Informasjon
Dette er en tilstand som gir lekkasje når du hoster, nyser eller gjør andre aktiviteter som øker trykket inne i magen. Det er vanligvis små mengder urin som lekker. Illustrasjonsbilde: Colourbox.com
Urinlekkasje hos kvinner
Ufrivillig vannlating, urinlekkasje, er et ganske vanlig problem hos kvinner som har født barn.

Sist oppdatert:
7. juli 2023
Hva er urinlekkasje hos kvinner?
Definisjon
- Ufrivillig vannlating eller urinlekkasje betegnes på fagspråket urininkontinens
- Klassifisering
- Lett - dråpelekkasje 1-2 ganger per måned
- Moderat - dråpelekkasje daglig
- Alvorlig - større lekkasjemengder minst én gang i uken
Animasjon av urinlekkasje
Annonse
Forekomst
- Varierer med grad av plager
- I en norsk undersøkelse rapporterer 30 prosent av kvinnene om urinlekkasje
- Utenlandske studier viser fra 10-60 prosent
- Det er beregnet at cirka 2 prosent av utgiftene i helsevesenet kan tilbakeføres til urinlekkasje
Vurdering av urinlekkasje hos kvinner
- Er et utbredt problem blant kvinner, men ikke alle behøver behandling
Hva kan det være?
Vanlige årsaker som kan kreve behandling
- Stressinkontinens - urinlekkasje ved stress
- Utgjør cirka 50 prosent av alle kvinner med urinlekkasje
- Tilstanden skyldes utilstrekkelig lukkefunksjon i urinrøret, enten som følge av svekket lukkemuskel eller svekket støtteapparat i blærebunnen, spesielt omkring urinrøret
- Fødsler disponerer; østrogenmangel etter overgangsalderen kan svekke bekkenbunnen, nedsunken livmor kan opptre samtidig med stressinkontinens
- Tilstanden gir lekkasje når du hoster, nyser eller gjør andre aktiviteter som øker trykket i magen; det er små mengder urin som lekker
- Urgeinkontinens - urinlekkasje med sterk vannlatingstrang
- Utgjør 10-15 prosent av alle kvinner med urinlekkasje
- Årsaken er ofte uklar, men opptrer ved akutte urinveisinfeksjoner og hos noen som del i en nevrologisk sykdom
- Tilstanden gir plutselig og sterk vannlatingstrang som ofte fører til lekkasje. Kvinnen klarer i typiske tilfeller ikke å avbryte urinstrømmen og det tømmer seg en større mengde urin
- Hos noen arter tilstanden seg som en hyppig og sterk trang til vannlating, uten at det oppstår lekkasje (urgesyndrom)
- Inkontinens, blanding
- Utgjør 35-50 prosent av alle tilfeller, er vanligst hos eldre
- Kombinasjon av stress- og urge-typene
- Inkontinens, overflow
- Lekkasje ved full blære
- Det "renner over", drypper jevnt og trutt
- Diagnosen bekreftes ved kateterisering av urinblæren
- Overaktiv blære
- En overaktiv urinblære er karakterisert ved sterk vannlatingstrang, med eller uten samtidig urinlekkasje, vanligvis med hyppig vannlating og behov for å tisse om natten
- Urinlekkasje i svangerskapet
Hva kan du gjøre selv?
- Stressinkontinens
- Det er ikke vist at redusert drikkemengde reduserer lekkasjeplagene, så normalt væskeinntak kan anbefales
- Unngå forstoppelse
- Regelmessige toalettvaner med blæretømming ved behov. Du bør late vannet før kjente anstrengelser som gir lekkasje (trim, dans)
- Overvekt er uheldig, forsøk vektreduksjon. Reduksjon av kroppsvekten med 5-10 prosent hos overvektige er vist å kunne halvere lekkasjegraden
- Kronisk hoste er et stort problem. Det er viktig med røykestopp og behandling for astma og bronkitt
- Urgeinkontinens
- Blæretrening: Start med 1 times intervall mellom hver gang du går på do, øk intervall-lengden med 15-30 min per uke inntil 2-3 timers vannlatings-intervall er nådd
- Bekkenbunnstrening: Har usikker effekt
- Drikk mindre
- Kan være aktuelt hos kvinner som har stort væskeinntak
Annonse
Når bør du søke lege?
- Ved usikkerhet om hva årsaken kan være og ved fremtredende plager bør du kontakte lege
Hva gjør legen?
Sykehistorien
Spørsmål legen vil stille deg
- Kommer urinlekkasjen i forbindelse med hoste, nysing, løping, hopping eller andre aktiviteter?
- Ja
- Nei
- Hvor ofte lekker du?
- Lekker noen dråper 1-2 ganger per måned
- Lekker noen dråper de fleste dager
- Lekker noen dråper daglig
- Lekker større mengder urin minst én gang i uken
- Lekker større mengder urin sjeldnere enn ukentlig
- Lekker du bare i forbindelse med urinveisinfeksjon?
- Ja
- Nei
- Sjeneres du av plutselig og sterk vannlatingstrang som kan føre til at du lekker større mengder urin?
- Ja
- Nei
- Hvor lenge har du hatt problemene med urinlekkasje?
- Noen dager
- Ca. en uke
- Flere uker
- Ca. en måned
- Flere måneder
- Lengre enn et halvt år
- Har du også problemer med å holde på luft og avføring?
- Ja, luft
- Ja, avføring
- Ja, både luft og avføring
- Nei
- Vanskelig å tømme blæra helt?
- Ja
- Nei
- Mulige årsaker?
- Urinlekkasjen oppstod etter barnefødsel(er)
- Har nedsunken livmor
- Bruker vanndrivende medisiner
- Er overvektig
- Skaper urinlekkasjen problemer i forhold til?
- Dagliglivet
- Jobben
- Sosialt samvær med andre
- Seksualitet
- Er seksuallivet som før?
- Ja
- Nei, det er redusert som følge av urinlekkasjen
- Nei, det er opphørt som følge av urinlekkasjen
- Nei
Legeundersøkelsen
- Legen vil foreta en gynekologisk undersøkelse samt undersøkelse av magen
- Legen kan be deg hoste mens du ligger i gynekologisk leie for å se om det lekker
- Eventuelt sjekke om følesansen rundt endetarms- og vaginalåpning er normal
Andre undersøkelser
- Undersøkelse av urinen
- Enkle blodprøver
- Du kan bli bedt om å føre en liste over vannlatingen din
Henvisning til spesialist
- Manglende effekt av behandlingstiltak kan tilsi henvisning til spesialist
- Mistanke om annen underliggende sykdom
Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Urinlekkasje hos kvinner . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor
Referanser
- Haylen BT, de Ridder D, Freeman RM, et al. An International Urogynecological Association (IUGA)/International Continence Society (ICS) joint report on the terminology for female pelvic floor dysfunction. Neurourol Urodyn. 2010;29:4-20. PubMed
- Hu JS, Pierre EF. Urinary Incontinence in Women: Evaluation and Management. Am Fam Physician. 2019 Sep 15;100(6):339-348. PMID: 31524367. PubMed
- Hannestad YS, Rortveit G, Sandvik H, Hunskaar S. A community-based epidemiological survey of female urinary incontinence. The Norwegian EPINCONT study. Journal of Clinical Epidemiology 2000; 53: 1150-1157. PubMed
- Lukacz ES. Evaluation of women with urinary incontinence. UpToDate, last updated April 30, 2015. UpToDate
- Rortveit G, Daltveit AK, Hannestad YS, Hunskaar S. Urinary incontinence after vaginal delivery or cesarean section. N Engl J Med 2003; 348: 900-7. PubMed
- Bjerklund Johansen TE. Medikamenter mot urininkontinens. Tidsskr Nor Lægeforen 2003; 123: 178-9. PubMed
- Weiss BD. Selecting medications for the treatment of urinary incontinence. Am Fam Physician 2005; 71: 315-22. American Family Physician
- Nygaard I, Turvey C, Burns TL, Crischilles E, Wallace R. Urinary incontinence and depression in middle-aged United States women. Obstet Gynecol 2003; 101: 149-56. PubMed
- Subak LL, Wing R, West DS, et al; PRIDE Investigators. Weight loss to treat urinary incontinence in overweight and obese women. N Engl J Med. 2009;360:481-490. PubMed