Otosklerose

Hva er otosklerose?

Otosklerose er en form for nydannelse av bein i ørebenskjeden i mellomøret. Når vi hører lyder, er det ørebenskjeden - hammer, ambolt og stigbøyle - som leder lydbølgene fra trommehinnen inn til det indre øret. Ved otosklerose dannes det bein i overgangen mellom stigbøylen og det indre øret. Dette gjør at ørebenskjeden blir stivere, slik at det skal høyere lydtrykk til for å sette den i svingninger. Hørselen blir med andre ord svekket.

Omtrent 0,3-0,4 prosent av befolkningen får nedsatt hørsel på grunn av otosklerose. Hos 70-80 prosent av dem som rammes, er det dobbeltsidig, men oftest asymmetrisk, spesielt i starten. Otosklerose ses noe oftere hos kvinner enn hos menn. Typisk debutalder er 15-30 år, men det går ofte 10-15 år før pasienten føler behov for behandling av hørselstapet.

Årsak

Typiske symptomer er langsomt økende hørselstap. Dette er mest uttalt ved lave frekvenser, det vil si basstoner. Enkelte plages også med svimmelhet, men denne er som regel moderat. Øresus kan også forekomme i varierende grad.

Ved en ordinær undersøkelse hos legen vil man ikke finne synlige forandringer i øret. En test med stemmegaffel vil imidlertid kunne avsløre at ledningen av lyd til det indre øret er svekket. Dette vil styrke en eventuell mistanke om denne diagnosen.

Dersom det foreligger tegn på otosklerose, vil du bli henvist til en øre-nese-hals-spesialist. Her vil det bli foretatt spesialundersøkelser som vil gi en sikker diagnose.

Grunnen til at det dannes bein i øregangskjeden, er ukjent. Vi vet imidlertid at tilstanden til en viss grad er arvelig. Det angis at 50-60 prosent av pasientene har en familiær disposisjon. Det er antatt at personer som har foreldre med otosklerose, har omtrent 20 prosent risiko for å utvikle sykdommen. Sykdommen utvikler seg over år.

Behandling

Man vil oftest først prøve med høreapparat. Dette kan være til god hjelp dersom hørselstapet ikke er for stort.

Kirurgi er allikevel den eneste behandlingen som kan helbrede tilstanden. En operasjon vil gå ut på å lage et hull i den fastgrodde stigbøyleplaten og lappe hullet med en bevegelig duk av teflonmateriale som festes til ambolten. Det er imidlertid ikke alle som kan opereres, for eksempel ved tegn til betennelser eller andre sykdommer i ørene.

Prognose

Ubehandlet vil sykdommen som regel føre til et langsomt økende hørselstap, som til slutt kan ende med døvhet. Hos enkelte kan det også utvikle seg skader på hørselsnerven og det såkalte sneglehuset i det indre øret.

Dersom man foretar et kirurgisk inngrep, er derimot utsiktene gode. 8 av 10 pasienter som gjennomgår en operasjon, får så god hørsel at de kan delta i en normal samtale uten bruk av høreapparat. Hørselsgevinsten er i tillegg som regel varig. Knapt 10 prosent behøver å opereres på nytt.

I noen svært få tilfeller kan det oppstå komplikasjoner under et slikt inngrep. Man kan få betennelser i øret, eller skade på nerver i området. På grunn av dette opererer man alltid kun ett øre om gangen. Omtrent 1 prosent av pasientene blir plaget med svimmelhet etter inngrepet og ca. 0,5 prosent blir døve på det opererte øret.