Behandling av brystkreft

Generelt om behandlingen av brystkreft

Det er mange faktorer som spiller inn ved valg av behandlingsmetode ved brystkreft. For at behandlingen skal bli best mulig er det viktig at planlegging av behandlingen skjer i et samarbeid mellom deg og behandlingsteamet. 

Hva vil du ha informasjon om? Er det ting du helst vil unngå informasjon om? Legens vurderinger vil være basert på en rekke faktorer du ikke har styring over - hvilken type brystkreft det er snakk om, svulstens egenskaper, hvilken alvorlighetsgrad svulsten har, om det er en svulst som svarer godt på hormonbehandling, genetiske forhold ved svulsten, størrelsen på dine bryst, din helse og alder og om du fremdeles har menstruasjon.

Planlegging

Kreftbehandlingen ledes av en kirurg som er spesialist på brystkreft eller en kreftlege (onkolog). Onkologen har spesialkunnskap om brystkreftbehandling. En rekke andre fagpersoner deltar også i behandlingen, slik som røntgenlege, patolog, kreftsykepleier, sosionom, stråleterapeut og plastikkirurg. Alle disse har bred kunnskap og erfaring i brystkreftbehandling, og kan skreddersy det beste opplegget for deg.

Kirurgisk behandling

Kirurgens mål er som regel å få fjernet kreftsvulsten i sin helhet. Kirurgi er hjørnestenen i brystkreftbehandlingen, og den kirurgiske teknikken har gjennomgått en rekke forbedringer de siste tiårene. Inngrepene som utføres i dag, er i de fleste tilfellene langt mer skånsomme enn de operasjonene som ble utført tidligere. I mange tilfeller kan brystet bevares.

Brystbevarende kirurgi innebærer at selve svulsten fjernes sammen med en brem av omliggende friskt vev. Brystbevarende kirurgi vil vanligvis etterfølges av strålebehandling. Slik kombinasjonsbehandling gir like gode og i noen tilfeller bedre resultater enn fjerning av hele brystet.

Det er likevel en rekke faktorer å ta hensyn til før det avgjøres at det skal foretas brystbevarende inngrep. Et slikt inngrep kan blant annet ikke gjennomføres dersom du tidligere har hatt strålebehandling i brystregionen, dersom det er to eller flere svulster i ulike deler av brystet, ved utbredt sykdom, dersom strålebehandling etter inngrepet ikke kan gjennomføres, eller dersom svulsten er større enn fem centimeter. Dersom svulsten er større enn fem centimeter, eller er festet til hud eller muskel, må du gjerne igjennom behandling med kjemoterapi før operasjonen kan utføres.

Dersom du har fått fjernet hele brystet vurderes behov og muligheter for rekonstruksjon, det vil si et inngrep der kirurgen lager et nytt bryst, oftest ved hjelp av en brystprotese. Røyker du får du ikke dette tilbudet. Årsaken er at tobakksbruk fører til betydelig økt fare for sårinfeksjon og andre komplikasjoner i forbindelse med inngrepet. Tilbudet blir heller ikke gitt automatisk ved høy alder eller dårlig helsetilstand. Rekonstruksjon blir diskutert med den enkelte kvinne. Inngrepet er relativt stort, krever lang oppfølging og mange ønsker ikke et slikt inngrep. For en del oppleves det å bruke en løs protese som et godt alternativ.

Rekonstruksjonen kan gjøres samtidig med selve kreftoperasjonen eller i ettertid. Dersom du velger å avvente, må det gå minst tolv måneder etter avsluttet strålebehandling og kjemoterapi før operasjonen kan gjennomføres.

Strålebehandling ved brystkreft

Stråling virker bare på de cellene som blir truffet av strålene, og behandlingsformen omtales derfor som lokalbehandling (i motsetning til kjemoterapi som virker i hele kroppen). Strålebehandling gis som regel fem dager i uken i til sammen tre til seks uker når hensikten er å kurere brystkreftsykdommen. Selve behandlingen er smertefri, men den irriterer ofte huden i stråleområdet og kan forårsake en reaksjon som minner om kraftig solforbrenning.

Strålebehandling gis etter kirurgi for brystkreft etter gitte kriterier. Til tross for at kirurgen gjør sitt beste for å fjerne alle kreftcellene, kan det være noen tilbake i området der svulsten var, og det er disse gjenværende kreftcellene strålene kan fjerne. Strålebehandlingen gis for å bedre langtidsutsiktene både i forhold til overlevelse og tilbakefall. Etter brystbevarende kirurgi gis alltid stråling. Enkelte typer forstadier til brystkreft bør også strålebehandles for å minske risikoen for tilbakefall.

Strålebehandling bør starte innen seks til åtte uker etter operasjonen, dersom det ikke skal gis kjemoterapi. Dersom du skal ha kjemoterapi, begynner strålebehandlingen vanligvis innen tre til fire uker etter avsluttet kjemoterapi. På det tidspunktet startes eventuelt også behandling med hormonbehandling. 

Kjemoterapi mot brystkreft

Kjemoterapi er medisin som skal drepe kreftceller eller hindre kreftceller i å vokse. Kirurgi og stråling har en svært målrettet effekt, men kan ikke gjøre noe med eventuell spredning av svulsten utenfor behandlet område. Kjemoterapi virker i det meste av kroppen, uansett hvor kreftcellene befinner seg. Dette er særlig viktig i situasjoner med små spredninger som ennå ikke har utviklet seg til påvisbar sykdom. Kjemoterapi er derfor viktig tilleggsbehandling i en del situasjoner til stråling og kirurgi. I noen tilfeller gis også kjemoterapi før kirurgisk behandling for å krympe svulsten og dermed gjøre fullstendig fjerning av kreftvevet ved operasjon mulig, eller gjøre omfanget av inngrepet mindre.

En rekke faktorer spiller inn dersom du skal ha kjemoterapi. Når skal behandlingen gis? Hvilken type kjemoterapi? Hvor høye doser skal gis? Det finnes mange typer, og hvilke kombinasjoner av kjemoterapi og annen behandling som er rett for deg i din situasjon, vurderes grundig. Hvordan du og kroppen din reagerer på disse medisinene, vil også være avgjørende for valg av behandling.

Dessverre vil kjemoterapi også virke på noen friske og normale celler i kroppen. Det er spesielt de normale cellene som hyppig byttes ut i kroppen, som skades av slik behandling. Dette gjelder først og fremst blodcellene - hvite og røde blodceller og blodplater. Celler som lager hår og celler som bygger slimhinne i mage og tarm er også spesielt utsatt. Under behandling med kjemoterapi kan du derfor ha økt risiko for infeksjoner (de hvite blodcellene er en viktig del av infeksjonsforsvaret), bli blodfattig (antallet røde blodceller minker) og oppleve at du blør lettere enn før (på grunn av færre blodplater). De vanligste bivirkningene er kvalme og oppkast, tap av appetitt, følelse av svakhet og kroppslig og mental trøtthet. Disse plagene er vi etterhvert blitt stadig flinkere til å behandle. Slike plager er også lettere å takle når du kjenner forklaringen og vet at det er en del av behandlingen som må til for å kunne gjøre deg frisk.

De fleste typer kjemoterapi gis rett i blodet. Som regel gis denne medisinen i sykluser. Det betyr at kjemoterapi gis intensivt i en eller flere dager, for så å gi kroppen noen uker på å komme seg igjen etter behandlingen. Denne syklusen gjentas så et visst antall ganger, ofte fire til seks runder, i noen tilfeller flere.

Andre medisiner mot brystkreft

Hormonhemmende behandling er viktig tilleggsbehandling ved brystkreft. Vevsprøver av svulstene blir testet for en rekke ulike egenskaper, blant annet om de er påvirkelige av hormoner eller ikke. Alle som har hormonfølsomme svulster blir anbefalt hormonhemmende behandling i fem år, noen i ti år. Har du ikke kommet i overgangsalderen, vil du vanligvis bli anbefalt å bruke tamoksifen, og er du ferdig med overgangsalder er en såkalt aromatasehemmer aktuelt. Denne behandlingen er vist å øke overlevelsen betydelig og redusere faren for kreft i motsatt bryst.

Bivirkninger av tamoksifen kan være hetetokter, økt svetteproduksjon, lett kvalme, væskeansamlinger og omkring halvparten mister menstruasjonsblødningene. Aromatasehemmere kan gi bivirkninger som leddstivhet og -smerter, muskelsmerter, tynnere slimhinner i skjede og urinveier og redusert bentetthet eller benskjørhet.

Behandleren din vil gjøre en vurdering av både effekt og risiko for bivirkninger i ditt tilfelle, og bli enig med deg om hvilken behandling som sannsynligvis vil være best i ditt tilfelle. Kvinner som er ferdige med overgangsalder anbefales gjerne i tillegg å bruke kalsium og vitamin D for å motvirke utvikling av benskjørhet.

Medisiner mot beinskjørhet (bisfosfonater) har vært brukt for å forebygge beintap i forbindelse med hormonhemmende behandling ved brystkreft. Det har imidlertid vist seg at slik behandling hos enkelte grupper også har effekt i form av å redusere risiko for tilbakefall av brystkreft. Behandling med bisfosfonat gis derfor til noen etter fastlagte kriterier. 

Nyere behandlingsmetoder i form av målrettet behandling / immunterapi gis ved enkelte typer brystkreft. Disse midlene brukes både som en del av behandlingen med kurerende hensikt, sammen med kirurgi, strålebehandling og kjemoterapi, eller som bremsende behandling ved spredning av brystkreft.