Hvordan øker du barnets selvfølelse?

Sunn selvfølelse er en rustning mot livets små og store utfordringer. Barn som kjenner sine styrker og svakheter, og føler godt om seg selv, ser ut til å enklere håndtere konflikter og motstå negativ påvirkning. De har en tendens til å smile lettere og nyte livet. Disse barna er realistiske og generelt optimistisk.

Men hva kjennetegner god og dårlig selvfølelse hos barn. Og hva kan foreldre gjøre for å styrke barna på dette området?

Innholdet i denne artikkelen er hentet fra KidsHealth og skrevet av barnespsykolog Michelle New.

Les også: Selvtillit og selvfølelse

En kompleks følelse

I motsetning til barn med en god og sunn selvfølelse, kan barn med lav selvfølelse slite med å takle utfordringer - som igjen kan være kilde til stor angst og frustrasjon. Tror man dårlig om seg selv, er det vanskelig å finne løsninger på problemer. Selvkritiske tanker kan føre til passivitet, man trekker seg tilbake, eller blir deprimerte. Blir disse barna stilt overfor nye utfordringer, kan gjerne den umiddelbare reaksjonen være: "jeg kan ikke."

Selvfølelse er lik egenverd (hvor mye en person verdsetter seg selv). Dette kan endre seg fra dag til dag eller fra år til år, men samlet sett har dette en tendens til å utvikle seg i barndommen og fortsette til vi er voksne.

Men selvfølelse kan være nokså kompleks: Et barn som er fornøyd med en prestasjon, men som ikke føler seg elsket, kan oppleve lav selvfølelse. På samme måte kan et barn som føler seg elsket, men som tenker dårlig om sine egne evner, utvikle lav selvfølelse. Sunn selvfølelse kommer med en god balanse.

Et sentralt spørsmål blir: skal man jobbe for å fremme selvtillit i løpet av barndommen? Barn prøver, feiler, prøver igjen, mislykkes igjen og til slutt lykkes. På denne veien utvikler de ideer om sine egne evner. Samtidig skaper de et selvbilde basert på samhandling med andre mennesker. Dette er grunnen til at foreldrenes engasjement kan hjelpe barna med å danne en sunn selvoppfatning. Foreldre kan fremme sunn selvfølelse ved å vise oppmuntring og glede på mange områder.

Hva kan foreldre gjøre?

Hvordan kan foreldre bidra til å fremme sunn selvfølelse hos et barn?

• Vær forsiktig med hva du sier. Barn kan være følsomme for foreldrenes og andres ord. Husk å rose barnet, ikke bare for en godt utført jobb, men også for innsatsen. Og vær sannferdig. Belønn innsatsen og gjennomføring i stedet for utfallet.
• I tilfeller der barna har lavt ferdighetsnivå, hjelp barna til å vinne over skuffelsen ved å lære dem hva de er gode på og hva de ikke håndterer så godt. Som voksen, kan du fortelle om egne erfaringer fra barndommen, og hva du ikke var god til. Bruk varme og humor for å hjelpe barna til å lære om seg selv og å sette pris på det som gjør dem unike.
• Vær en positiv rollemodell. Hvis du er overdrevent hard mot deg selv, pessimistisk, eller urealistisk om dine evner og begrensninger, kan barna dine til slutt speile deg.
• Identifiser og omdiriger unøyaktighet. Det er viktig for foreldre å identifisere barnas irrasjonelle forestillinger om seg selv. Det å hjelpe barna til å sette mer nøyaktige standarder og være mer realistisk i vurderingen av seg selv, vil være til hjelp nå de skal utvikle et sunt selvbilde.
• Vær spontan og hengiven. Kjærlighet vil bidra til å øke barns selvfølelse. Gi klemmer og fortell barna at du er stolt av dem når du ser de gjør en innsats og prøver ut noe der de tidligere mislyktes. Hva med å sende med en lapp i matboksen med meldinger som "jeg synes du er kjempeflink"?
• Gi ros ofte og ærlig, men uten å overdrive. Å ha en oppblåst følelse av selvtillit kan gjøre at barn og tenåringer trykker andre ned eller får en følelse av å være bedre enn alle andre, noe som kan være sosialt isolerende.
• Skap et trygt hjemmemiljø. Barn som ikke føler seg trygge eller er misbrukt hjemme, har størst risiko for å utvikle dårlig selvfølelse.
• Se etter tegn på problemer på skolen, problemer med jevnaldrende, og andre faktorer som kan påvirke barnas selvfølelse. Oppfordre barna til å snakke med deg eller andre pålitelige voksne om å løse problemer som er for store til at de kan løse dem selv.
• Hjelp barna til å involvere seg i aktiviteter som oppmuntrer samarbeid snarere enn konkurranse - dette er spesielt nyttig i å fremme selvfølelse. Frivillig arbeid og det å bidra til lokalsamfunnet, kan ha positive effekter på selvtilliten for alle.
• Hvis du mistenker at barnet ditt har lav selvfølelse, vurder å få profesjonell hjelp. Å identifisere mestringsstrategier kan bidra til å håndtere problemer på skolen eller hjemme på måter som hjelper barna til å føle bedre om seg selv.
• Terapi kan hjelpe barna til å lære å se seg selv og verden mer realistisk og hjelpe dem med å bli bedre problemløsere. Å utvikle tillit til å forstå når man kan håndtere et problem - og når du skal be om hjelp - er avgjørende for en positiv selvfølelse.

Les også: Undervisning for å styrke selvfølelse

Tegn på god og dårlig selvfølelse

Selvfølelsen svinger, det gjør den både hos barn og voksne. Den blir ofte endret og finjustert, fordi den påvirkes av det barnet opplever og får av nye oppfatninger.

Barn med lav selvfølelse er ikke så glade i å prøve nye ting og kan snakke negativt om seg selv: «Jeg er dum", "Jeg kommer aldri til å lære hvordan jeg gjør dette," eller "Hva er poenget, ingen bryr seg om meg uansett ".

De kan utvise lav toleranse for frustrasjon, gi opp lett eller venter på at andre skal ta over. De pleier å være kritisk til og skuffet over seg selv. Barn med lav selvfølelse ser på midlertidige nederlag som permanente forhold, og det er gjerne pessimismen som råder. Dette kan føre til at barna opplever mye stress og kan i verste fall gi psykiske helseproblemer, samt alvorlige vanskeligheter med å løse ulike typer problemer og utfordringer de møter.

Barn med sunn selvfølelse har en gjerne glede av samspill med andre. De er komfortable i sosiale sammenhenger, og liker gruppeaktiviteter. Når utfordringer oppstår, kan de jobbe mot å finne løsninger. Misnøyen gir ikke dårlige tanker om en selv. De kjenner sine styrker og svakheter, aksepterer dem og er mer optimistiske.

Les også: Hjelper ungdom å møte motgang på en god måte