Å leve med grønn stær

Grønn stær, glaukom, er en tilstand som ofte skyldes høyt trykk i øyet. På sikt kan det føre til at synsfeltet blir innsnevret. Ubehandlet kan det gi tunnelsyn og i verste fall blindhet. Tilstanden rammer særlig personer i høy alder.

Ingen symptomer

Mette Christensen (70) hadde ingen plager med øynene utover at hun fikk briller da hun var ti år, og gikk regelmessig til synskontroll hos øyelege eller optiker. I 2010 la hun et optikerbesøk til London, i forbindelse med at hun besøkte datteren som bodde der.

- De hadde et apparat som målte synsfeltet. Undersøkelsen viste at jeg hadde mistet en fjerdedel av synsfeltet på det ene øyet, sier Christensen.

Hun fikk beskjed om å oppsøke øyelege straks hun kom hjem. Der fikk hun diagnosen grønn stær, en variant som kalles normaltrykksglaukom.  - Det vil si at trykket ikke blir så høyt, sier hun.

Tidligere hadde hun fått målt trykket på øyet. Det var litt høyt, men ikke alarmerende høyt.

- Jeg var 56 år da jeg fikk diagnosen. Det er relativt tidlig, sier Christensen.

Ønsket mer informasjon

Christensen gikk gjennom flere undersøkelser og fikk informasjon på sykehuset. Likevel følte hun at hun fikk for lite informasjon. Hun leste mye på nett og oppdaget Glaukomforeningen , der hun meldte seg inn.

- Når du får en slik beskjed, oppstår det mange spørsmål. Hva betyr det her? Kan det utvikle seg fort? Kan jeg bli blind? I gamle dager var diagnosen ensbetydende med å bli blind. I dag er det noe helt annet. Blir det oppdaget i tide, får du behandling og det vil gå bra med svært mange, sier Christensen.

- Huff, så dumt for mine barn

Moren til Christensen hadde glaukom, men hun fikk tilstanden i høy alder.

- Det ble ikke snakket om arv eller at nær familie burde sjekke seg. Det virket også som det var lite bevissthet rundt at synsfeltet kunne være skadet med relativt lavt trykk, sier Christensen.

Etter at Christensen fikk påvist grønn stær, har to av søsknene hennes fått samme diagnose.

- Arveligheten har jeg tenkt endel på. En ting er meg, men hva med mine barn? Jeg tenker aldri: huff, så dumt at moren min ga meg det. Men ofte: huff så dumt for mine barn, sier hun.

- Nifst

Hun hadde ingen symptomer som tydet på at noe var galt, da diagnosen ble satt.

- Det er det som er så nifst. Du kjenner ingenting. Med andre typer glaukom kan det plutselig oppstå symptomer som gjør at du oppdager det. Men etter at jeg fikk påvist grønn stær, la jeg merke til at jeg hadde et slags grått felt på det skadde øyet, sier Christensen.

-Kommer jeg til å miste førerkortet?

Medlemskapet i Glaukomforeningen ble viktig for henne.

- Det har vært viktig for meg å få snakke med noen som har samme sykdom. Ikke en fagperson, men en likeperson, sier hun.

På kurs arrangert av foreningen har hun blant annet lært om likepersonssarbeid, om hjelpemidler og aktuelle medisiner, siste nytt om forskning på grønn stær, og om førerkortproblematikk.

- Det er mange som har blitt fratatt førerkortet, men det er ulik praksis på hva som skal til, sier hun.

Christensen har fortsatt førerkort selv, men hun bor i landlige omgivelser utenfor Ålesund. Den eneste kollektivtransporten i nærheten er skolebussen. Hun er redd for å bli isolert om hun ikke lenger er i stand til å kjøre bil.

- Kommer jeg til å miste førerkortet? Vil det skje om ett år? Ti år? Aldri? spør hun.

Behandles med øyedråper

Behandlingen hun får, består av øyedråper som hun tar hver kveld. Disse har stanset utviklingen av sykdommen. Hun har derfor ikke mistet mer av synsfeltet.

- I en periode hadde jeg øyedråper som sved så mye at det ble veldig ubehagelig, men de fikk jeg byttet til en type som gjorde mindre vondt, sier hun.

Det finnes ulike varianter av grønn stær. Noen har så mye plager at de får operert inn stent i øynene.

- For noen er ikke øyedråper nok. Men jeg har vært heldig, og flink, i og med at jeg forsto viktigheten av å dryppe daglig. Sykdommen har derfor vært stabil hos meg siden den ble påvist, sier Christensen.

Normalt går hun til kontroll hos øyelege hver sjette måned. Om trykket har vært litt høyt, er kontrollene hyppigere.

Problemer med kontrastsynet

Andre plager som har kommet med tilstanden, er lysømfintlighet, tørre øyne og problemer med kontrastsyn. Kontrastsynet er viktig når man skal orientere seg.

Det erfarte hun da hun var på skitur en vinterdag med overskyet vær. Hun kom i full fart ned en bakke og oppdaget ikke den digre issvullen midt i et lite kryss. Christensen fløy opp i luften, og landet på ryggen.

- Jeg fikk innmari vondt, men trodde først at jeg bare var forslått. Det gikk noen dager før jeg dro på sykehuset og fikk påvist brudd i korsryggen, sier hun.

At kontrastsynet er dårlig, er også særlig merkbart når hun kjører inn i en tunell.

- Når du går rett fra lys til mørke, ser du ingenting. Men nå har jeg fått filterbriller og da går det bra, sier hun.

Sliter med synet like etter landing

Hun kjenner også ubehag i forbindelse med flyreiser. 

- Det føles som det tar litt tid å få tilbake normalsynet etter at vi har landet. Da kan jeg slite med å se hva som står på informasjonstavlene, for eksempel. Det kan kanskje ha med trykket å gjøre, men jeg har aldri fått spurt øyelegen om det, sier hun.

Grå stær og etterstær

Omtrent fem år etter at hun fikk påvist glaukom, opplevde Christensen at synet ble dårligere.

-Jeg så mer uklart. Brillene ble liksom aldri rene nok! 

Hos øyelege fikk hun påvist grå stær. I 2016 ble hun derfor operert for grå stær på begge øynene. 

 - Etter en tid fikk jeg etterstær på det ene øyet, noe som raskt ble bra ved bruk av laser. Nå venter jeg på å få laserbehandling av etterstær også på det andre øyet, sier Christensen.

Grå stær er en sykdom der linsen i øyet mister sin klarhet. Grå stær gir først og fremst nedsatt syn, "tåkesyn", både på avstand og på nært hold. Etterstær er en tilstand som kan oppstå hos personer som er operert for grå stær. Synet blir svekket på samme måte som med grå stær, men kan enkelt behandles med laser. 

- Viktig å ikke la sykdommen definere hvem jeg er

Christensen følger nøye med på forskning som foregår på området, og synes mye virker lovende. Til daglig er hun opptatt av at tilstanden ikke skal hindre henne i å leve et aktivt liv.

- Tilstanden har vært stabil lenge. Jeg håper at det ikke skal utvikle seg mer, men jeg vet ikke. Dersom jeg i fremtiden må operere eller sette inn stent, må jeg ta det som det kommer. Nå føler jeg at det er viktig å være aktiv og ikke la sykdommen definere hvem jeg er, sier Christensen.