Hopp til innhold
NHI.no

Annonse fra

Helsedirektoratet (Logo)
Annonsørartikkel
Kun for helsepersonell

Fysisk aktivitet er viktig behandling av mange lidelser

Det er godt dokumentert at fysisk aktivitet og systematisk trening kan brukes for å behandle ulike lidelser. Enten som et alternativ til annen behandling eller som en viktig del i et pasientforløp for å forbedre og/eller opprettholde god helse og fysisk funksjon.

Illustrasjonsbildet viser en gruppe kvinner som er utendørs og trener. De står i ring med hendene i midten for heiarop.
Illustrasjonsfoto: iStock
Skrevet av Helsedirektoratet
Publisert: 13. aug. 2025

Det er dokumentert at fysisk aktivitet er effektivt og bør brukes som en viktig del av behandlingen av over 30 ulike lidelser, bl.a. diabetes type 2, hjerte- og karsykdommer, depresjon, angst, overvekt, fedme og artrose. De nasjonale faglige rådene om minst 150 minutter med moderat intensitet eller 75 minutter med høy intensitet i uka, vil være viktige ved de fleste lidelsene. Men også mindre mengder fysisk aktivitet, gjerne med noe høyere intensitet der man får litt høyere puls og blir litt andpusten, vil ha god effekt på helsa.

Effekter på kort sikt

Samtidig er der en rekke umiddelbare gunstige effekter av fysisk aktivitet. Disse er underkommunisert og vil også kunne være viktige i en behandlingssituasjon. Det gjelder bl.a. positiv effekt på sinnsstemning, stress, smerte, søvn, angst, blodtrykk, blodsukker, velbefinnende og energiforbruk under og etter aktivitet. Fysisk aktivitet vil også kunne fungere som en møteplass som kan stimulere til sosial aktivitet og redusere ensomhet.  

Kort rådgivningsintervensjon om fysisk aktivitet i primærhelsetjenesten er av Verdens helseorganisasjon vist å være den mest kostnadseffektive intervensjonen for å oppnå rask endring av fysisk aktivitet. Effektene er dokumentert for en periode over fire uker.

Taksten 101

Taksten for livsstilsintervensjon, takst 101, kan brukes av leger ved individuell, strukturert veiledning ved tidlig intervensjon relatert til fysisk aktivitet, røykeavvenning og/eller kosthold for pasienter med, eller med risiko for, hjerte- og karsykdom, diabetes type 2 eller fedme. Taksten kan benyttes uavhengig av om pasienten står på medikamentell behandling for aktuell diagnose og kan benyttes inntil tre ganger per pasient per kalenderår.

Ressurser i arbeidet

Frisklivsentraler finnes i de fleste av landets kommuner og vil kunne være en av flere ressurser i behandlingen og et sted å henvise til. Hvis du har en Frisklivssentral i nærheten, ta kontakt og bruk Frisklivsresepten . Nasjonal kompetansetjeneste for trening som medisin og avhengighetspoliklinikken ved St Olav og en rekke andre sykehus kan være ressurser for å styrke arbeidet med fysisk aktivitet som medisin.  

Det lanseres jevnlig oppdaterte råd om bruk av fysisk aktivitet i behandling, se arbeidet med faglige råd, råd for fysisk aktivitet i behandling og andre normerende produkter fra Helsedirektoratet.

Lenker:

• Generelle råd fysisk aktivitet Voksne og eldre – generelle råd - Helsedirektoratet
• Fyss www.fyss.se
• Sundhedsstyrelsen Fysisk træning som behandling - 31 lidelser og risikotilstande - Sundhedsstyrelsen
• Frisklivssentraler Frisklivssentraler - Helsedirektoratet
• Kompetansetjenesten St Olav Nasjonal kompetansetjeneste Trening som medisin - St.Olavs hospital HF
• Treningsklinikk St Olav Treningsklinikk - St. Olavs hospital HF
• CERG https://www.ntnu.no/cerg
Quick buys for prevention and control of noncommunicable diseases - The Lancet Regional Health – Europe

Dette innholdet er ikke laget av NHIs redaksjon. NHI er opptatt av at skillet mellom redaksjonelt innhold og annonsørinnhold skal være tydelig gjennom god merking. Om du opplever at dette ikke stemmer, ta gjerne kontakt med oss.