Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

For tidlig fødte barn og språk: Henter seg inn før de fyller fem

NHI.no

--&gt; http://dx.doi.org/10.1017/S0954579419001536

Zambrana, I.M., Vollrath, M., et.al. Language delays in preterm born children diminish before school entry: a sibling cohort study. Development and Psychopathology 2020. doi:10.1017/S0954579419001536 

Barn som er født for tidlig, har økt risiko for forsinket språkutvikling. Jo tidligere barnet er født, jo større er risikoen.

Men en studie fra Den norske mor, far og barn-undersøkelsen viser at ved femårsalderen har de fleste barna innhentet forsinkelsen.

- Vi var først og fremst interessert i å undersøke hvor vedvarende risikoen for språkforsinkelser er for barn som er for tidlig født. Vi vet fra andre studier at de har en forhøyet risiko for språkforsinkelser. I denne studien fulgte vi barna opp til førskolealder, sier Imac Zambrana ved Folkehelseinstituttet til NHI.no (bilde). Hun er førsteforfatter av studien.

- Vi ønsket også å se om det er det å være prematur eller for tidlig født er forklaringen på de utfordringene barna har. Eller om det kan være andre underliggende faktorer som er årsaken. Vi ville forstå mer om hvorfor denne gruppen barn har en risiko for forsinket språkutvikling, sier hun.

Tidligere har de samme forskerne ved Folkehelseinstituttet, Universitetet i Oslo og Universitetssykehuset i Gøteborg fulgt språkutviklingen hos for tidlig fødte barn fram til tre års alder. I denne studien har de fulgt barna fram til de er fem år.

Da forskerne brukte data fra Den norske mor, far og barn-undersøkelsen, sammenlignet de for tidlig fødte barn med sine søsken. Dette gjorde det mulig å ta høyde for faktorer som søsken deler, slik som arvelige faktorer i familien og miljøpåvirkninger i hjemmet.

- I tillegg er det en rekke individuelle faktorer som søsken ikke deler, som for eksempel tvillingfødsler, svangerskapsdiabetes hos mor og barnets kjønn, som vi også justerte for. Ved å bruke såkalt søskendesign kunne vi dermed både justere for slike felles arvelige faktorer og miljøforhold, og forhold som søsken ikke hadde felles, sier Zambrana.

- Når vi justerer for alt dette, kan vi være sikrere på sammenhengen vi ser hos for tidlig fødte barn. Vi har rett og slett justert for variabler som kan forklare hvorfor barnet henger etter i språkutviklingen – og som ikke egentlig handler om å være for tidlig født, sier hun.

Sammenlignet søsken

Forskere gjorde først en ordinær analyse hvor de så på sammenhengen mellom å være for tidlig født og risiko for forsinket språkutvikling - uten å ta i bruk søskendesignet eller justere for ulike faktorer som kan påvirke resultatet. I denne analysen fant de at det er forhøyet risiko for forsinket språkutvikling for alle barn som er født for tidlig.

Men når forskerne justerte for faktorer som søsken deler og for andre individuelle faktorer som de ikke deler, forsvant mye av denne sammenhengen, og særlig for de barna som er minst premature. Dette betyr at noe av sammenhengen mellom grad av prematuritet og risiko for språkforsinkelser også kan forklares av andre faktorer – og ikke bare av at de er premature i seg selv.

- Det som er hyggelig å melde, er at de aller fleste barna - til tross for at de er for tidlig fødte - tar igjen sine jevnaldrende i disse årene. Men særlig de som er mest premature, har forhøyet risiko lengst, noe som kan innebære et behov for å følge ekstra med på disse barna, sier Zambrana.

Tar igjen det tapte

Resultatene viser altså at de fleste for tidlig fødte barn tar i stor grad igjen sine jevnaldrende i førskolealderen. Likevel vil risikoen for språkforsinkelser vedvare helt fram til femårsalderen for noen av barna, og særlig gjelder dette de som er svært for tidlig født.

I forbindelse med studien delte forskerne barna inn i tre grupper: de som var født seks uker for tidlig, seks til tolv uker for tidlig og mer enn tolv uker for tidlig.

Barn som er født mellom fire og seks uker for tidlig, henger etter i språkutviklingen ved halvannet års alder, men ikke ved tre og fem års alder. Dette er også den største gruppen for tidlig født barn.

Barn som er født mer enn seks uker for tidlig (før 34 ukers svangerskap), henger etter i språkutviklingen både ved tre og fem års alder. Men forskjellene mellom disse og de fullbårne barna blir gradvis mindre. De fleste henter inn forskjellen før tre års alder.

De barna som er født mer enn tolv uker for tidlig (før 28 uker), henger oftest etter. Også disse tar innpå fullbårne barn, men de svært tidlig fødte barna har fortsatt økt risiko for å henge etter også ved fem års alder.

Den absolutte sammenhengen mellom prematuritet og risiko for vedvarende språkforsinkelser er sterkest for de barna som er født mer enn tolv uker for tidlig.

Jo tidligere født - jo større forsinkelse