Hvorfor oppstår brystkreft?

Generelle forhold

Det er nesten utelukkende kvinner som rammes av brystkreft, bare omkring ett per hundre brystkrefttilfeller er hos menn. Brystkreft kan oppstå i alle aldre, men langt hyppigere hos eldre kvinner enn hos yngre. Risikoen for å utvikle brystkreft i løpet av livet er omkring ti prosent.

Brystkreft skyldes ikke en enkelt årsak, men summen av flere forhold som alder, genetikk, hormonell påvirkning og miljøfaktorer.

Arv

Arv er en viktig faktor ved brystkreft. Kvinner som utvikler brystkreft ved 60 års alder eller yngre får tilbud om gentest for å se etter kjente genforandringer forbundet med arvelig brystkreft. I en familie der to førstegradsslektninger —mor, søster eller datter, har fått brystkreft før fylte 56 år, gir det grunn til å mistanke arvelig eller familiær brystkreft. Det samme gjelder om førstegradsslektning har hatt brystkreft før 40 års alder. Unge som rammes av brystkreft og menn som får brystkreft, har oftere arvelige (genetiske) årsaker, slik som genvarianter i BRCA1- eller BRCA2-genene. Dersom nære slektninger har fått påvist arvelig økt risiko for brystkreft øker sjansen for at også du har denne genetiske varianten.

Se egen informasjon om arvelig brystkreft. 

Forstadier til kreft og tidligere brystkreft

Det finnes to hovedtyper av forstadier til kreft i brystet: såkalt duktalt carcinoma in situ (DCIS) og lobulært carcinoma in situ (LCIS). Den første varianten utgår fra melkegangene, mens sistnevnte stammer fra melkekjertlene. Kvinner som har hatt DCIS i brystet har høyere risiko for å få brystkreft, og anbefales årlig mammografi i 10 år etter behandling.

Har du hatt kreft i ett bryst, øker risikoen for å utvikle kreft også i det andre brystet.

Hormonelle årsaker

Hormoner kroppen din produserer, kan påvirke risikoen for utvikling av kreft. Flere hormonelle forhold øker risikoen for brystkreft:

• Kvinner som får menstruasjon tidlig og/eller kommer i overgangsalderen sent, har noe høyere forekomst av brystkreft. Det vil si at jo flere år du menstruerer, jo større blir sjansen for å få brystkreft
• Å føde barn før 30-35 års alder beskytter noe mot brystkreft, mens barnløshet øker risikoen
• Amming påvirker hormonnivåene i mors kropp og risikoen for brystkreft avtar med økende varighet av amming
• Bruk av p-piller har en minimal påvirkning av risikoen for brystkreft. Derimot ser det ut til hormontilskuddet som brukes til å behandle plager i overgangsalderen (østrogen og progesteron), øker risikoen for brystkreft noe. Dette gjelder ved bruk av kombinasjoner av østrogen og gestagen. Risikoen er likevel liten 

Livsstilsfaktorer

Fedme etter menopausen er sett å ha sammenheng med økt risiko for hormonfølsom kreft i bryst. Risikoen øker med grad av overvekt.

Det er funnet en sammenheng mellom inntak av alkohol og økt risiko for brystkreft, først og fremst ved daglig bruk. Det er også påvist økt risiko hos kvinner som røyker, risiko øker med varighet og intensitet av røykingen. 

Andre miljøfaktorer

Strålebehandling mot brystkassen øker risiko for brystkreft over tid, gjerne mange år etter den opprinnelige strålebehandlingen. Blant annet har kvinner som har fått strålebehandling mot overkroppen som ledd i behandling av Hodgkins sykdom (lymfekreft) som barn eller unge, en økt risiko for å utvikle kreft. Disse anbefales ekstra oppfølging.

Godartede kuler i brystene øker ikke risikoen

De fleste tilfeller av kuler og knuter i brystene hos yngre kvinner er såkalte fibroadenomer eller hevelser i brystkjertellvevet grunnet hormonsvingninger i relasjon til syklus. Slike forandringer kan være ledsaget av noe ubehagsfølelse i brystene, særlig like før menstruasjonsperioden. Brystene føles ofte litt harde og med masse "knudrete" og fast kjertelvev. Disse forandringene øker ikke risikoen for brystkreft. Likevel skal du være på vakt når du merker nye forandringer i brystene. Ta kontakt med legen din for å få vurdert brystene om kulen ikke forsvinner i løpet av menstruasjonssyklusen, selv om sjansen er klart størst for at det dreier seg om ufarlige funn.