Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Tap av luktesans

NHI.no

--&gt; https://www.uea.ac.uk/about/-/what-it-s-like-to-live-without-a-sense-of-smell

University of East Anglia. What it’s like to live without a sense of smell. Published 21.01.2020. 

--&gt; https://www.nidcd.nih.gov/health/smell-disorders

National Institutes of Health. Smell Disorders. Last updated May 12, 2017. 

Noen mennesker har redusert eller manglende luktesans, anosmi, og årsaken til dette varierer. Evnen til å lukte kan forsvinne midlertidig ved forkjølelse, varig reduseres etter en hodeskade eller endre kvalitet. Luktesansen svekkes også med alderen, mens noen er født uten.

Som Morten Værness. Rektoren er bosatt i Trondheim og har manglet luktesansen hele livet.

Men det var først da han var 16 år og gikk på videregående skole han ble bevisst på at noe manglet.

- Vi hadde et kjemiforsøk på skolen, og jeg ble bedt om å komme fram til læreren for å beskrive en lukt. Den skulle være ille, men når jeg bøyde meg over for å snuse inn – kjente jeg jo ingen ting. Læreren ble sint - han trodde jeg tullet, forteller Værness.

Dette var første gang Værness skjønte at noe var feil: Han kjenner ikke lukt.

Selv mener han det er merkelig at han ikke oppdaget det tidligere, men likevel var det endel som falt på plass etter erkjennelsen om fraværet av luktesans.

- Tidligere, på ungdomsskolen, snakket klassekameratene mine om at de luktet svette da vi spilte fotball og ble varm i friminuttene. Jeg husker at jeg også kjente etter – men luktet ingen ting.

Det er flere hendelser fra en luktløs barndom som gir mening i ettertid: Som da familien kjørte forbi Ranheim fabrikker på 80-tallet og klagde over vondt lukt. Nå skjønner Værness hvorfor han den gang ikke forstod hva de snakket om. Eller hvorfor han likte mat som ingen andre barn likte – som roquefort og annen salt mat med mye smak.

- Men jeg kan ikke huske at foreldrene mine snakket med meg om lukt. Jeg visste ikke hva lukt var, og det ble ikke reflektert over det.

Årsaken til at Værness aldri har kjent lukten av duftene blomster eller nybakt brød er uklart.

Hans egen mulige forklaring på mangelen på luktesansen er at noe skjedde i forbindelse med fødselen.

- Jeg var en fem kilo stor baby og fødselen foregikk med sugekopp og tang. Men dette er bare en teori, smiler han.

Luktfri barndom

Værness presiserer at mangelen på luktesans ikke har vært et stort problem for ham.

- Det er jo slik i livet at man prøver å finne en balanse ved løfte fram det som er bra, og toner ned det som er dårlig, sier han.

Å ha sommerjobb i renholdsverket og tømme toaletter på stranda en brennheit sommerdag var uproblematisk uten luktesans. Det kan noteres på pluss-sida.

- Men samtidig er det også utrolig trist, og det verste er at jeg ikke har kunnet lukte ungene mine eller kjæresten min, sier Værness.

Selv om luktesansen aldri har vært til stede, er smaken på plass – om enn litt annerledes enn hos de fleste andre.

- Jeg har smaksans, men den er knyttet til salt, søtt, bittert og syrlig. Hvis jeg lager mat, og kjenner at noe mangler, klarer jeg ikke sette fingeren på hva det er – så lenge det ikke er salt eller søtt.

Værness liker å lage mat. Og andre gleder seg over maten han lager. Men trikset er gjerne at han husker oppskriften fra forrige gang – hvordan suksessoppskrift skal lages og se ut.

- Jeg gleder meg over maten, men jeg har nok et litt annerledes forhold til maten også. Jeg liker at den skal se fin ut, og er fargerik. Om det er en følge av manglende luktesans, vet jeg jo ikke sikkert, sier han.

Om savn og smak

- Luktesansen er sammen med smakssansen de kjemiske sansene våre. Luktestoffer – eller odoranter – er kjemiske stoffer i omgivelsene som sanses av luktfølsomme celler i slimhinnen øverst i nesen. Så går signalene via luktenerven gjennom silbeinet inn i kraniet og inn til luktebarken som ligger i tinninglappen, forklarer Sverre Myren-Svelstad.

Han er lege i spesialisering i nevrologi ved St. Olavs hospital og stipendiat ved Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap og Kavliinstitutt for nevrovitenskap.

Myren-Svelstad forklarer hvorfor vi er utstyrt med luktesans:

- Da snakker vi fort om evolusjon. Luktesansen gjør at vi kan passe oss for farlige gasser og komme oss unna farer som lurer, sier han.

Uten luktesansen mangler altså Morten Værness noe som vokter han for fare. Det har han lært seg å leve med.

- Jeg kjenner ikke røyklukt eller om mat er forderva. Jeg kjenner ingen ting av det luktesansen skal varsle om, jeg har altså ikke noe hjelp der, smiler Værness.

- Hvis jeg lager mat, er jeg avhengig av å sette på klokka så jeg vet når maten er ferdig. Det er hele tiden noen forhåndsregler jeg må ta – som når det er på tide å vaske klærne. Jeg hiver ofte klærne i skittentøyskurva i tidligste laget - for å være på den sikre siden. Eller jeg må spørre de nærmeste om klærne lukter.

Røykvarslerne er gode å ha hjemme hos Værness.

- Røykvarsleren er blitt utløst flere ganger, for jeg kjenner ingen røyklukt. Men jeg har aldri vært i situasjoner jeg tenker har vært alvorlig eller farlig, sier han.

- Jeg blir jo årvåken og kompenserer kanskje med det. Jeg er opptatt av at røykvarsleren virker, jeg er ikke hysterisk, men jeg legger vekt på dette. Jeg passer ekstra på om maten som spises, er bra og ikke forderva. Her kan jeg støtte meg på andre i huset, men er jeg alene ser jeg på datostemplinga.

- Kona mi mener jeg kompenserer med de andre sansene. At jeg observerer, ser og følger ekstra med. Og jeg har en ganske bra orienteringssans. Jeg er opptatt av å orientere meg, og det kan være at det handler om trygghet. Når en funksjon ikke virker, vil man vel kompensere på andre måter, sier han.

- En av de kjemiske sansene

Tilbake til nevrologen Sverre Myren-Svelstad. Han poengterer at luktesansen ikke er like viktig hos oss mennesker som hos andre dyr.

- Vi bruker i stor grad synet for å navigere, mens for dyr som hunder er luktesansen viktigere for å ta seg fram. Så for oss har luktesansen mindre betydning. Vi kan jo gå med redusert luktesans i mange år uten at vi vet om det, men det er få som plutselig ikke har syn lenger som ikke merker det.

Han forteller at smak og lukt henger sammen. Vi har fem ulike smakskvaliteter, men kan oppfatte utallige lukter, som gir en rikere opplevelse av mat og drikke. Hvis man mister luktesansen helt eller delvis, vil det ha en innvirkning på hvordan maten smaker.

- Hvorfor kan noen miste eller få sin luktesans redusert i løpet av livet?

- Det er naturlig at lukesansen blir dårligere med årene. Områdene som registrerer lukt, blir mindre og det blir færre av de luktfølsomme cellene i nesen, sier han.

Ellers er det ulike tilstander i nesen eller i bihulen som kan føre til redusert luktesans. 

- Luktesansen kan bli forbigående eller i sjeldnere tilfeller også varig svekket ved infeksjoner.

Hva er luktesans?

Skader og brudd i nese-området kan også skade luktesansen. Ifølge Myren-Svelstad kan dette føre til avrivning av nervefibrene, og dette kan gi en varig påvirkning av luktesansen. 

- Følger vi luktebanen lenger inn, skal signalene bearbeides i hjernebarken, og der kan det oppstå ulike tilstander som det er spennende å snakke om, sier han.

Sansene kan reduseres - eller motsatt: det kan oppstå en forsterket opplevelse av sansen.

For eksempel ved et migreneanfall, kan man bli ekstra følsom for lys og lyd, men man kan også få en økt følsomhet for lukt.

- Når vi først snakker om bearbeiding av lukt og opplevelse av lukt, må vi også nevne lukthallusinasjoner. Det betyr at man får en luktopplevelse uten at det er et kjemisk stoff som trigger opplevelsen. En av de vanligere årsakene til dette er tinninglappepilepsi - at man får en spontan fyring av en del av tinninglappen og at man opplever en lukt som ikke er der, sier Myren-Svelstad.

Dette vil kunne være et første tegn på epileptisk anfall eller i seg selv representere et anfall.

Andre årsaker til tap av luktesans er sykdommer som Alzheimers sykdom og Parkinsons sykdom.

- En ser for seg at slike sykdommer starter tidlig i de områdene som har med lukt å gjøre - altså langs luktebanen, sier Myren-Svelstad.

- Samtidig er det viktig å si at de fleste som har redusert luktesans, 

Avrevne nervefibre

Morten Værness har levd hele livet uten luktesans, mens andre mister sansen underveis i livet. En studie publisert i Clinical Otolaryngology har undersøkt hvordan tap av luktesans påvirker menneskers liv.

Studien viser at mange deler av livet blir forstyrret hvis man mister luktesansen: fra å være bekymret for personlig hygiene til at maten ikke smaker som før.

Carl Philpott er professor ved University of East Anglia og sier i nyhetsmeldingen fra universitetet at forstyrrelser med luktesansen rammer rundt fem prosent av befolkningen. Noen mister luktesansen eller endrer måten de oppfatter lukt på. Det er også noen som oppfatter lukt som ikke eksisterer.

Han sier at årsakene til sansetapet er mange: blant annet infeksjoner, nevrologiske sykdommer som Alzheimers og bivirkninger av noen medisiner.

Forskerne inkluderte 71 deltagere i alderen 31-80 år i denne studien. Deltagerne rapporterte til klinikken om hvordan de opplevde hvordan det var å leve med dårlig luktesans.

Philpott understreker at den største utfordringen med manglende luktesans er knyttet til det å unngå farer: at man ikke kan lukte mat som har gått ut på dato, bensin eller røyk. Dette hadde resultert i alvorlige nestenulykker for noen av deltagerne.

- Et stort antall av deltakerne likte ikke lenger å spise, og noen hadde mistet appetitten og vekt. Andre spiste mer mat med lav næringsverdi som var rik på fett, salt og sukker - og hadde derfor gått opp i vekt, sier han.

Morten Værness på sin side har ikke mange eksempler på at den manglende luktesansen har ført til ubehageligheter. Men husker en gang: 

- Jeg var ung og skulle flytte for meg selv. Kvistleiligheten jeg leide skulle vaskes ned med salmiakk. Jeg stod og blandet, men husker jeg måtte sette meg ned. Så besvimte jeg. Da hadde jeg ikke kjent at det ble for mye salmiakk. Hvis jeg snuser inn salmiakk, kjenner jeg bare en liten rivning i hodet. Det varer en kort stund, og så er det borte.

- Men livet går egentlig fint uten luktesansen. Jeg må ta noen forhåndsregler. Det er noe jeg savner, og så er det også noe jeg slipper, avslutter han.

Tap av luktesans

Artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon