Hopp til innhold
NHI.no

Annonse fra

Annonsørinnhold fra GSK (Logo)
Annonsørartikkel
Kun for helsepersonell

HELVETESILD: Kan komplikasjoner bare ramme eldre?

Helvetesild (herpes zoster) er en vanlig virusinfeksjon som kan medføre betydelig sykdomsbyrde og alvorlige komplikasjoner. Selv om høy alder er den viktigste risikofaktoren, kan også personer med underliggende sykdommer og immunsuppresjon ha økt risiko for både sykdom og komplikasjoner.

illustrasjonsfotoet viser eldre kvinne hos kvinnelig lege
illustrasjonsfoto: iStock
Skrevet av GSK
Publisert: 17. apr. 2026

Innhold godkjent av: Dan Atar, Prof. dr.med., dr.med.h.c., overlege i kardiologi Forskningsleder, Med.klinikk Oslo universitetssykehus, Ullevål

Studier viser at økende alder er den viktigste enkeltstående risikofaktoren for helvetesild, og det er forventet at forekomsten av sykdommen og medfølgende komplikasjoner vil fortsette å øke.1 Bakgrunnen er økt levealder, økende forekomst av kreft og autoimmune sykdommer, samt økt bruk av immundempende behandling.2

Komplikasjoner ved herpes zoster

Selv om de fleste pasienter gjennomgår sykdomsforløpet uten varige følger, kan herpes zoster medføre komplikasjoner som strekker seg langt utover det akutte utslettet.3,4 Den vanligste langtidskomplikasjonen er postherpetisk nevralgi (PHN), karakterisert ved vedvarende nevropatiske smerter som kan vare i måneder eller år etter at utslettet har tilhelet. Tilstanden er ofte utfordrende å behandle.6

Mindre kjent er det at viruset også kan spre seg til det sentrale nervesystemet, der det kan forårsake CNS-komplikasjoner som f.eks. encefalitt og meningitt.5

Men også hjertet og blodårer kan rammes. 7–11  

Se professor og kardiolog Dan Atar forklare nærmere mulige komplikasjoner som kan oppstå i sammenheng med herpes zoster.

Helvetesild og kardiovaskulære komplikasjoner

Det foreligger en veldokumentert assosiasjon mellom herpes zoster og økt risiko for kardiovaskulære hendelser. Personer med etablert hjerte- og karsykdom har økt risiko for å utvikle herpes zoster, samtidig som et zosterutbrudd kan være assosiert med økt risiko for kardiovaskulære hendelser som hjerneslag og hjerteinfarkt.7–11

Risikoen for kardiovaskulære hendelser er spesielt forhøyet de første ukene til månedene etter gjennomgått helvetesild.12,35

Se professor og kardiolog Dan Atar forklare sammenhengen mellom herpes zoster og kardiovaskulær risiko.

Helvetesild i øyeregionen og sammenheng med hjerneslag

Risikoen for hjerneslag etter herpes zoster varierer avhengig av hvilke nerveganglier og dermatomer som er involvert. Ved thorakal herpes zoster er risikoen for hjerneslag rapportert å være opptil 30 % høyere det første året etter utbruddet sammenlignet med personer uten tidligere herpes zoster. Risikoen er størst hos de med zoster ophthalmicus (helvetesild i øyeregionen). Her er risikoen estimert til å være opptil 4 ganger høyere enn hos personer uten herpes zoster .13

Illustrasjonsfotoet viser utslett herpes zosterFoto: Shutterstock

Mellom 10 og 25 % av alle herpes zoster-tilfeller involverer trigeminusnerven og området rundt øyet (herpes zoster ophthalmicus).6,13,14 Helvetesild i øyeregionen kan være svært alvorlig, og pasienter må snarest henvises til øyespesialist da enkelte av disse pasientene kan få alvorlig eller permanent synstap.6,13,14 

Risikofaktorer

Risiko for helvetesild øker markant etter 50-års alder.1,22

Illustrasjonsfotoet viser statistikk om markant økning i pasienters risiko for helvetesildFigur utarbeidet av GSK

I tillegg til aldersrelatert svekkelse av immunforsvaret, kan både underliggende sykdom og immundempende behandling øke risikoen for herpes zoster.16

Det samme gjør en rekke komorbiditeter og kroniske sykdommer 26,27,29

illustrasjonsfotoet viser faktorer for utbrudd av helvetesildFigur utarbeidet av GSK

Enkelte sykdommer (som astma, kols og diabetes) gir ikke bare økt risiko for helvetesild, men også høyere risiko for komplikasjoner som PHN og sykehusinnleggelser.17–19

Risikoen for herpes zoster øker med antall komorbide tilstander.31-34

Se professor og kardiolog Dan Atar forklare hvordan komorbiditeter kan øke risikoen for herpes zoster.

Det er også beskrevet en sammenheng mellom andre virusinfeksjoner, inkludert respiratorisk syncytialvirus (RSV), og økt risiko for kardiovaskulære hendelser.36-38

Se professor og kardiolog Dan Atar forklare sammenhengen mellom infeksjoner og hjertesykdom. 

Vaksinasjon som forebygging

Per i dag er Shingrix den eneste tilgjengelige vaksinen mot helvetesild i Norge.20 Shingrix er en rekombinant, ikke-levende vaksine som har vist over 97 % vaksineeffekt mot helvetesild hos personer over 50 år [97,2 %, 95 % KI: 93,7; 99,0], og over 90 % i aldersgruppen over 70 år [91,3 %, 95 % KI 86,8; 94,5].*21

Beskyttelsen har vist seg å være langvarig. I 2025 ble 11-års oppfølgingsdata publisert, som viste en vedvarende vaksineeffekt på 82 % [82,0 %, 95 % KI: 63,0-92,2] 11 år etter vaksinasjon.**21 Vaksinens effekt er også undersøkt i studier som inkluderer immunsupprimerte pasientgrupper.21

Vil du lære mer om vaksineeffekt for multikomorbide pasienter? 

Se professor og kardiolog Dan Atar forklare vaksineeffekten hos ulike pasientpopulasjoner.

Rammer 1 av 3 i løpet av livet

Så å si alle i Norge er bærere av varicella zosterviruset etter vannkoppeinfeksjon tidligere i livet.23 Helvetesild rammer i overkant av én av tre personer i løpet av livet, som i Norge tilsvarer rundt 19 000–20 000 nye tilfeller årlig.1,16

Man estimerer at innen 85-årsalderen har rundt halvparten av befolkningen hatt helvetesild.24

Klinisk forløp og behandling

Sykdomsforløpet begynner typisk med brennende smerter eller prikking i et avgrenset hudområde, og følges gjerne av feber, slapphet, utmattelse og hodepine.24

I løpet av 3–4 dager bryter det ut et rødt, utslett med blemmer – som regel belteformet og avgrenset til én side av kroppen. Dette forsvinner vanligvis i løpet av 2–4 uker.24

Antiviral behandling bør igangsettes innen 72 timer etter sykdomsutbrudd. 

Minikurs

Vi har laget et kort minikurs, med hensikt å øke kunnskapen om helvetesild.

Test kunnskapen din her

Shingrix i praksis

FHI sidestiller Shingrix med alle ikke-levende vaksiner med tanke på samadministrering.25

Vanligste bivirkninger er reaksjon på injeksjonsstedet (som smerte, rødhet, hevelse), frysninger, feber, myalgi, utmattelse, hodepine og gastrointestinale symptomer (inkludert kvalme, oppkast, diaré og/eller magesmerter). De fleste av disse bivirkningene varer i 2–3 dager.21

Vaksinen kan gis selv om pasienten tidligere har hatt helvetesild eller har fått en levende svekket vaksine (Zostavax), som tidligere var på det norske markedet. 20

Det er ikke nødvendig å teste for tidligere gjennomgått vannkoppesykdom før vaksinasjon.20

Utvalgt sikkerhetsinformasjon - Shingrix vaksine mot helvetesild (rekombinant, med adjuvans).

Shingrix er indisert for å forhindre herpes zoster (HZ) og postherpetisk nevralgi (PHN) hos:

  • voksne ≥ 50 år
  • voksne ≥ 18 år med økt risiko for HZ Bruk av Shingrix skal være iht. offentlige anbefalinger.

Dosering: Primært vaksinasjonsskjema består av 2 doser à 0,5 ml. Andre dose gis etter 2 måneder. Ved behov kan 2. dose gis 2-6 måneder etter 1. dose. For individer med immunsvikt eller immunsuppresjon kan 2. dose gis 1-2 måneder etter 1. dose.

  • Vaksinering bør utsettes ved akutt, alvorlig febersykdom. En lett infeksjon, som en forkjølelse, er imidlertid ikke en kontraindikasjon for vaksinasjon.
  • Gis med forsiktighet hos individer med trombocytopeni eller blødningsforstyrrelser da blødning kan oppstå etter i.m. injeksjon.

Les preparatomtalen  for mer informasjon før forskrivning av Shingrix

Ved uønskede medisinske hendelser, kontakt GSK på tlf: 22 70 20 00 Pris: 2257,20 kr per sett (1 hetteglass pulver til injeksjonsvæske, 1 hetteglass 0,5 ml suspensjon til injeksjonsvæske). Reseptgruppe C.

PM-NO-SGX-WCNT-260005, 09/2026

---

Referanser

  1. Södergren E, Mårdberg K, Nishimwe M, Bhavsar A, Marijam A, Bergström T, et al. Incidence and Burden of Herpes Zoster in Sweden: A Regional Population-Based Register Study. Infectious Diseases and Therapy. 2024;13(1):121-40.
  2. Herpes zoster (helvetesild) - håndbok for helsepersonell. FHI. 2025(10. desember 2025).
  3. Dworkin RH, Johnson RW, Breuer J, Gnann JW, Levin MJ, Backonja M, et al. Recommendations for the management of herpes zoster. Clin Infect Dis. 2007;44 Suppl 1:S1-26.
  4. Kawai K, Gebremeskel BG, Acosta CJ. Systematic review of incidence and complications of herpes zoster: Towards a global perspective. BMJ Open. 2014;4(6).
  5. Grahn A, Studahl M. Varicella-zoster virus infections of the central nervous system – Prognosis, diagnostics and treatment. J Infect. 2015;71(3):281-93.
  6. Harpaz R, Ortega-Sanchez IR, Seward JF. Prevention of herpes zoster: recommendations of the Advisory Committee on Immunization Practices (ACIP). MMWR Recommendations and reports : Morbidity and mortality weekly report Recommendations and reports / Centers for Disease Control. 2008;57(RR-5):1-30; quiz CE2-304.
  7. Seo HM, Cha MJ, Han JH, Han K, Park SH, Bang CH, et al. Reciprocal relationship between herpes zoster and cardiovascular diseases: A nationwide population-based case-control study in Korea. J Dermatol. 2018;45(11):1312-8.
  8. Bekkering S, Burgner D. Viruses and cardiovascular disease: from bad to worse. Nat Cardiovasc Res. 2022;1(7):601-2.
  9. Quinton LJ, Walkey AJ, Mizgerd JP. Integrative Physiology of Pneumonia. Physiol Rev. 2018;98(3):1417-64.
  10. Toniolo A, Cassani G, Puggioni A, Rossi A, Colombo A, Onodera T, et al. The diabetes pandemic and associated infections: suggestions for clinical microbiology. Rev Med Microbiol. 2019;30(1):1-17.
  11. Nishiga M, Wang DW, Han Y, Lewis DB, Wu JC. COVID-19 and cardiovascular disease: from basic mechanisms to clinical perspectives. Nat Rev Cardiol. 2020;17(9):543-58.
  12. Sundström K, Weibull CE, Söderberg-Löfdal K, Bergström T, Sparén P, Arnheim-Dahlström L. Incidence of herpes zoster and associated events including stroke--a population-based cohort study. BMC Infect Dis. 2015;15:488.
  13. Kang JH, Ho JD, Chen YH, Lin HC. Increased risk of stroke after a herpes zoster attack: a population-based follow-up study. Stroke. 2009;40(11):3443-8.
  14. Patil A, Goldust M, Wollina U. Herpes zoster: A Review of Clinical Manifestations and Management. Viruses. 2022;14(2).
  15. Persson A, Bergström T, Lindh M, Namvar L, Studahl M. Varicella-zoster virus CNS disease--viral load, clinical manifestations and sequels. J Clin Virol. 2009;46(3):249-53.
  16. E.M. S. Helvetesild i et samfunnsperspektiv. 2023.
  17. Forbes HJ, Bhaskaran K, Thomas SL, Smeeth L, Clayton T, Mansfield K, et al. Quantification of risk factors for postherpetic neuralgia in herpes zoster patients: A cohort study. Neurology. 2016;87(1):94-102.
  18. Muñoz-Quiles C, López-Lacort M, Díez-Domingo J. Risk and impact of herpes zoster among COPD patients: a population-based study, 2009-2014. BMC Infect Dis. 2018;18(1):203.
  19. Chen SY, Suaya JA, Li Q, Galindo CM, Misurski D, Burstin S, et al. Incidence of herpes zoster in patients with altered immune function. Infection. 2014;42(2):325-34.
  20. FHI. Herpes zoster (helvetesild)-vaksine (helvetesild) – håndbok for helsepersonell  [Available from: https://www.fhi.no/va/vaksinasjonshandboka/vaksiner-mot-de-enkelte-sykdommene/vaksine-mot-herpes-zoster-helvetesild/ .
  21. Preparatomtale Shingrix 2025 [Available from: https://www.ema.europa.eu/no/documents/product-information/shingrix-epar-product-information_no.pdf .
  22. Nilsson J, Cassel T, Lindquist L. Burden of herpes zoster and post-herpetic neuralgia in Sweden. BMC Infect Dis. 2015;15:215.
  23. Rimseliene G, Vainio K, Gibory M, Salamanca BV, Flem E. Varicella-zoster virus susceptibility and primary healthcare consultations in Norway. BMC Infectious Diseases. 2016;16(1).
  24. FHI. Herpes zoster (helvetesild) – håndbok for helsepersonell: FHI;  [Available from: https://www.fhi.no/sm/smittevernhandboka/sykdommer-a-a/herpes-zoster-helvetesild/ .
  25. FHI.  Intervaller mellom vaksinedoser – håndbok for helsepersonell - FHI ;  [Available from: https://www.fhi.no/va/vaksinasjonshandboka/vaksinasjon/intervaller-mellom-vaksinedoser/
  26. Marra F et al. Risk Factors for Herpes Zoster Infection: A Meta-Analysis. Open Forum Infect Dis. 2020;7(1):ofaa005
  27. Huang CT et al. J Clin Endocrinol Metab 2021; 10.1210/clinem/dgab675
  28. Bhavsar A et al. Open Forum Infectious Diseases 2022;9
  29. Thomas SL et al. Case-control study of the effect of mechanical trauma on the risk of herpes zoster. BMJ. 2004;328(7437):439.
  30. Hales CM, Harpaz R, Ortega-Sanchez I, Bialek SR. Update on recommendations for use of herpes zoster vaccine. MMWR Morb Mortal Wkly Rep. 2014;63(33):729–731.
  31. Huang CT et al. J Clin Endocrinol Metab 2022;107:586–597; 
  32. Muñoz-Quiles C et al. Hum Vaccin Immunother 2017;13:2606–2611; 
  33. Muñoz-Quiles C et al. BMC Infect Dis 2018;18:203; 
  34. Guignard AP et al. Infection2014;42:729–735.
  35. Erskine N et al. A systematic review and meta-analysis on herpes zoster and the risk of cardiac and cerebrovascular events. PLOS ONE. 2017;12(7)
  36.  Ivey KS et al. J Am Coll Cardiol 2018;71:1574–1583; 
  37. Franczuk P et al. Biomedicines 2023;11(1):71; 
  38. MacIntyre CR, et al. Heart. 2016;102(24):1953−1956

Fotnote:

*ZOE 50- og ZOE 70 var to fase III-, placebo-kontrollerte, observatør-blindede effektstudier med Shingrix ble utført hos voksne ≥ 50 år med 2 doser administrert med 2 måneders mellomrom: 

  • ZOE-50: Totalt vaksinerte kohort (TVC) på 15 405 voksne ≥ 50 år som fikk minst én dose av enten Shingrix (n=7 695) eller placebo (n=7 710). Alder ≥ 50 år: vaksineeffekt 97,2 %, 95 % KI [93,7; 99,0]. Median oppfølgingsperiode 3,1 år. 
  • ZOE-70: TVC på 13 900 voksne ≥ 70 år som fikk minst én dose av enten Shingrix (n=6 950) eller placebo (n=6 950). 

Alder ≥ 70 år (ZOE-50 og -70 samlet): vaksineeffekt 91,3 %, 95 % KI [86,8; 94,5] Shingrix (n=8 250) vs. placebo (n=8 346). Median oppfølgingsperiode på 4,0 år.
**ZOE-LTFU: Langtidsoppfølgingsstudie av ZOE-50 og ZOE-70. Predefinert og deskriptiv analyse på vaksineeffekt mot første eller eneste  helvetesildepisode mens ZOE-LTFU-studien varte, hos deltakere ≥ 50 år. ZOE-LTFU startet på median på 5,6 og endte på median 11,4 år etter  vaksinasjon. Vaksineeffekt ble vurdert i mTVC-analysen hos personer ≥ 50 år, og deltakere med bekreftet helvetesild under ZOE-50/70 ble ikke tatt i betraktning. Historisk kontroll i ZOE-LTFU er basert på placebogruppen I ZOE-50/70-studiene, med antall deltakere (N) og oppfølgingstid antatt å være den samme som i den vaksinerte gruppen. VE-estimater ble justert for region.




Dette innholdet er ikke laget av NHIs redaksjon. NHI er opptatt av at skillet mellom redaksjonelt innhold og annonsørinnhold skal være tydelig gjennom god merking. Om du opplever at dette ikke stemmer, ta gjerne kontakt med oss.