vanligvis når du bøyer deg forover
    • Tilstanden kan gi ryggsmerter og morgenstivhet, utstrålende smerter, nummenhet og prikkinger, og kraftsvikt i forbindelse med aktivitet
  • Kreftspredning (metastaser)
    • Flere kreftsykdommer kan spre seg til ryggsøylen
  • Andre og sjeldne årsaker
    • En lang rekke tilstander kan gi ryggsmerter, men det vil føre for langt å navngi alle disse her

Hva kan du gjøre selv?

  • De aller fleste med akutte ryggsmerter blir bra i løpet av 1-2 uker uten behandling. Bruk eventuelt milde smertestillende midler som paracetamol eller ibuprofen. Du blir vanligvis raskere bra ved å være i fysisk aktivitet, begrens eventuelt sengeleie til et minimum. Å være i arbeid er for de fleste med ukompliserte ryggsmerter god medisin

Når bør du søke lege?

  • Ved sterke ryggsmerter
  • Ved ensidige utstrålende smerter nedenfor kneet
  • Ved langvarige plager som ikke bedres med de rådene som er angitt ovenfor

Hva gjør legen?

Sykehistorien

Spørsmål legen kan stille deg:

  • Smertens intensitet?
    • Mild
    • Moderat
    • Sterk
    • Uutholdelig
  • Hvor lenge har du hatt plagene?
    • Mindre enn én uke
    • En til fire uker
    • Fire til 12 uker
    • Lengre enn 12 uker
  • Har du tidligere hatt ryggplager?
    • Ja
    • Nei
  • Dersom tidligere ryggplager, hvordan forløp tilstanden?
    • Ikke hatt ryggplager tidligere
    • Ble bra i løpet av to uker
    • Ble bra i løpet av fire uker
    • Ble bra i løpet av 12 uker
    • Var plaget lengre enn 12 uker
  • Ved tidligere ryggplager: Hvordan ble tilstanden behandlet?
    1. Ingen behandling utover å være mest mulig i normal aktivitet
    2. Smertestillende medisin
    3. Sykemelding
    4. Måtte holde meg i ro, men var oppegående
    5. Sengeleie
    6. Fysioterapi
  • Mulige årsaker?
    1. Akutt uten noen åpenbar utløsende årsak, som et "kink", "hekseskudd"
    2. Kom gradvis uten noen akutt utløsning
    3. Kom etter en forkjær bevegelse eller løft
    4. Skade
    5. Overbelastning
  • Hvordan har tilstanden utviklet seg?
    • Blitt verre
    • Uendret
    • Blitt bedre
  • Hvordan utvikler tilstanden seg over dagen?
    • Verst om morgenen, blir bedre utover dagen
    • Uendret gjennom dagen
    • Blir verre utover dagen
  • Smertene?
    1. Konstante
    2. I hvile
    3. Må ta smertestillende medisiner
    4. Smerter om natta
    5. Søvnvansker på grunn av ryggsmertene
    6. Utstråling til begge bein
    7. Utstråling til venstre bein
    8. Utstråling til høyre bein
    9. Problemer med vannlating eller avføring
  • Er det noe som lindrer smertene?
    1. Å bevege meg
    2. Å sitte
    3. Å ligge
    4. Annet
  • Hva provoserer frem smerter?
    1. Å bevege meg
    2. Å sitte
    3. Å ligge
    4. Annet
  • Har du merket nedsatt kraft og følesans i beina?
    • Ja, begge bein
    • Ja, venstre bein
    • Ja, høyre bein
    • Nei
  • Andre symptomer?
    1. Føler deg syk !
    2. Feber !
    3. Ufrivillig vekttap på mer enn 3 kg de siste ukene !
  • Arbeidsevne?
    • Jeg kan utføre mitt vanlige arbeid
    • Jeg kan utføre mitt vanlige arbeid, men med mye besvær
    • Jeg klarer ikke å utføre mitt vanlige arbeid

Legeundersøkelsen

  • Ved tilbakevendende plager der du er grundig undersøkt tidligere, er det ofte ikke nødvendig å foreta en ny undersøkelse
  • Heller ikke ved akutte ryggplager der legen ikke mistenker underliggende sykdom, vil legen gjøre noen omfattende ryggundersøkelse
  • Ved vedvarende plager eller ved en sykehistorien som gir mistanke om at en nerve er kommet i klem, vil legen gjøre en grundig undersøkelse:
    • Inspisere om det foreligger påfallende skjevheter og om du går normalt
    • Bevegeligheten i ryggen og hoftepartiet vurderes
    • Ved mistanke om isjias vil det bli foretatt en grundigere undersøkelse av bena med henblikk på kraft, følesans, reflekser, smerteutløsning ved å heve beinet (Lasegues prøve)

Andre undersøkelser

  • Blodprøver er sjelden nødvendig tidlig i forløpet, men ved vedvarende plager hører blodprøver med
  • Ved vedvarende og sterke smerter i mer enn 4-6 uker
    • Vurderer legen å ta CT kombinert med røntgen, alternativt MR
  • Ved nerverotskade uten bedring etter 4-6 uker
    • Vil det som regel bli tatt CT eller MR, særlig hvis operasjon overveies og du ikke er undersøkt tidligere
    • Hos tidligere prolapsopererte er MR førstevalg
  • Ved mistanke om underliggende sykdom eller beinbrudd
    • Vil det nesten alltid bli gjort bildediagnostikk. MR foretrekkes, CT eller røntgen er alternativ, eventuelt scintigrafi

Henvisning til spesialist eller sykehus

  • Henvisning til tverrfaglig ryggpoliklinikk (f.eks. nevrokirurg, fysikalskmedisiner, ortoped, nevrolog)
    • Ved manglende bedring etter 6-8 uker
  • Henvisning til ortoped
    • Ved uttalte skjevheter i ryggen
  • Henvisning til revmatolog
    • Ved mistanke om Bekhterevs sykdom eller annen betennelsessykdom