Lymfødem

Lymfesystemet

I denne artikkelen finner du en oversikt over lymfesystemet, lymfødem og behandling.

Blodet pumpes rundt i kroppen av hjertet. Fra hjertet tømmes blod ut i hovedpulsåren, og derfra ut i stadig trangere arterier og arterioler. Til sist flyter blodet langsomt gjennom de trangeste blodårene, kapillærene (hårrørsårene). I kapillærene filtreres væske, proteiner og næringsstoffer gjennom kapillærveggen og ut i vevet utenfor blodårene. Kapillærene sørger dermed for at alle celler og vev i kroppen får jevn tilførsel av nødvendige ingredienser fra blodet, inklusive oksygen. Normalt blir det meste av væsken som er filtrert ut av kapillærene, tatt opp igjen i kapillærene. Noe av den filtrerte, proteinrike væsken i vevet returnerer imidlertid ikke tilbake til blodsirkulasjonen, men fanges opp av lymfesystemet.

Lymfesystemet finnes i hele kroppen og fungerer som et dreneringssystem og har tre viktige arbeidsoppgaver:

• Det skal samle opp overflødig væske
• Det skal fange opp ulike elementer som har trengt seg ut gjennom blodkarene
• Det skal ta hånd om kroppens forsvar mot virus, bakterier og kreft

Lymfeårene starter ute i vevene som meget tynne årer som etterhvert løper sammen og blir til større lymfekar. På veien passerer lymfen via lymfekjertler. Klaffer i lymfeårene hindre at væsken renner tilbake, men skyves videre og over i større lymfekar sentralt i kroppen. Transporten skjer som følge av at musklene trekker seg sammen når vi beveger oss. De større lymfekarene har muskulatur i karveggene som fremmer flyten av lymfen i retning brysthulen.

I bena og armene finnes det to lag med lymfebaner. Et overflatisk lymfesystem som drenerer huden og underhuden. Og et dypere system som drenerer strukturer som muskler og ben. De to systemene i bena og armene løper sammen i henholdsvis i lysken og armhulen (aksillen).

De store lymfeårene tømmer seg til slutt i store blodårer (vener) i brysthulen hvor lymfen blander seg med blodet.

Hva er lymfødem?

Ødem er hevelser i bløtvevet av ulike årsaker. Lymfødem er en egen ødemtype som skyldes redusert transportkapasitet i lymfesystemet. Lymfeårene kan være skadet eller blokkert (sekundært lymfødem) eller det er for få lymfekar (primært lymfødem).

Ved redusert transport av lymfe vil lymfevæske sive ut i vevet og gi hevelse, særlig i armer og/eller ben. Dersom hevelsen blir stående lenge, vil det etterhvert utvikle seg en betennelsesreaksjon som forårsaker dannelse av arrvev og nydannelse av fettvev i området med ødem. En slik tilstand kan ikke fjernes ved behandling. 

De vanligste symptomene er følelse av en ubehagelig og udefinerbar forandring, tyngdefølelse, sprengsmerte, synlige eller følbare forandringer i hud eller underhud, tykkere armer eller bein.

Lymfødem deles som antydet, inn i to grupper, primært og sekundært:

• Primært lymfødem er en sjelden arvelig sykdom uten annen kjent underliggende årsak.
• Sekundært lymfødem skyldes at sykdom eller behandling blokkerer eller reduserer lymfedrenasjen på grunn av forandringer i lymfeknuter og/eller lymfeårer.

Primært lymfødem

Primært lymfødem er en medfødt skade i lymfekarsystemet som fører til redusert transportkapasitet. Dette kan vise seg allerede første leveår, men kan også komme langt senere, og helt opp til voksen alder. Lymfødem hos barn er sjelden. 

Sekundært lymfødem

Lymfødem, diagnostikk

Diagnosen stilles vanligvis på grunnlag av påvisning av ødem, ødemets lokalisasjon og ev. sykehistorie med sykdom og/eller behandling som er kjent årsak til lymfødem, eventuelt kjent familiær forekomst av lymfødem. 

Primært lymfødem er typisk mer utbredt og omfatter gjerne begge sider - begge bena, begge armene. 

Sekundært lymfødem oppstår typisk i en arm eller et ben og er som regel ensidig. Lymfødem utvikler seg gjerne langsomt. I starten er ødemet mykt og når du trykker på det, er "fingeravtrykket" synlig. Senere blir huden tørr og fast, den blir mindre myk og føles stiv å kjenne på, og fingertrykket vises ikke. 

Dersom årsaken til lymfødemet ikke er kjent kan det være nødvendig å gjøre ultralyd, CT eller MR.  

Lymfødem, behandling

Det finnes ingen helbredende behandling for lymfødem. Men du kan oppnå mye bedring av behandling hos fysioterapeut og med egenbehandling. Målet med behandlingen er å lindre ubehag og bedre livskvaliteten. Det er også viktig å forebygge forverring og komplikasjoner. 

Effekten av behandlingen er ofte best hvis den startes tidlig. Noen fysioterapeuter har en egen utdanning i behandling med lymfedrenasje. Det benyttes en teknikk som består i en egen form for massasje som etterfølges av bandasjering, og eventuelt tilpassing av elastisk strømpe. Trygden gir økonomisk stønad til slik behandling, du betaler imidlertid en egenandel frem til du har frikort.

Større sykehus har gjerne regelmessig læring- og mestringskurs ved lymfødem.

Lymfødem, egenbehandling

• Du bør unngå langvarig ståing, sitting eller å sitte med bena i kors og liknende situasjoner der den rammede armen eller benet holdes ubevegelig/passivt hengende ned. For noen kan det være nyttig å heve fotenden av senga.
• Klær som er så stramme at de klemmer av lymfestrømmen bør unngås. 
• Forsøk på best mulig vis å unngå sår eller skader i huden i området med ødem. Huden i området kan være mer skjør og sår er en inngangsport for bakterier.
• Unngå overvekt, det vil forverre tilstanden.
• Bruk kompresjonsbandasje eller kompresjonsstrømpe for å begrense væskesiv ut i vevet i løpet av dagen.
• Etter opplæring kan du ha nytte av egenmassasje av armen eller beinet for å "melke" ut hevelse.
• Fysisk trening anbefales. Både bevegelighetstrening og styrke kan være nyttig. 

Prognose

Lymfødem er en varig tilstand. Alvorlighetsgraden varierer fra person til person, og plagene vil derfor også variere betydelig fra individ til individ. Som regel kommer du langt dersom du følger rådene ovenfor.