Hopp til innhold
NHI.no
Annonse
Informasjon

Lukt- og smaksforstyrrelser

Lukt- og smaksforstyrrelser kan ha mange mulige årsaker. Ved vedvarende endringer bør lege kontaktes for vurdering av hva som kan være underliggende årsak. Luktetrening er en trygg og godt dokumentert metode som kan hjelpe med å bedre luktesansen.

Illustrasjonsfotoet viser eucalyptusblader og en krukke med olje
Ved luktetrening brukes eteriske oljer for å stimulere luktenerver og hjernen til å gjenkjenne dufter igjen. Illustrasjonsfoto: Colourbox

Sist oppdatert:

29. okt. 2025

Lukt- og smak

De to sansene, lukt og smak, henger tett sammen. Faktisk antas det at opptil 95 % av alle opplevde smaksforstyrrelser i realiteten skyldes en svekket luktesans. Derfor bør fokus i utredning først rettes mot lukteevnen.

Annonse

Forstyrrelser i lukt- og smakssansen kan påvirke både matlyst, livskvalitet og evnen til å oppdage farer som røyk eller bedervet mat. Problemene kan arte seg som helt eller delvis tap av sansene, eller at lukt/smak oppleves forvrengt.

Årsaker

Forstyrrelser i lukt- og smakssans kan ha mange mulige årsaker og kan være symptom på underliggende sykdom. Derfor anbefales det at man tar kontakt med lege for å avklare årsaken.

Både smaks- og luktesansen svekkes naturlig med alderen. Dette skyldes blant annet færre luktereseptorer i nesen og endringer i nervesystemet.

Andre vanlige årsaker til nedsatt luktesans er kronisk bihulebetennelse, nesepolypper og neseallergi. Endringer etter en virusinfeksjon, som covid-19 eller en vanlig forkjølelse, er også vanlige årsaker.

Svekket luktesans kan også være en følge av en hodeskade eller et tidlig tegn på såkalte nevrodegenerative sykdommer, slik som Parkinsons og Alzheimers sykdom. Andre eksempler er bivirkninger av medisiner, eksponering for løsemidler eller sigarettrøyk og underernæring.

Behandling

Behandlingen avhenger av den underliggende årsaken. Hvis problemet skyldes tilstander i nese eller bihuler, som nesepolypper, kronisk bihulebetennelse eller allergi, vil behandlingen rettes mot selve grunntilstanden. Dersom det derimot er et medikament som mistenkes å være årsaken, kan det være aktuelt for legen å bytte til en annen type medisin.

Luktetrening

Luktetrening er en trygg og godt dokumentert metode som kan hjelpe med å bedre luktesansen. Treningen stimulerer luktenerver og hjernen til å gjenkjenne dufter igjen.

Metoden er spesielt anbefalt ved tap av luktesans etter en virusinfeksjon i luftveiene (som covid-19 eller influensa) eller etter en hodeskade. Den kan også være nyttig for andre som opplever at nedsatt luktesans gir vedvarende redusert livskvalitet.

Slik utføres luktetrening

  • Bruk eteriske oljer, som kan kjøpes på apotek, helsekost- eller nettbutikker
  • Utfør treningen morgen og kveld i minst 4–6 måneder
  • Velg fire ulike dufter – start gjerne med
    • rose
    • sitron
    • eukalyptus
    • nellik
  • Lukt på én duft i 10 sekunder—fokuser på hvordan du husker at den luktet
  • Gjenta for hver duft
  • Etter 3 måneder kan du bytte ut eller legge til nye dufter
  • Vær tålmodig—fremgang kan ta tid

Prognose

Sjansen for å få luktesansen tilbake er vanligvis god, men den avhenger av den underliggende årsaken.

Etter en infeksjon (som forkjølelse eller covid-19): Her er prognosen god. De fleste får luktesansen tilbake, vanligvis innen uker eller måneder. Forskning viser at luktetrening kan fremskynde prosessen, og bedring kan fortsette i flere år etter infeksjon.

Ved problemer i nese eller bihuler: Hvis årsaken er nesepolypper, allergi eller bihulebetennelse, er utsiktene gode med riktig behandling rettet mot disse plagene.

Annonse

Etter en hodeskade: Her kan det være mer usikkert, men mange opplever bedring, og luktetrening anbefales også her for å stimulere sansen.

Generelt er det slik at dersom tilstanden har vart lenge eller personen er eldre så er prognosen dårligere.

Forvrengt luktesans (parosmi) kan være et godt tegn, da det kan tyde på at luktenervene er i ferd med å reparere seg selv.

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Lukt- og smaksforstyrrelser . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Oleszkiewicz A, Croy I, Hummel T. The impact of olfactory loss on quality of life: a 2025 review. Chem Senses. 2025 Jan 22;50:bjaf023. PMID: 40719006 PubMed
  2. Desiato VM, Levy DA, Byun YJ, et al. The Prevalence of Olfactory Dysfunction in the General Population: A Systematic Review and Meta-analysis. Am J Rhinol Allergy. 2021 Mar;35(2):195-205. PMID: 32746612 PubMed
  3. Saccardo T, Roccuzzo G, Fontana A, et al. Long-term self-reported symptoms and psychophysical tests in COVID-19 subjects experiencing persistent olfactory dysfunction: a 4-year follow-up study. Front Neural Circuits. 2025 May 7;19:1538821. PMID: 40401088 PubMed
  4. Soter A, Kim J, Jackman A, Tourbier I, Kaul A, Doty RL. Accuracy of self-report in detecting taste dysfunction. Laryngoscope. 2008;118(4):611–617. PMID: 18182967 PubMed
  5. Savard DJ, Ursua FG, Gaddey HL. Smell and Taste Disorders in Primary Care. Am Fam Physician. 2023 Sep;108(3):240-248. PMID: 37725455 PubMed
  6. Wehling E, Lundervold AJ, Espeset T, et al. Even cognitively well-functioning adults are unaware of their olfactory dysfunction: Implications for ENT clinicians and researchers. Rhinology. 2015 Mar;53(1):89-94. PMID: 25756084 PubMed
  7. Franco R, Garrigós C, Lillo J. The Olfactory Trail of Neurodegenerative Diseases. Cells. 2024 Apr 2;13(7):615. PMID: 38607054 PubMed
  8. Whitcroft KL, Altundag A, Balungwe P, et al. Position paper on olfactory dysfunction: 2023. Rhinology. 2023 Oct 1;61(33):1-108. PMID: 37454287 PubMed
  9. Landis BN, Stow NW, Lacroix JS, Hugentobler M, Hummel T. Olfactory disorders: the patients' view. Rhinology. 2009;47(4):454–459. PMID: 19936376 PubMed
  10. Steinbach S, Hundt W, Vaitl A, et al. Taste in mild cognitive impairment and Alzheimer's disease. J Neurol. 2010;257(2):238–246. PMID: 19727902 PubMed
  11. Steinbach S, Hummel T, Böhner C, et al. Qualitative and quantitative assessment of taste and smell changes in patients undergoing chemotherapy for breast cancer or gynecologic malignancies. J Clin Oncol. 2009;27(11):1899–1905. PMID: 19289621 PubMed
  12. Deeb J, Shah M, Muhammed N, et al. A basic smell test is as sensitive as a dopamine transporter scan: comparison of olfaction, taste and DaTSCAN in the diagnosis of Parkinson's disease. QJM. 2010;103(12):941–952. PMID: 20736182 PubMed
  13. Malaty J, Malaty IAC. Smell and taste disorders in primary care. Am Fam Physician 2013; 88: 852-9. American Family Physician
  14. Naik BS, Shetty N, Maben EV. Drug-induced taste disorders. Eur J Intern Med. 2010;21(3):240–243. PMID: 20493431 PubMed
  15. Vølstad I, Dahlslett SB, Bachmann-Harildstad G, Steinsvåg S. Endret luktesans -hva kan gjøres?. Tidsskr Nor Legeforen 2022. tidsskriftet.no
  16. Pieniak M, Oleszkiewicz A, Avaro V, et al. Olfactory training - Thirteen years of research reviewed. Neurosci Biobehav Rev. 2022 Oct;141:104853. PMID: 36064146. PubMed
  17. Hummel T, Lötsch J. Prognostic factors of olfactory dysfunction. Arch Otolaryngol Head Neck Surg. 2010;136(4):347–351. PMID: 20403850 PubMed
Annonse
Annonse