Barnesykdommer: - Det viktige er at barna er friske imellom

Fram til min eldste datter var to år, trodde jeg at både hun og jeg hadde spesielt godt immunforsvar. Så begynte hun i barnehagen. De neste årene opplevde vi det samme som andre småbarnsforeldre stort sett gjør - en tilsynelatende endeløs serie med forkjølelser, utslettsykdommer, omgangssyke, ørebetennelser og vannkopper.

Det er vondt å se barnet sitt sykt. Noen ganger blir man også usikker - er dette noe som går over av seg selv, eller er det noe mer alvorlig? Og hvor ofte er det vanlig at småbarn er syke? Vi tok kontakt med Øystein Riise, som er overlege ved avdeling for Vaksineforebyggbare sykdommer ved Folkehelseinstituttet, for å lære mer om de vanlige barnesykdommene.

De yngste barna blir oftest syke

- Det som hyppigst rammer barn er luftveisinfeksjoner. Små barn får gjerne fire til åtte luftveisinfeksjoner i året, men det er stor variasjon. Det er vanlig at sykdommen kan stå på i en uke eller mer. Derfor er det normalt å oppleve at barn er mye syke. Barn som blir skjermet fra smitte er mindre syke. Barn som har eldre søsken, eller som går i barnehage, smittes oftere, sier Riise.

Det er de yngste barna som oftest blir syke.

- Sykdomshyppigheten øker i løpet av det første leveåret. Barn som er to til tre år gamle, blir ganske hyppig rammet av infeksjoner. De minste barna har et umodent immunforsvar. De har ikke vært i kontakt med så mange virus og bakterier. Vi vet at små barn kan ha mange infeksjoner uten at eldre søsken eller andre familiemedlemmer blir syke. Det er fordi de er mer sårbare, sier Riise.

Les også vår pasientinformasjon om feber

Vær på vakt ved disse symptomene:

- Hvilke sykdommer eller symptomer bør foreldre være særlig oppmerksomme på?

- Man bør være på vakt dersom barn som er under tre måneder, får feber. Ellers er det den generelle allmenntilstanden vi bør følge med på. Er barnet utmattet? Ser det sykt eller plaget ut? Har det smerter? Drikker barnet nok? Tisser det? I tillegg bør man følge med på om barnet puster normalt, sier Riise.

Les også: Er barnet alvorlig sykt

Utvikling av nye vaksiner

- Hvorfor vaksineres det mot noen barnesykdommer, som meslinger og røde hunder, men ikke alle?

- Det er alvorlighetsgraden av sykdommen, og om man har effektive vaksiner med få bivirkninger, som er avgjørende. Meslinger og røde hunder er alvorlige sykdommer. Meslinger gir et nedsatt immunforsvar som gjør barnet mer utsatt for lungebetennelse, hjernebetennelse og andre alvorlige sykdommer. Røde hunder som smitter gravide tidlig i graviditeten, kan føre til misdannelser hos barnet. For at det skal være et tilbud i barnevaksinasjonsprogrammet, må det være en alvorlig sykdom som det finnes en vaksine mot - som det egner seg å gi, sier Riise.

Det jobbes med å finne nye vaksiner.

- Det er hele tiden en utvikling. Siden 2014 har barn i Norge fått tilbud om vaksine mot rotavirusdiaré. Det er en vaksine som forebygger alvorlig uttørring. Nå forskes det mye på en vaksine mot RS-virus. RS-virus gir forkjølelse hos eldre barn, mens hos yngre barn kan det gi alvorlige pusteproblemer, sier Riise.

Les også: Vaksinasjonsprogrammet i Norge

Vanskelig å forebygge

- Bør foreldre forsøke å forebygge vanlige barnesykdommer og forkjølelser?

- Det er veldig vanskelig å forebygge sykdommer som smitter lett og som sprer seg i samfunnet hele tiden. For eksempel dersom barnet har eldre søsken. Håndvask bidrar til å hindre smittespredning i barnehage og skole, sier Riise. 

- Ved vannkopper hører man om enkelte som ønsker at barna skal smittes, slik at barna skal "bli ferdig med det". Er det en god strategi, eller ikke?

- Det er en fordel å gjennomgå vannkopper i barneårene. Tenåringer og voksne som får vannkopper får oftere alvorligere forløp enn barn får. Men man må ikke utsette folk som ikke ønsker det, for smitte. Noen har nedsatt immunforsvar og tåler ikke vannkopper, sier Riise.

Nummererte barnesykdommer

- Fjerde, femte og sjette barnesykdom hører man gjerne om som småbarnsforeldre, men hvilke sykdommer er dette, hva er første, andre og tredje barnesykdom, og betyr denne rekkefølgen noe?

- Dette blir brukt om klassiske utslettsykdommer. De er nummerert:

1. Meslinger
2. Skarlagensfeber
3. Røde hunder
4. -
5. Erythema infectiosum/Dem femte barnesykdom (Parvovirus)
6. Exanthema subitum/Sjette barnesykdom

-Disse nummereringene har vært brukt i historisk sammenheng. Andre sykdommer er også vanlige hos barn, som vannkopper, og hånd-, fot, - og munnsykdom. I dag vaksineres det mot meslinger og røde hunder. I praksis betyr det at ingen barn i Norge nå gjennomgår disse sykdommene. I dag vil man nok ikke oppfatte denne listen som en komplett oversikt, sier Riise.

- Hvorfor står det om exanthema subitum at den også er kalt fjerde eller sjette barnesykdom?

- Exanthma subitum kalles også den sjette barnesykdom. Den "Fjerde barnesykdom" er nok ikke en egen sykdom¹, selv om den ble beskrevet på slutten av 1800-tallet, sier Riise.

Sørg for at barnet får nok drikke

- Hva kan man gjøre for at barnet skal komme seg gjennom disse sykdommene på en best mulig måte?

- Det viktigste er at barna ikke blir dehydrerte. At de får i seg nok drikke og har god urinproduksjon. Feber er en del av immunforsvaret, og ikke i seg selv noe man behøver å slå ned med febernedsettende medisin. Men dersom barnet blir så slapt og utmattet at det sliter med å drikke, kan man gi noe febernedsettende. Det er uttørring vi er mest redde for. Foreldre kjenner barna sine. Det er de som ser om kontakten med barnet blir dårlig, om det har mye smerter, om det får pusteproblemer, eller økende diaré eller oppkast. Alt dette er alarmsignaler som man må ta på alvor. Da bør man ta kontakt med lege. Det er særlig ved diaré og omgangssyke at barn raskt kan bli dehydrert. Da er det lurt å tilby små mengder drikke, ofte. Barn som ammes bør fortsette med det. For eldre barn er det viktig at drikken har noe kalorier i seg, og man kan gjerne få litt salt. For eksempel litt salt kjeks og sukkerholdig saft, slik at barnet får i seg energi, sier Rolandsen Riise.

Les også: Omgangssyke og væskebehandling

Småbarn er ofte syke

Mange lurer også på om deres barn er unormalt ofte syke, eller hvor ofte det er vanlig at barn er syke.

- Noen opplever det som at barna er syke hele tiden. Det viktige er at barna er friske imellom, og at de har en normal utvikling med vekst og språk. Det er vanlig at småbarn er mye syke, og det er ikke helt uvanlig at en forkjølelse varer i 14 dager. Det man bør være oppmerksom på, er om barnet har feber uten at man finner noen åpenbar årsak. Er man i tvil, må man kontakte lege. Å google sykdom kan være bra dersom man har pålitelige kilder, men om det fører til at man unnlater å oppsøke lege, kan det være uheldig, sier Riise.