Tester og undersøkelser ved brystkreft

Utredning ved brystkreft

Ved mistanke om brystkreft må dette utredes videre. Mistanken bygger i de flest tilfellene på at du eller legen din har oppdaget en kul eller annen forandring i brystet, eller at mammografiscreening har gitt mistanke om svulst. Dersom det er grunn til å mistenke brystkreft, blir du henvist til "Pakkeforløp for brystkreft", et forløp for utredning og behandling for å sikre rask kvalitetssikret behandling til personer med kreft. I Norge er diagnostikken organisert i såkalte brystkreftpoliklinikker eller brystdiagnostiske sentra. 

Første trinn er en at en brystkirurg, røntgenlege eller brystkreftspesialist ser og kjenner grundig på brystene og nærliggende lymfeknutestasjoner. Neste trinn er billedundersøkelse (oftest mammografi), ved behov suppleres med ultralydundersøkelse. Det tredje trinnet er at det blir tas en vevsprøve av den eller de mistenkelige forandringene dersom bildene ikke sikkert kan utelukke kreft. 

Under kan du lese mer om de mest aktuelle undersøkelsene.

Palpasjon - undersøkelse av brystet med hånd

Første del av undersøkelsen består i at legen gjør en fysisk undersøkelse av brystene med hendene. Hen vil både kjenne grundig og systematisk gjennom alle deler av brystene, og ser også etter ytre forandringer i brystenes utseende. Legen kjenner etter unormale lymfekjertler under armene og ved kragebeina.

Mammografi

Mammografi en en røntgenundersøkelse av brystene. Bildene kan i mange tilfeller klargjøre om en kul er godartet eller ondartet. Undersøkelsen er ikke alltid tilstrekkelig til å avkrefte eller bekrefte diagnosen alene, og ved behov gjøres ultralyd i tillegg. Ved mistanke om kreft ut ifra disse undersøkelsene tas en vevsprøve.

Ultralyd

Dette er en strålefri, ufarlig og smertefri undersøkelse som kan gjøres i tillegg til mammografi. Den er velegnet til å avklare usikkerhet ved mammografiundersøkelsen. Med ultralyd kan legen blant annet se om en forandring er en fast masse eller et væskefylt hulrom (cyste). Ultralyd kan brukes for å se nålen ved taking av vevsprøve for å se at den treffer rett sted når det skal tappes væske fra en cyste eller tas vevsprøve fra en kul.

MR

MR undersøkelse kan gi en mer detaljert oversikt over forandringer i brystet. Denne undersøkelsen er enda mer følsom for å oppdage svulster og kreft enn mammografi, men er også mer ressurskrevende og tidkrevende. I tillegg kan den være "for følsom" og avdekke fortetninger i brystet som ikke er farlige og dermed føre til unødvendig og eventuelt belastende utredning og behandling. Det er derfor ikke hensiktsmessig eller nødvendig å bruke MR hos alle. MR er først og fremst aktuelt når diagnosen brystkreft er stilt som kartlegging før operasjon eller annen behandling i utvalgte situasjoner. 

Vevsprøve

Vevsprøve gir et endelig svar og kan bekrefte eller avkrefte kreftdiagnosen. Undersøkelsen består i at det tas vevsprøve fra kulen i brystet, og at denne granskes grundig i mikroskop. For at svaret skal bli korrekt, er man avhengig av at nåleprøven er tatt fra det syke området og ikke er fra friskt omliggende vev.

Vevsprøven blir alltid vurdert av en lege som har spesialkompetanse på vurdering av slike prøver (patolog). Du vil kunne få et foreløpig svar straks, men prøven som er tatt ut må håndteres og farges på ulike måter for å kunne gi et helt sikkert svar. Som regel må deler av vevsprøvene sendes til et spesiallaboratorium for analyse. Dette er for å kartlegge krefttypens egenskaper grundigere, blant annet for å finne ut om svulsten vil reagere på hormonbehandling og andre typer medisin. Det kan ta flere uker å få svar på disse prøvene.

Andre undersøkelser

I forbindelse med utredningen kan det være aktuelt å gjøre andre undersøkelser. CT-undersøkelse av lunger, bukhule og /eller bekken, eventuelt MR av rygg og/eller bekken og noen ganger PET CT er aktuelt om det er behov for å kartlegge eller ved mistanke om at kreften kan ha spredd seg.

Gradering av svulsten

En grundig kartlegging av svulstens egenskaper kan i mange tilfeller først gjøre når hele svulsten er fjernet, og ikke kun ut fra vevsprøven. Da kan legen også sikrere fastslå svulsten størrelse og utbredelse. Når alle undersøkelsene og prøvene er besvart, kan legene avgjøre hvilket stadium sykdommen er i.

Stadieinndeling forteller noe om hvor stor svulsten er, hvilke deler av brystet som er involvert, hvor mange og hvilke lymfeknutert som er angrepet, samt om svulsten har spredt seg til andre deler av kroppen. Sykdommen inndeles i fire stadier, jo større kreftsvulsten er og jo mer utbredte kreftsykdommen er, jo høyere stadium. Stadieinndeling av sykdommen gjøres av flere grunner, men først og fremst for å avgjøre hvilken behandling som er best egnet i ditt tilfelle.