Trening som medisin - gode råd er ikke nok

Det er ikke så ofte man hører popmusikk strømme gjennom sykehuskorridorer, men fra Pusterommet på Drammen sykehus, gjør det nettopp det. En fysioterapeut beveger seg mellom treningskledde pasienter på tredemøller og vektapparater, og det svettes og justeres. Det ser ut som et vanlig treningsrom. Men dette er et sykehus, og kroppene som trener, er i behandling.

Det er kardiolog John Munkhaugen som har tatt oss med hit. Han er forskningsleder ved Vestre Viken, Drammen sykehus, og professor ved Universitetet i Oslo, og vil vise hvordan trening som medisin kan se ut på hans sykehus.

Trening er behandling i praksis. Men hva gjør treningen egentlig med kroppen, og hvor mye skal til?

Hva trening kan gjøre for helsen

Elisabeth Kleivhaug Vesterbekkmo er overlege ved Hjerte- og thoraxklinikken ved St. Olavs hospital og tilknyttet Nasjonal kompetansetjeneste Trening som medisin. Hun har forsket på pasienter med plakk i hjertets blodårer. 

Etter et halvt år med planlagt intervalltrening hadde de som trente mindre plakk i hjertets blodårer enn de som ikke trente.

Hun forklarer at en stent løser et mekanisk problem, men gjør lite med selve sykdommen. Trening kan derimot påvirke risikofaktorene som driver den.

- De endringene var like bra, om ikke bedre, enn det vi ser med de tradisjonelle medikamentene som statiner, sier Vesterbekkmo.

Hun sammenligner her med kolesterolsenkende medisiner. Studien var den første kliniske, randomiserte treningsstudien som har vist slike funn, forklarer hun.

Munkhaugen peker på at de nå også har data på harde endepunkter, død.

I CHALLENGE-studien (https://www.nejm.org/doi/full/10.1056/NEJMoa2502760 ) med kreftoverlevere i Canada og Australia, reduserte trening total dødelighet med syv prosent over syv til åtte år, og ny kreftforekomst gikk også ned.

I Generasjon 100-studien fra Trondheim reduserte trening total dødelighet med fire til fem prosent over ti år hos friske eldre.

Mange begynner for hardt

At trening er behandling, betyr ikke at alle skal trene hardt.

Fastlege Øyvind Kjerpeset ved Bjørnsletta legesenter i Oslo har omtalt trening som "den neglisjerte vidundermedisinen". Han ser at mange som har vært lite aktive, begynner for hardt. 

- Det blir for mye, for fort, for slitsomt. De får vondt, de blir skadet, de blir demotivert.

- For de som fra før er lite aktive, er den treningen som blir gjort desto mer verdifull. Det er nesten ikke mulig å beskrive hvor verdifulle de første minuttene med puls er.

Munkhaugen understreker det samme:

- Man må formidle at litt også er veldig bra.

Helseeffekten kommer ganske umiddelbart, på blant annet blodtrykk og metabolsk regulering.

Men gode råd er ikke nok

Kunnskapen når ikke alltid frem til pasientene.

For å bruke trening som behandling, må man vite mer enn at fysisk aktivitet er bra for helsen. Og pasienten må finne medisinen et sted.

- Det er én ting å forskrive resepten trening, men hvor er "apoteket" for å hente det ut?

Det spør Vesterbekkmo. For hva slags trening passer? Hvor mye? Og hvem skal hjelpe pasienten i gang?

- Trening er medisin, en medisin som alle burde ta. Jeg pleier å si at doseringen er veldig individuell, sier Vesterbekkmo.

Det er forskjell på hverdagsaktivitet og trening som brukes som del av en behandling.

- Trening som medisin er ikke bare generell fysisk aktivitet med hverdagsbevegelser og ting du gjør uten at du tenker på det. Trening er mer systematisk, at du setter av tid og sier at i dag skal jeg trene, i dag skal jeg gjøre en økt, sier Vesterbekkmo.

Dette gjelder ikke bare hjertepasienter. Listen over tilstander der trening er dokumentert effektiv, er under stadig utvidelse, forklarer Vesterbekkmo.

- Det er dokumentert effekt også ved psykisk sykdom som schizofreni, demens, angst og depresjon, og det er en grunn til at det nå tas i bruk også ved rusbehandling, sier hun.

Når pasienten skal hjem - hvem tar over?

Munkhaugen og kollegene har gått gjennom epikrisene. Der står det kanskje at pasienten røyker, men ingen tiltak for å slutte, forteller han. Det samme gjelder trening: Det er knapt nevnt.

- Fysisk aktivitet og levevaneendringer er behandling på lik linje med legemidler. Det må vi få inn i hele helsetjenesten.

- Vi må kartlegge og spørre pasientene våre, ikke bare gi et raskt råd. Vi må faktisk kartlegge barrierer, motivasjon og endringsberedskap, og foreskrive, henvise og følge opp med tilrettelagte tilbud, sier han.

Tidspunktet kan også være viktig.

- En innleggelse i sykehus kan være en gyllen anledning for levevaneendring.

- Med pasienter som har etablert hjerte- og karsykdom dobler vi andelen som slutter å røyke ved å bruke en motiverende samtale og henvisning til Frisklivssentralen, sier Munkhaugen.

Da sykehusene i Vestre Viken henviste pasienter til Frisklivssentralen som del av et forskningsprosjekt, kom pasientene. Da tilbudet stoppet, stoppet også henvisningene.

- Vi må bygge ut tilbudet med frisklivssentraler, som allerede er et fantastisk tilbud i helsevesenet, sier Kjerpeset.