Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Kan styrkes av vonde barndomsopplevelser

NHI.no

Traumer, adferdsvansker og sosiale problemer. Ofte blir dette knyttet til opplevelser i barndommen, men det er slett ikke sikkert at de dramatiske erfaringene man får som barn fører til problematisk adferd. 

Derimot kan det være mange som kommer styrket ut av slike hender - at opplevelsene fungerer som en slags psykologisk vaksine. 

- Barn er gjerne mer robuste enn vi tror. Hvis de har en familie og et miljø rundt seg som er stabilt og gir omsorg, kan barn takle vanskelige opplevelser på en god måte, sier psykolog Anne Inger Helmen Borge. 

Det er altså en alminnelig oppfatning at traumer i barndommen gir problemer for barnet, og også studier viser sammenhengen mellom dramatiske hendelser og utfordringer hos barnet i etterkant. Men Borge mener at det også er viktig å anerkjenne at det også mange barn som står støtt og godt etter slike hendelser. 

Ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo har Borge og hennes kolleger undersøkt hva potensielt opprivende hendelser i barndommen har å bety for barns oppførsel og adferd. 

Nesten 600 barn deltok i studien, og av disse hadde omtrent hvert femte barn opplevd noe i løpet av barndommen som psykologene trodde kunne gi følelsesmessige eller sosiale vansker i etterkant. 

- Dette var vanlige hendelser som kan skje i en barndom, som skilsmisse, dødsfall, sykdom eller ulykker, forteller Borge. 

De sammenlignet barna som hadde opplevd slike hendelser med barn som ikke hadde det, og undersøkte hva utfallet var et år etter. 

Borge sier at man gjerne forventer at barn som opplever dramatiske hendelser får flere problemer enn andre barn. Men det var ikke tilfelle. Heller tvert om. Forskerne skilte mellom hendelser som har med relasjoner å gjøre, som for eksempel samlivsbrudd eller bortgang; og hendelser om ikke har med det å gjøre, for eksempel ulykker og skader. 

- Men vi fant ingen forskjeller der heller, sier hun. Forskerne undersøkte adferden til barna og fant at de som hadde opplevd dramatiske episoder gjerne ble bedre til å dele, trøste og bry seg enn andre barn. 

- Årsaken til dette kan være læring. Barn som opplever noe fælt, kan gjerne får ekstra med omsorg og vennlighet fra andre. Og at de dermed lærer av dette. De opplever kanskje positiv tilbakemelding når de kommer tilbake i barnehagen, og dette blir dermed en positiv spiral, sier Borge. 

- Barn er robuste, hvis støtten er god hjemmefra og i barnehagen. Det er selvsagt veldig viktig hvordan foreldrene naturlig forholder seg til dette, og hvilken omsorg de gir, sier hun. 

Lander godt og støtt

Borge understreker at studien selvsagt ikke sier noe om hva dette har å bety på sikt, og om de vanskelige hendelsene har noen følger for ungdom og voksenlivet. 

- Kan det være en fordel å erfare slike utfordringer i unge år? 

- Dramatiske hendelser er jo en erfaring noen barn får som andre ikke får. Erfaringer kan være både positive og negative, men det ser ut til at mange takler dette bra. Vi må også ha det perspektivet at han eller hun håndterer dette på en god måte. Det kan komme noe positivt ut av det å oppleve tunge ting i barndommen, sier Borge.

Hun mener det er viktig at foreldre også er bevisste på at barna kan komme styrket ut av en traumatisk hendelse. Skrubbsåreffekten skal ikke undervurderes. Kanskje er det noen foreldre som bekymrer seg unødig. 

- I studien så vi blant annet at mødre med psykiske vansker hadde en tendens til å se flere psykiske problemer hos barnet sitt enn det barna selv og de ansatte i barnehagen så, sier hun. 

Skrubbsåreffekten

- At barna takler slike opplevelser godt, er ikke et personlighetstrekk, det er en for enkel forklaring, mener Boge. 

- Men det kan være noen personlighetstrekk i god kombinasjon med omgivelsene. 

Borge ønsker å rette oppmerksomheten mot barna som klarer seg på tross av negative opplevelser, fordi: Hvorfor er det noen barn som viser effektiv og vellykket tilpasning tross kriser - og hva kan man lære av det? 

- Spørsmålet er jo hvorfor noen virker mer konstruktive mens andre knekker sammen. Mye av svaret her ligger altså i omgivelsene, som bidrar til å redusere belastningen av en påkjenning, sier hun, og trekker fram begrepet resiliens. 

Resiliens betyr god psykososial fungering hos barn til tross for opplevelse av risiko. Det handler om normal fungering under unormale forhold. 

Borge er forfatteren bak boka "Resiliens - risiko og sunn utvikling". Resiliens er når barnet viser god adferd etter en potensielt traumatisk hendelse. I boka omtaler hun også det mer kjente begrepet "løvetannbarn". 

Hun skriver at det ikke er slik at "løvetannbarna" har spesielle "løvetannegenskaper" som fungerer som et tryllemiddel. Resiliens oppnås via et samarbeid mellom barnets unike egenskaper og miljøets egenskaper. Resiliens avhenger altså ikke av egenskaper hos barnet alene, men også av omgivelsene. 

Derfor kan det være nyttig å gunne på hvorfor noen som opplever potensielt traumatiske opplevelser utvikler seg til det bedre, mens andre i samme situasjon gir opp? Hvilke forhold bidrar til en positiv utvikling, tross risikoen? 

Hun skriver i sin bok om resiliens at barn er beslutningstakere - de tar valg og har muligheter til å mestre og oppnå selvtillit i mange situasjoner, og fortsetter: "Alternativt har de mulighet til å bli hjelpeløse og motløse og bli oppfattet som håpløse både av andre og seg selv. Ved å sette barna i bedre stand til å takle motgang, kan vi forhindre at mange pådrar seg permanente problemer." 

Kan styrkes av vonde barndomsopplevelser

Artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon