Rettigheter etter brystkreftoperasjon

Det finnes ulike trygdeordninger for personer som har eller har hatt kreft. Brystkreftforeningen har en egen nettside om hvor Få hjelp . Kommunens kreftkoordinator og NAV-kontorene i de enkelte kommunene informerer også gjerne om dine tilbud og rettigheter. Vi lister her noen aktuelle ordninger for brystkreftopererte og lenker til mer informasjon.

Brystproteser og brystholder

​Er du operert for brystkreft og har fjernet hele eller deler av brystet, har du tilbud om å få tilpasset brystprotese/delprotese. Folketrygden dekker utgifter til dette samt til vattproteser, festeplater og etterlikning av brystvorter og du kan få støtte til kjøp av første spesial-bh.

Etter fjerning av et bryst får en midlertidig vattprotese på sykehuset. Protesen brukes i de første ukene inntil såret er grodd og eventuell hevelse er gått ned. Deretter kan du gå over til en mer naturlig myk løs-protese tilpasset i en spesiallaget bh. Det finnes også selvklebende proteser, men man bør vente med å bruke slike til arret tåler belastningen med å ta protesen av og på. Har du hatt strålebehandling, anbefales det å vente seks måneder etter avsluttet behandling før selvklebende protese brukes. Har du fjernet bare deler av brystet, får du delprotese som fyller ut eventuelle ujevnheter. Alle som har behov for det, får også selvklebende brystvorter.

Ved førstegangsanskaffelse av protese trenger du en legeerklæring. Denne får du når du kommer på første kontroll på sykehuset etter utskrivning eller av din fastlege. Legeerklæringen dekker ditt behov for proteser livet ut, samt førstegangs tilpasset bh opptil en gitt stønadsgrense.

Les mer om pengestøtte til brystprotese og spesialbrystholder hos NAV .

Behandlingsrelaterte plager etter brystkreft

Plager etter behandling for brystkreft kan være smerter; både i operasjonsarr, bryst og arm. Ikke alle får slike plager.

Videre er nedsatt skulderbevegelighet, overvekt og lymfødem som følge av brystkreftbehandlingen vanlig. Selvrapportert lymfødem angis av opp mot fire til fem av ti kvinner, mens med mer objektive målemetoder for lymfødem i armen er variasjonen i forekomst mellom en til to av ti kvinner. Tyngdefølelse og ubehag i armen rapporteres ofte som en del av diagnosen lymfødem, men gir seg ikke nødvendigvis utslag i hevelse. Det viktigste symptomet på lymfødem er hevelse.

Kronisk tretthet etter kreftbehandling er svært vanlig hos brystkreftpasienter. Både symptomer og forekomst av tretthet øker med alderen.

Fysioterapi

Har du behov for fysikalsk behandling etter en brystkreftoperasjon trenger du ikke henvisning fra lege for å få dekket utgifter hos fysioterapeut. Behandlingene dekkes delvis av folketrygden, du betaler en egenandel frem til du når egenandelstaket og får frikort. Utgiftene dekkes kun hos fysioterapeuter som har avtale om driftstilskudd med kommunen.

En av forskriftene til folketrygdloven ("Forskrift om stønad til dekning av utgifter til fysioterapi m.m .") utdyper hvilke behandlingsformer og hvor lenge den enkelte kan få støtte til fysioterapi. 

Tilrettelagte øvelser for økt bevegelighet i skulderen tidlig i behandlingsforløpet (ment som dagen etter eller få dager etter operasjonen) med instruksjon av fysioterapeut, virker forebyggende på nedsatt skulderbevegelighet og lymfødem. Antall repetisjoner og hyppighet på øvelsene skal gradvis økes i ukene etter operasjonen.

Brystkreftforeningen har laget en brosjyre med instruksjon i Øvelser for deg som er brystkreftoperert .

Fysisk aktivitet

Tilrettelagt fysisk aktivitet med fokus på kondisjon, vekttrening, generell styrketrening, samt aerobic har positiv effekt på skulderfunksjonen, generell fysisk funksjon, maksimalt oksygenopptak, helserelatert livskvalitet, overvekt og tretthet.

Treningen doseres individuelt etter hvilke ønsker og behov du har, dine forutsetninger (fysisk form før diagnosen) og hvilken type behandling du har gjennomgått. Fysisk aktivitet og trening organisert i grupper kan virke mer motiverende enn trening alene.

Lymfødem

Kompresjonsbehandling eller støttebandasje er svært effektivt for å redusere lymfødem i armen etter brystkreftbehandling, i tillegg kan manuell lymfedrenasje virke smertedempende.

Folketrygden gir stønad til fysioterapi når du bruker en fysioterapeut med avtale med kommunen og med Helfo. Du betaler da en egenandel frem til til du har opptjent frikort.

Mange fysioterapeuter har god kunskap om behandling ved kreftsykdom. Noen har også særlig kunnskap om behandling ved lymfødem. 

Her er Norsk Lymfødemforenings oversikt over fysioterapeuter med spesialkompetanse i lymfødembehandling .

Andre hjelpemidler

En del brystkreftopererte får redusert kraft i hånden og armen på den opererte siden. Noen får problemer med ryggen. Det finnes hjelpemidler mot dette. En fysioterapeut kan både gi behandling og finne frem til aktuelle hjelpemidler.

Se forøvrig Tverrfaglig informasjonsskriv til deg som har fjernet lymfeknutene i armhulen i forbindelse med brystkreftoperasjon .