Intervju

Å leve med cøliaki - fikk diagnosen etter 35 år

Da Arve Gunnar Lønnum ble innlagt på sykehuset som fem-åring på grunn av mageplager, ble han foret med brød og nektet proteinrik mat. Barndommen var trist og ensom med en sykdom legene ikke fant ut av.

Denne artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

Banandiett

banan

Det var i 1924 en amerikansk barnelege fant ut at en diett med banan hadde positiv effekt ved cøliaki. Denne dietten var mye brukt helt frem til den faktiske årsaken til cøliaki ble fastslått. Banandietten - som ikke bare besto av bananer - var nok til hjelp for mange barn. Den ekskluderte brød, kjeks, poteter og alle typer korn. (Den delen av dietten fikk ikke foreldrene til Lønnum kjennskap til).

Lønnum var mye syk i barneårene, og ofte hjemme fra skolen. Han vokste lite, og la ikke på seg.

- Årene på folkeskolen var triste år. Jeg ble hengende etter i gym. Idrettsmerkene klarte jeg aldri, og jeg kom meg ikke over bukken i gymtimene. Vi bodde også på et trist sted, med utedo i bakgården. Jeg var 10-11 år og våken om vinternettene på grunn av diarè, men grudde meg for å gå ut, sier Lønnum.

Forbindelsen mellom cøliaki og hvete ble oppdaget av den nederlandske barnelegen Willem Karel Dicke. Han oppdaget at lite tilgang til brød under andre verdenskrig førte til at helsen til barn med cøliaki ble mye bedre. Da hvete igjen ble tilgjengelig, økte sykeligheten raskt til tidligere nivå. I 1952 ble forbindelsen mellom gluten og cøliaki oppdaget.

Les også vår oversiktsartikkel om cøliaki

Forrige side Neste side