Tinnitus, øresus

Hva er tinnitus?

Tinnitus og øresus er synonymer og brukes om en subjektiv lydopplevelse uten at det er noen ekstern lydkilde og uten at pasienten er hallusinert. Støyfornemmelsen kan arte seg som et sus, surr, brusing, motorlyd, ringing eller som en pipelyd. Lyden kan være pulserende eller klikkende, og intensiten kan variere fra person til person og fra et øyeblikk til det neste, og oppleves i ett øre eller i begge. Tilstanden kan være ledsaget av hørselstap.

Tinnitus er ingen sykdom i seg selv, det er et symptom eller tegn på en underliggende tilstand, for eksempel som følge av aldersrelatert hørselstap, øreskade eller forstyrrelser i blodsirkulasjonen i nærheten av det indre øret.

For noen er tinnitus svært plagsomt, men det er vanligvis ikke et tegn på en alvorlig underliggende sykdom. Omtrent ti prosent av befolkningen har tinnitus, men de aller fleste av disse har en mild form. En av ti rammes så hardt at tinnitusen legger en betydelig demper på deres livskvalitet. Tinnitus kan hos enkelte forverres med årene, men mange vil oppleve å bli bedre med behandling - særlig om man finner en underliggende sykdom som lar seg behandle. Det finnes også behandlinger som kan dempe eller maskere øresusen slik at den blir mindre merkbar.

Tinnitus er et ganske vanlig fenomen. I en amerikansk studie går det frem at cirka en av seks har opplevd tinnitus, og at omtrent en av 20 opplevde hyppige episoder med tinnitus i løpet av det siste året. Symptomet er vanligst hos eldre voksne, og hyppigheten av tinnitus er aller størst i aldersgruppen 60-69 år (14 prosent). Opplevelsen kan også forekomme hos barn, og det er ingen kjønnsforskjell av betydning. En norsk studie fant at 11 prosent av tilfellene kunne tilskrives arv. Kronisk øresus er vanligere blant mennesker med hørselstap.