POLLENALLERGI: Er pasienten din godt nok behandlet?

Allergiske sykdommer er blant de hyppigste kroniske sykdommene i Norge, og forekomsten har økt markant de siste 50 årene. Ifølge Praktisk veileder i allergen immunterapi rammes 40–50 % av befolkningen av atopiske sykdommer i løpet av livet, og opptil 30 % er allergisk overfor (sensibibilitert mot) pollen, pelsdyr eller husstøvmidd.¹

De fleste oppnår god symptomkontroll med symptomdempende behandling, men et betydelig antall gjør det ikke.² Med en så høy forekomst dreier dette seg om svært mange utilstrekkelig behandlede pasienter. Hva vet vi om denne gruppen – og hva gjør vi med dem?

Påvirker livskvalitet og skoleprestasjoner

Det er lett å betrakte allergier som noe man «bare har», men sykdomsbyrden kan være betydelig. En litteraturgjennomgang viser at allergisk rhinitt påvirker både fysiske og mentale aspekter av livet, inkludert aktivitetsnivå, søvn, emosjonell funksjon og skoleprestasjoner og -fravær.³

Særlig søvnforstyrrelser grunnet nattlig nesetetthet er en mekanisme som kan føre til tretthet, redusert konsentrasjon og dårligere humør om dagen.³

For tenåringer og unge voksne kolliderer dessuten pollensesongen ofte med eksamensperioden. For ungdom med symptomatisk sesongbetinget allergisk rhinitt på eksamensdagen har dette vist seg å gi signifikant økt risiko for å falle én eller flere karakterer sammenlignet med jevnaldrende uten symptomer.⁴

Allergisk rhinitt er dessuten en kjent risikofaktor for utvikling av astma.¹

Spørsmålet du bør stille

På tross av dette er sesongbaserte allergisymptomer noe flere har avfunnet seg med. Dersom en ung pasient skal rekvirere nok en resept på et symptomdempende medikament, men du mistenker utilstrekkelig respons, kan et enkelt spørsmål være:
Har du fortsatt symptomer selv når du bruker medisinene som anbefalt?

Hvis pasienten faktisk har forsøkt antihistaminer (nasale, perorale og øyedråper) og nasale kortikosteroider – med god etterlevelse gjennom hele sesongen i to sesonger¹ – og fremdeles har plagsomme symptomer eller nedsatt funksjon, bør man stoppe opp og vurdere veien videre.

Dette sier veilederen

AIT er ifølge veilederen den eneste potensielt sykdomsmodifiserende behandlingen ved IgE-medierte sykdommer, og induserer allergenspesifikk immunologisk toleranse som vanligvis vedvarer i flere år etter avsluttet behandling.¹

Veilederen anbefaler sublingual immunterapi (SLIT) som førstevalg ved immunterapi mot pollenallergi på grunn av vesentlig lavere risiko for allergiske reaksjoner sammenlignet med subkutan immunterapi (SCIT).¹

Absolutte kontraindikasjoner er alvorlig astma, mangeårig astma med irreversibel lungefunksjonsnedsettelse, ukontrollert astma, aktiv systemisk autoimmun sykdom, aktiv malign sykdom, AIDS og svangerskap (ukomplisert vedlikeholdsbehandling kan fortsette etter grundig informasjon og aksept fra pasienten).¹

Ved SLIT er i tillegg eosinofil øsofagitt og kronisk inflammatorisk sykdom i munnhulen en absolutt kontraindikasjon.¹

Nå med refusjon for barn og ungdom

Itulazax fikk i februar 2026 utvidet forhåndsgodkjent refusjon til å dekke behandling av barn og ungdom 5–17 år med trepollenallergi. 

Refusjon gjelder dermed nå barn og voksne med moderat til alvorlig allergisk rhinitt og/eller konjunktivitt indusert av bjørkepollen, der pasienten har hatt symptomer i minst to år og optimal symptomatisk behandling ikke gir tilstrekkelig sykdomskontroll.⁵

Utvidelsen er basert på en fase 3-studie av 952 barn og ungdom (5–17 år) med moderat til alvorlig allergisk rhinitt og/eller konjunktivitt indusert av pollen fra den bjørkehomologe gruppen*. 

Studien viste at behandling med Itulazax ga en statistisk signifikant og klinisk relevant reduksjon under bjørkepollensesongen sammenlignet med placebo, med samsvarende reduksjon i medikamentbehov.⁵ Sikkerhetsprofilen hos barn var lik den som observeres hos voksne.⁶

20 års klinisk erfaring

For pasienter med gresspollenallergi har tilsvarende SLIT-behandling vært tilgjengelig i Norge i lang tid: Grazax har hatt forhåndsgodkjent refusjon for gresspollenindusert rhinokonjunktivitt siden 2008.⁶ I Europa har legemiddelet vært tilgjengelig siden 2006.⁸

Som Itulazax er Grazax indisert for voksne og barn fra fem år, og dekker timotei med kryssreaksjon mot øvrige relevante gressarter i Norge.⁹

I den pediatriske GAP-studien (Grazax Asthma Prevention) – den største dobbeltblindede, placebokontrollerte studien utført med allergen immunterapi i en barnepopulasjon – ble 812 barn (5–12 år) med gresspollenindusert rhinokonjunktivitt og uten astma fulgt gjennom 3 års behandling og 2 års oppfølging.¹⁰

Behandling med Grazax® ga vedvarende allergisk rhinitt symptomlindring (VAS) som holdt seg gjennom hele oppfølgingsperioden.¹⁰**

Smeltetabletten er basert på Zydis®-teknologi, som gir hurtig oppløsning under tungen og umiddelbar frigjøring av allergenet i munnslimhinnen.¹¹

Allmennlegen kan starte behandlingen

Den nye veilederen er tydelig på at SLIT mot pollenallergi kan startes og følges opp i allmennpraksis av leger med erfaring i behandling av allergi.¹ Regimet består av én smeltetablett under tungen daglig i tre år, med oppstart minst 16 uker før pollensesongen for klinisk effekt allerede i første sesong.⁶

Første dose tas under medisinsk tilsyn med 30 minutters observasjon. 

De vanligste bivirkningene er milde til moderate lokale reaksjoner i munn og svelg de første dagene/ukene. God forhåndsinformasjon, peroralt antihistamin i oppstartsfasen og en kontroll etter 3–4 uker reduserer frafall.¹

I konsultasjoner om allergi kan det være fristende å si seg fornøyd etter en fornyet resept. Men i møte med barn og voksne som hvert år sliter seg gjennom både hverdagsliv, skole og jobb med tette luftveier og dårlig søvn, kan det være verdt å stille spørsmålet: 

Er du egentlig godt nok behandlet?

Viktig sikkerhetsinformasjon

GRAZAX® Sublingvalt lyofilisat. Standardisert allergenekstrakt av gresspollen fra timotei (Phleum pratense) 75 000 SQ-T. Indikasjon: Sykdomsmodifiserende behandling av gresspollenindusert rhinitt og konjunktivitt hos voksne og barn fra 5 år med kliniske relevante symptomer som er diagnostisert med positiv hudprikktest og/eller spesifikk IgE-test for gresspollen. Dosering: 1 sublingvalt lyofilisat daglig. Behandling bør kun initieres av leger med erfaring i behandling av allergiske sykdommer og som kan behandle allergiske reaksjoner. For at pasient og lege skal kunne drøfte ev. bivirkninger og mulige tiltak, anbefales det at første sublingvale lyofilisat tas under tilsyn av lege (20-30 min.). Klinisk effekt i gresspollensesongen oppnås hvis behandling innledes minst 4 måneder før og fortsettes gjennom sesongen. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for hjelpestoffene. Malignitet eller systemiske sykdommer som påvirker immunsystemet. Inflammatoriske tilstander i munnhulen med alvorlige symptomer. Ukontrollert eller alvorlig astma (voksne: FEV1 < 70 %, barn: FEV1 < 80 % av anslått verdi etter tilfredsstillende farmakologisk behandling). Advarsler og forsiktighetsregler: Alvorlige systemiske allergiske reaksjoner: Alvorlige anafylaktiske reaksjoner er sett, i noen tilfeller ved doser etter oppstartsdosen. Adrenalin kan vurderes til behandling. Hjertesykdom/astma gir økt risiko ved/for alvorlige systemiske allergiske reaksjoner. Behandlingsstart bør utsettes hos astmatikere med akutt luftveisinfeksjon. Eosinofil øsofagitt: Hos pasienter med alvorlige eller varige gastroøsofageale symptomer, bør seponering vurderes. Graviditet: Behandling bør ikke innledes under graviditet. Bivirkninger: Milde til moderate lokale allergiske reaksjoner kan forekomme tidlig i behandlingen, men disse har tendens til å avta spontant innen 1-7 dager. Hyppigst rapportert er oral pruritus, halsirritasjon og ødem i munnen. I de fleste tilfeller starter reaksjonen innen 5 minutter etter inntak, og avtar etter minutter til timer. Mer alvorlige lokale eller systemiske allergiske reaksjoner kan forekomme. Reseptgruppe: C Pakninger og priser: 30 stk. (blister), Vnr 02 54 25, 1156,60 kr; 100 stk. (blister), Vnr 02 57 36, 3770,70 kr.  Refusjonsberettiget bruk: Behandling av gresspollenindusert rhinitt og konjunktivitt hos barn > 5 år og voksne med klinisk relevante symptomer. Refusjonskoder: ICPC: F71 Allergisk konjunktivitt, R97 Allergisk rhinitt. ICD: H10.1 Allergisk (akutt atopisk) konjunktivitt, J30 Vasomotorisk og allergisk rhinitt. Vilkår: 206: Refusjon ytes kun når følgende vilkår er oppfylt: - Pasienten har hatt moderat til alvorlig sesongavhengig gresspollenindusert rhinitt eller konjunktivitt i minst to år. - Optimal symptomatisk behandling gir ikke tilstrekkelig sykdomskontroll eller kan ikke brukes av tungtveiende medisinske grunner. - Allergi er påvist med positiv hudprikktest og/eller spesifikk IgE-test for gresspollen. - Ved oppstart skal injisert gresspollen velges fremfor sublingvale formuleringer hvis pasienten samtidig får injeksjon med andre allergenekstrakter.
Innehaver av markedsføringstillatelsen: ALK-Abelló A/S, Bøge Allé 6-8, 2970 Hørsholm, Danmark. Basert på SPC godkjent av DMP 15.01.2026

---

Referanser

1. Storaas T, Sørensen M, Alnæs MB, Munkvold AK, Stylianou E, Wenus S, et al. Praktisk veileder i allergen immunterapi. 4. utgave. Norsk Forening for Allergologi og Immunpatologi; 2025.

2. Price D, Scadding G, Ryan D, Bachert C, Canonica GW, Mullol J, Klimek L, Pitman R, Acaster S, Murray R, Bousquet J. The hidden burden of adult allergic rhinitis: UK healthcare resource utilisation survey. Clin Transl Allergy. 2015 Nov 18;5:39. doi: 10.1186/s13601-015-0083-6. PMID: 26583068; PMCID: PMC4650835.

3. Blaiss MS, Hammerby E, Robinson S, Kennedy-Martin T, Buchs S. The burden of allergic rhinitis and allergic rhinoconjunctivitis on adolescents: A literature review. Ann Allergy Asthma Immunol. 2018;121(1):43–52.e3.

4. Walker S, Khan-Wasti S, Fletcher M, Cullinan P, Harris J, Sheikh A. Seasonal allergic rhinitis is associated with a detrimental effect on examination performance in United Kingdom teenagers: case-control study. J Allergy Clin Immunol. 2007;120(2):381–7.

5. Direktoratet for medisinske produkter. Refusjon for Itulazax. Tilgjengelig fra: https://www.dmp.no/nyheter/refusjon-for-itulazax (hentet 10.05.26).

6. Itulazax SPC

7. Statens legemiddelverk. Innstilling om refusjon av gresspollenekstrakt i tablettform (Grazax); 2007.

8. ALK-Abelló A/S. Pressemelding: GRAZAX® approved in Europe. 25. september 2006. Tilgjengelig fra: https://ir.alk-abello.com/news-releases/news-release-details/alk-abello-grazaxr-approved-europe

9. Grazax SPC

10. Valovirta E, Petersen TH, Piotrowska T, Laursen MK, Andersen JS, Sørensen HF, et al. Results from the 5-year SQ grass sublingual immunotherapy tablet asthma prevention (GAP) trial in children with grass pollen allergy. J Allergy Clin Immunol. 2018;141(2):529–38.e13.

11. Aragon TJ, et al. GRAZAX®: a sublingual immunotherapy vaccine for hay fever treatment: from concept to commercialization. Hum Vaccin Immunother. 2019;15(12):2887–95.