Intervju

Å leve med lymfødem

Denne artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

- Vet at sykdommen ikke er godt kjent

- Fra da av var jeg både glad, lettet og deprimert i ett år. Glad for at jeg hadde fått en diagnose, men frustrert fordi det ikke var noe å gjøre med det. Å få en diagnose har betydd alt for meg i ettertid, sier Siv.

Hun fikk time til en overlege på Aker sykehus, som konstanterte at hun hadde lymfødem. Hun fikk også henvisning til fysioterapeut med spesialkompetanse på lymfedrenasje - en teknikk som hjelper kroppen å drenere vann tilbake til hovedpunktene. Denne massasjen etterfølges av bandasjering med trykk, og etterhvert tilpasning av elastiske strømper eller bandasjer.

Hun har vært mye sint og frustrert over at ingen tok bekymringene hennes på alvor tidligere. Hun har vært hos flere leger i årenes løp.

- Stort sett alle sa at det var bare å slanke seg. Jeg sa at det var noe galt med bena mine. "Jeg legger på meg i leggene, og det er akkurat som om det ikke sirkulerer ordentlig i leggen", sa jeg. Svaret jeg fikk var at dette var tull - at det ikke går an. Med lymfødem så går det an, sier Siv.

- Samtidig så vet jeg at primært lymfødem er en sykdom som er lite kjent. Det er lite om denne sykdommen i legeutdannelsen. Det jeg er mest frustrert over er at legene sa at alle prøvene mine var så fine, og ut i fra dem skulle man tro at jeg var en slank og sprek person. Det var jeg ikke de siste 15 årene. Jeg er også frustrert over at ingen sendte meg videre. Slik som systemet med fastleger er i dag, kommer du deg ikke videre hvis du først har havnet hos en fastlege som ikke har kompetanse på dette området, sier Siv.

Forrige side Neste side