Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Helsesista: Slik snakker du med ungdom som sliter

NHI.no

- Alle ungdommer går gjennom kjipe perioder. Det er helt normalt at man ikke har det bra hele tiden. Hormonene gjør at man kan være glad den ene dagen, og føle seg dårlig neste dag.

Men for mange kan de tunge periodene vedvare - da trenger de noen som ser dem, sier Tale Maria Krohn Engvik til NHI.no. Bedre kjent som Helsesista - helsesøsteren som når 40 000 barn og unge gjennom Snapchat hver dag. 

Hun har fått både Redd Barnas rettighetspris og Kommunikasjonsforeningens Åpenhetspris i 2017.

NHI.no har spurt Krohn Engvik: Hvordan kan du være til hjelp for ungdom som har det tøft, som er deprimerte og føler seg ensomme? Her er Helsesistas råd:

- Det viktigste er kanskje at ungdommene blir tatt på alvor med hvordan de har det. Du må vise interesse, vise at du bryr deg og stille åpne spørsmål. Og så tåle at det ikke kommer et svar med en gang, sier hun.

- For å komme i prat, kan det være greit å gjøre noe sammen. Ta en kjøretur, eller gå en tur. Kanskje kan du starte samtalen sånn: Jeg ser at du sitter mye alene på rommet ditt. Og jeg vet ikke helt hvordan du har det akkurat nå.

1. Kom i prat

- Man må gjøre seg fortjent til ungdommers tillit: By gjerne på dine egne historier og erfaringer. Vil du gi et råd eller tips, bør du spørre først: Kan jeg få lov til å gi deg et råd? Å få råd man ikke har bedt om, er det ingen som vil ha. Å rådføre seg med ungdommen og spørre om hva han eller hun tror skal til for å få det annerledes, er også en mulighet.

- Du må anerkjenne følelsene som ungdommen har. Ikke gjør det skummelt å ha det kjipt. Hvis han eller hun sier at det er skikkelig dritt akkurat nå, må du anerkjenne dette: Ja, det er det. Det er dritt akkurat nå, men det skal ikke være slik for alltid. Du kan be om å få høre om hvordan det kjennes. Hvor gjør det vondt? La de få sette ord på følelsene sine og få kjenne ordentlig etter.

2. Gjør deg fortjent til tilliten

- Hva gjør man om ungdommen er på vei i feil retning inn et miljø som ikke er bra?

- Du må prøve å få ungdommene til å reflektere rundt dette selv. Å si at han eller hun ikke får være sammen med de folka vil trolig ha liten effekt. De må tenke selv, og tankene må komme innenfra. For ungdommene skal etterhvert klare å ta vare på seg selv i de relasjonene de er i. De skal lære å ta de rette valgene, og for at de skal klare det, må du lytte, være tilgjengelig for å prate og ta dem på alvor. Barn og ungdom tenker ikke på konsekvenser på samme måte som voksne gjør, de går mer etter erfaring. Derfor må vi prøve å få dem til å tenke gjennom hva som er dumt, hva som er risikoen og hva som kan være konsekvensene av en handling.

3. La ungdommen reflektere selv

-  Det er mange som fort kan bli isolert og ensomme. Det er viktig å vite at skolen har et ansvar for at alle skal passe inn og ikke være utenfor. Du kan be både lærere og helsesøster om hjelp. Selv kan du hjelpe ungdommen inn i et miljø der de kan bli kjent med andre utenfor skolen - med de samme interessene. Å finne en aktivitet som er meningsfull kan være til stor hjelp. Kanskje hjelpe andre gjennom en hjelpeorganisasjon - eller finne en aktivitet der man opplever mestring og glede.

- Husk at man også kan ha gode venner et annet sted - kanskje på nettet? Det er viktig å ha minst én venn et sted, på skolen, utenom skolen eller på nettet. Det er lett å tenke at kontakter på nettet ofte er knyttet til overgrep og at noen gir seg ut for å være andre enn den de er. Og det er en risiko for det. Men det er også mange fine folk der ute. Også her må vi anerkjenne, ta vennene på alvor, spørre og engasjere oss. Og så må vi alle tenke på hvordan vi kan være en god venn for oss selv - og reflektere over hvordan vi er i møtet med andre.

- Hva om han eller hun ikke har noen venner?

- Første skritt er å innrømme det for seg selv: Jeg er ensom. Kanskje kan det være han eller hun gjemmer seg bort med hette over hodet? Når man er ensom, er det lett å trekke seg tilbake. Prøv å få ungdommen til å se selv - med andres øyne.

4. Ensomhet

- Den største utfordringen som ungdom i dag bærer på, er usikkerhet. Puberteten er den mest usikre perioden vi har i livet. Venner blir viktigere enn foreldrene i en periode. Man er redd for ikke å bli likt, for ikke å passe inn, man gjør alt for å bli likt og være med gjengen. Det er en kamp.

- Hvem er det som klarer seg best gjennom denne tiden?

- Det er de som har hatt en trygg barndom. De som har blitt sett og bekreftet da de var små, og de som er trygge på at man kan ha alle slags følelser. Hvis ikke blir det veldig kaotisk. Med en trygg barndom kan man kommer seg gjennom denne tiden uten de største problemene. At man kan snakke med noen, gjør at man er bedre i stand til å håndtere det som kommer, man tåler mer, og man reagerer på måter andre forstår. 

Er du forelder eller ungdom og ønsker å følge Helsesista kan du bruke denne lenken? 