Når foreldre dør - sorg hos barn
Det er en stor forskjell på hvordan barn reagerer når foreldre dør. De første og umiddelbare reaksjonene er ofte sjokk, forferdelse og gråt. Noen barn er ute av stand til å snakke og handle, andre oppfører seg som om ikke noe er skjedd.
Sist oppdatert:
15. apr. 2021
Når foreldre dør - sorg hos barn
Mange blir også sinte på den døde fordi han eller hun har forlatt dem. Samtidig håper de at den døde skal komme tilbake. Det er ikke uvanlig at også større barn nekter å se i øynene at far eller mor er borte for godt.
Søsken reagerer ofte forskjellig på dødsfallet. Her er det viktig å være klar over at et barn som trekker seg inn i seg selv, kan ha minst like stort behov for støtte som et annet som gir mer direkte uttrykk for følelsene.
Etter en tid begynner barnet å forstå at far eller mor ikke vender tilbake. Da blir sinnet, savnet og fortvilelsen gjerne sterkere. Mange barn gråter mye i denne fasen av sorgen, og kan i perioder være helt utrøstelige. Hos andre viser tristheten seg ved at de blir innadvendte og holder seg for seg selv.
Noen barn blir svært aggressive; de føler seg sviktet og forrådt. Da gjelder det at de voksne er klar over at sinnet på samme måte som gråten, er en sunn reaksjon, slik at barnet ikke blir straffet for å vise hva det føler.
Det er ikke så uvanlig at et barn som mister en som står det nær, blir overdrevent redd for at det selv eller andre i familien skal bli syke og dø. Magesmerter eller forkjølelse kan gjøre barnet skrekkslagent, og de vokter de voksne nøye for å se etter tegn på sykdom. Selv tilsynelatende banale hendelser i hverdagen kan skape frykt. En 7-8-åring kan for eksempel få panikk hvis far eller mor for moro skyld gjemmer seg et øyeblikk.