Hopp til innhold
NHI.no
Annonse
Informasjon

Kjenn brystene dine

Ved å undersøke brystene dine selv, vil du kunne bli bedre kjent med hvordan forandringer i brystene kommer og går med menstruasjonssyklus og lettere oppdage nye kuler eller forandringer.

Illustrasjonsfoto av kvinne med bar overkropp som løfter høyre arm og med venstre hånd kjenner på utsiden av sitt bryst.
Om du er anbefalt eller selv velger å sjekke brystene dine, kan du her lese mer om hva det innebærer. Illustrasjonsfoto: iStock.

Sist oppdatert:

21. jan. 2026

Jevnlig egenundersøkelse?

Forskningen tyder på at regelmessig selvundersøkelse av brystene hos friske kvinner ikke bidrar til å redusere antall dødsfall av brystkreft. Noen studier har funnet at regelmessig selvundersøkelse potensielt kan være skadelig, fordi det fører til at flere ufarlige kuler blir oppdaget med påfølgende økning i antall unødvendige utredninger og økt bekymring. Dette har medvirket til et skifte fra råd om månedlig strukturert selvundersøkelse av brystene for å kjenne etter kuler, til å jobbe med å øke bevisstheten omkring brystkreft. Økt bevissthet omkring brystkreft kan oppnås med både kunnskap om symptomer, hvordan oppdage tidlig brystkreft og med økt bevissthet om egne bryst.  

Annonse

Kvinner mellom 50 og 70 år, kvinner som har hatt brystkreft eller som har bekreftet genetisk eller familiær økt risiko for brystkreft, anbefales å følge mammografiprogrammet og/eller andre kontrollanbefalinger gitt av behandlende sykehusavdeling. 

Lær deg å kjenne dine bryst

Hvordan kan du bli bedre kjent med dine bryst? Start med å stå foran et speil, for eksempel på badet en morgen. Se på brystene dine med armene hengende ned langs siden, med armene løftet bak hodet og med armene støttet på hoftekammen samtidig med at du strammer brystmusklene. Kjenn på brystene dine,  gjerne når du står i dusjen, da såpe på huden gjør at fingrene glir lett over brystet. Dette bidrar til at du gjør deg kjent med hvordan brystene dine vanligvis både ser og kjennes ut.

Når du kjenner på brystene, finner du ofte småknudret vev og kanskje større og mindre kuler. Disse er vanligvis melkekjertler, arr etter tidligere operasjoner eller skader, brystbetennelser, bindevevsknuter eller en godartet cyste, som er et hulrom fylt med væske. Om du fremdeles menstruerer, er dagen etter avsluttet menstruasjon et godt tidspunkt for undersøkelse. Da er brystene minst hormonelt påvirkede og dermed myke og lette å undersøke.

Alle bryster er forskjellige. Etter en tid med egenundersøkelse blir du bedre kjent med brystene dine og kan eventuelt gjenkjenne godartede kuler som kommer og går i takt med menstruasjonssyklus, eller oppdage om det skulle dukke opp noe nytt. Det kan være vanskelig både for deg selv og for en lege å kjenne om disse kulene kan være kreft eller ikke. Derfor er det viktig at du oppsøker lege ved nytilkomne forandringer.

Viktige forandringer kan være

  • En ny kul i brystet 
  • Merkbar endring i brystets størrelse, form, kontur, konsistens eller tyngde
  • Det ene brystet henger lavere enn det andre (sammenlignet med tidligere), eller den ene brystvorten følger ikke med like høyt når du løfter armene
  • Forandringer i huden på brystet eller brystvorten, for eksempel sår, vedvarende rød hud, inndragninger, tydelige porer (appelsinskallaktig hud), nyoppstått ensidig inndragning av brystvorten
  • Unormalt innhold kommer ut av brystvorten spontant på en side, for eksempel blodtilblandet sekret
Annonse

Mammografiprogrammet har laget en fin infografikk med en oversikt over hvilke forandringer du bør være oppmerksom på. 

Hvor ofte?

Det finnes ingen anbefalinger rundt dette. Man har gått bort ifra å anbefale månedlig undersøkelse. Uansett er det viktigste at du oppsøker lege om du merker unormale symptomer fra brystet. 

Er du kvinne mellom 50 og 69 år har du tilbud om å gjøre mammografi annethvert år for tidlig oppdagelse av bryskreft. 

Annonse
Annonse