Brystkreft

Hva er brystkreft?

Brystkreft er en ondartet svulst som oppstår i brystet, først og fremst hos kvinner, men en sjelden gang også hos menn. Det finnes flere typer, de fleste utgår fra selve brystkjertelvevet.

Hva er årsaken til brystkreft?

Normale celler deler seg kun i det omfang som er nødvendig for at kroppen skal fornye seg eller vokse. Celledeling fører i mange tilfeller til at noen av de nye cellene ikke fungerer som de skal, blant annet ved skader og brudd i DNA. Vanligvis er cellene godt rustet til å reparere disse, men noen ganger fås feilen ikke rettet og det kan oppstå ukontrollert celledeling og kreft. En kreftsvulst kan ødelegge de normale cellene som omgir den og den kan vokse inn i blodårer eller lymfeårer. Derved kan løsrevne kreftceller bli ført med blod eller lymfevæske til andre steder i kroppen. Der kan de slå seg ned og danne nye svulster - såkalte metastaser eller dattersvulster.

Det finnes ingen enkeltstående årsak til brystkreft, men vanligvis foreligger flere årsaker som sammen fører til at kreften oppstår, både genetikk, alder, miljøfaktorer med mer spiller inn. Vi vet at risikoen for å få brystkreft øker med alderen. Rundt åtte av ti kvinner som får brystkreft, er over 50 år. Arvelige faktorer har betydning; risikoen øker dersom en førstegradsslektning, som mor eller søster, har hatt brystkreft i ung alder. Det er funnet en rekke genvarianter som vi vet øker risikoen for brystkreft betydelig, hyppigste er genvarianter i BRCA1 og BRCA2.

Les mer om: Arvelig brystkreft

Brystkreft oppstår i rundt åtte av ti tilfeller i brystgangene, såkalt duktal kreft. De fleste øvrige krefttilfeller oppstår i melkekjertlene.

Les mer om: Brystkreft, årsaker

Hvordan stilles diagnosen brystkreft?

Utgangspunktet er som regel at kvinnen har merket en kul i brystet eller at det er funnet en mistenkelig forandring i brystet hos en kvinne uten symptomer etter undersøkelse i mammografiprogrammet. Rundt ni av ti kuler som oppdages i bryst er godartede, i en del situasjoner kan legen ved å kjenne på brystene fastslå at det dreier seg om en godarta kul. Dersom kulen er hard, knudrete, uøm, og eventuelt sitter fast i vevet rundt, styrkes mistanken om brystkreft.

Andre forandringer i brystet utover nyoppståtte kuler, kan også ses ved brystkreft. Inflammatorisk brystkreft er en sjelden og aggressiv form for brystkreft som ses hyppigst blant yngre kvinner. Det ser da ut som om brystet er betent med rødhet, lokal varme og ømhet i brystet. Karakteristiske funn er nyoppstått inntrukket brystvorte og betennelsesforandringer i huden med "appelsinhud"-forandringer. Spontan sekresjon av blank eller blodig væske fra ett bryst kan også være første symptom ved brystkreft.

Les mer om: Brystkreft, varseltegn

Ved mistanke om brystkreft, henvises kvinnen til det nærmeste brystkreftsenteret. Der vurderer en kirurg eller røntgenlege hvilke videre undersøkelser som bør gjøres, i første omgang gjøres vanligvis mammografi.

Les mer om: Brystkreft, diagnostikk og mammografi

Hvordan behandles brystkreft?

Målet med behandlingen er hos de fleste å helbrede kreftsykdommen. Hovedbehandlingen ved tidlig brystkreft er å operere bort svulsten. Dersom ikke hele brystet fjernet er det vanlig å gi strålebehandling etter operasjon. Avhengig av om kreftsvulsten er hormonfølsom eller ikke, gis hormonbehandling. Om kreftsvulsten er stor eller har spredt seg til omliggende lymfeknuter gis i tillegg kjemoterapi.

En lang rekke faktorer avgjør hvilken behandling som anbefales for den enkelte pasient. Momenter som det legges vekt på er svulsttype, hormonfølsomhet i svulsten, svulstens størrelse, eventuelle tegn til spredning i lymfeknuter, arvelighet, genetiske forhold ved svulsten, kvinnens alder. Det er utarbeidet klare retningslinjer for behandlingen, disse brukes i hele Norge, og er i prinsippet de samme i alle vestlige land. Det forskes svært mye på dette området, og alle nyvinninger utveksles på tvers av landegrensene.

Les mer om: Brystkreft, behandling

Hvordan er langtidsutsiktene ved brystkreft?

Resultatene etter brystkreftbehandling er blitt stadig bedre. Når brystkreften er begrenset til brystet,  uten noen form for spredning og svulsten er liten helbredes så godt som alle. Ved langtkommen sykdom med spredning til andre deler av kroppen, er helbredelse sjelden. Ulike typer behandling kan i slike tilfeller holde sykdommen i sjakk over lang tid.

Reaksjoner på diagnosen

Å få en brystkreftdiagnose er en stor påkjenning. I begynnelsen kan man være i en sjokktilstand. Tankene er ofte et kaos, og det føles uvirkelig at en selv er rammet. Redsel for og tanker om døden kan være påtrengende.

Det å måtte fjerne et bryst oppleves svært forskjellig fra kvinne til kvinne. Noen er først og fremst glad for at svulsten og brystet er borte. Andre føler stor sorg over at en vesentlig del av dem selv er fjernet. Tid og åpenhet er av stor betydning for at man skal finne tilbake til en normal tilværelse etter en brystkreftoperasjon.

Snakk med oss om kreft
MANDAG–FREDAG: 09.00–15.30