Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Bekymret for sønnens vekt

NHI.no

Sønnen på ti år er aktiv, engasjert og har mange interesser og venner. Tre ganger i uken er han enten på fotballtrening eller kamp. Om vinteren spiller han håndball like ofte, og ellers er han mye ute i gata og leker boksen går, spiller enda mer fotball, eller leker Tour de France med kameratene. Ved første øyekast kan det være vanskelig å se at han har et vektproblem.

- Han er ikke tykk, men han er ikke tynn heller. Årsaken til at han ikke er overvektig, er fordi jeg passer på. Hele tiden, forteller Nina.

Utfordringene startet da sønnen begynte i 1.klasse.

- Han har alltid vært glad i mat, men i barnehagen var de aktive hele dagen. På skolen ble det flere rolige timer. I tillegg kan de spise så mye de vil på SFO. De kunne fortelle meg at han hadde spist seks pølser eller seks brødskiver til ett måltid. De virket veldig glade for at han spiste så mye, men for oss er det en utfordring, sukker moren.

Sommeren etter skolestart reiste de på ferie i tre uker. Der de oppholdt seg, var det buffet hver dag. Da de kom hjem igjen, hadde sønnen lagt på seg fire kilo, og moren merket de ekstra kiloene godt.

- Han var veldig aktiv hver dag i hele ferien, men utfordringen er at han er så glad i mat. Han liker alt av mat, og han spiser gjerne så lenge det er mat på bordet. Han spiser også veldig fort. Etterhvert har vi laget regler om at han ikke får forsyne seg med en ny porsjon før resten av familien er ferdig med sin første porsjon. Han rekker aldri å kjenne om han er mett, hvis vi ikke har disse reglene. Når han må vente, blir han lett sur eller frustrert, derfor har jeg laget en ny regel om at han kan få gå fra bordet etter en porsjon, hvis han vil det, sier Nina.

Mindre aktiv på skolen

Det er heller ikke så lett når familien er på besøk hos andre.

- De fleste synes det er veldig kjekt at han spiser så mye, og de gir han nye porsjoner straks det er tomt på fatet. Da er det ikke så enkelt å si høyt at han ikke får mer. Noen ganger gjør jeg det likevel, sier Nina.

Hun kjenner ingen andre som må jobbe for å unngå at barnet deres legger på seg. Tvert imot, mange av vennene til sønnen har omvendt problem - foreldrene synes de spiser alt for lite.

- Jeg føler meg ofte alene med disse problemene. Jeg synes heller ikke at omgivelsene -eller samfunnet - hjelper meg. Mange av foreldrene til vennene hans serverer ungene boller, vafler, popcorn, is og annen usunn mat om ettermiddagene, siden de ikke vil spise vanlig mat. Når det blir slik, synes jeg ikke at de er særlig sunne, selv om de er tynne, sier Nina.

- Føler meg ofte alene med problemene

Sønnen spiser godt til alle måltidene. I tillegg får han servert annen mat og snacks når han er på besøk. Ettersom han er hjemme hos kamerater de fleste dagene, får han også nærmest daglig den usunne maten foreldrene ønsker å begrense.

I løpet av de siste månedene har Nina begynt å fortelle de foreldrene hun kjenner godt, om utfordringene de har i forhold til sønnens vekt.

- Nå har jeg fortalt om problemet. Neste steg skal være å be dem om å være så snill å ikke gi sønnen min godteri. Skal de spise, så send gutten min hjem, sier Nina.

Familien har også valgt å tømme skapene for søt og usunn mat. De spiser godteri på lørdager og ved spesielle anledninger, men til hverdags spiser de ikke godteri. Til tross for at hun føler at hun gjør det eneste riktige, sliter hun med dårlig samvittighet.

- Han har sagt at mødrene til de andre guttene alltid lager noe godt de kan kose seg med, men at jeg aldri lager noe godt til han og kameratene. Det er litt sårt. Vi forsøker å gjøre andre ting - ta med han og noen venner i svømmehallen, gå på kino sammen, gjøre ting, sier Nina.

- Ikke gi sønnen min godteri

I tiden fremover ser hun for seg at den gradvis økende selvstendigheten vil bli den største utfordringen.

- Ungene har begynt å sykle ned til butikken selv. Han har penger fra bursdagsgaver, ukelønn og lignende. Jeg ser ofte unger som kjøper mye godteri på egenhånd. Heldigvis kjøper han oftest bare brus, og jeg har lært han å kjøpe lettbrus. I tillegg er han så stor at han ikke kan gå på SFO lenger. Mens han var på SFO, spilte de fotball ute eller i gymsal i 1-2 timer hver dag, hele året. Nå uten SFO er jeg redd for at han kommer til å sitte hjemme. For selv om han elsker å være i aktivitet, er han veldig rolig når han ikke er med på noe. Jeg håper at han og kameratene kan gå ut og spille litt fotball sammen om ettermiddagene, men når vinteren kommer gjør de neppe det. Dette ser jeg på som et stort problem, og for å være ærlig så vet jeg ikke hva jeg skal gjøre, sier Nina.

Bekymret for sønnens vekt

Artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon