Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Skjevt hode hos nyfødte

Forebygg skjevt hode

Vil du vite mer

- Vi snakker ikke om KISS i Norge

Nyfødt barn

NHI.no

Ute Imhof er spesialist i barnefysioterapi. Hun har jobbet med KISS/KIDD siden 2000, og holdt kurs for helsepersonell om KISS/KIDD siden 2005.

- Jeg ble kjent med KISS/KIDD-begrepet da jeg hospiterte ved et stort barnesykehus i Tyskland i 1999. Jeg har jevnlig kontakt med dette sykehuset i form av hospitering, og jeg reiser jevnlig til Tyskland for å lære mer om det. Jeg deltok på min første KISS-kongress i Salzburg i 2000, sier Imhof. 

Siden 2000 har hun jobbet med KISS/KIDD, og de senere årene har hun så og si utelukkende behandlet barn med KISS/KIDD-problematikk.

- Både fysioterapeuter, manuellterapeuter, naprapater, kiropraktorer og osteopater jobber med KISS/KIDD. Men det er ikke noe fysioterapeuter lærer om ved norske studiesteder. Vi snakker ikke om KISS i Norge. Samtidig er etterspørselen etter kurs stor blant de som er ferdig utdannet. Selv om det ikke er en del av utdannelsen i Norge, er det en del av jordmorutdannelsen i Tyskland, sier Imhof.

I kommentaren "KISS - forklaringen på mange plager hos barn?" som ble publisert i Tidsskrift for Den norske legeforening i februar 2011, skriver forfatterne at det er grunn til å være kritisk til begrepene KISS og KIDD-syndrom. 

- Jeg synes det mangler faglig begrunnelse på dette. Det er for polemisk. Det er tull at KISS og KIDD er et svar på alle plager, men et symptom kan ha mange årsaker. Utfordringen er å finne ut hva det er. Ved KISS har vi en klar undersøkelsesmetode, vi behandler og så ser vi om behandlingen har effekt. Om en behandling kan bidra til at et barn får en uke mindre med skriking, så er det verdt det. Jeg må selvsagt kunne skille mellom en alvorlig tilstand som cerebral parese (CP) og et KISS-barn. Det hender det kommer barn med CP eller andre nevrologiske tilstander, da behandler ikke jeg dette. Jeg behandler funksjonelle problemer. Så jeg forstår ikke problemstillingen. Et typisk eksempel er kolikk. Hvorfor er det slik at alle barn som skriker, har kolikk? Kan det ikke være noe annet? Det er klart at barn som for eksempel blir tatt med vakuum, får en enorm belastning på nakken. Da skulle det bare mangle at man ikke undersøker hvordan dette påvirker kroppen. Går ikke kolikk over etter tre måneder, sier de gjerne at det går over etter seks måneder. Når det gjelder asymmetri, blir det gjerne sagt at det går over, men det finnes mange barn med skjevhet, der det ikke har gått over. Når et barn har utpreget skjevhet, vil det gi for eksempel ammeproblemer. Ammeproblemer kan gi tilknytningsproblemer, fordi mor og barn strever slik med dette. Jeg synes slike ting er viktig. Jeg sender barn med behov for hjelp til å løse andre problemer, videre, sier Imhof.

Forstår ikke problemstillingen

Forfatterne av kommentarartikkelen som ble publisert i Tidsskriftet, skriver at mange av symptomene som beskrives ved KISS og KIDD, er vanlige og oftest forbigående, og at det dermed ville være rart om ikke mange av de som får behandling, opplever bedring. 

Er dette forbigående plager som går over av seg selv mens behandlingen pågår, eller har behandling ved KISS bevist effekt - slik at man vet at det faktisk er behandlingen som forårsaker bedring?

- Når et barn etter noen minutters behandling har sluttet og gråte, og mor allerede kan amme på begge sider uten problemer, så tenker jeg at det klart har effekt. Dette skjer så spontant at det kan ikke være snakk om at de få minuttene hjalp, sier Imhof.

Kommentaren beskriver også Kunnskapssenterets søk etter relevant litteratur om denne betegnelsen i 2009. Kunnskapssenteret fant verken kvalitetsstudier som støttet opp om diagnosen eller om behandlingen.

- Det finnes ingen standardtester for babyer, disse undersøkelsene finnes ikke. For meg teller de resultatene jeg ser i min praksis. Om barnet får en uke mindre med skriking, er det verdt pengene. Det er godt helsearbeid å sørge for at barnet raskest mulig blir frisk, sier Imhof.

Finnes ingen standardtester

På siden KISS-KIDD.no står det listet opp en rekke symptomer, blant annet står følgende: 

”Barnet oppnår de motoriske milepælene på et senere tidspunkt og mindre optimalt.” 

”Ikke sjelden medfører KISS også vegetative symptomer. For eksempel skriker barnet mye og utrøstelig, gulper mye, sikler mye. 

"Det kan oppstå spiseproblemer ved amming, barnet klarer ikke å sove sammenhengende og våkner brått."

"Andre barn er såkalt ”snille” barn som er påfallende rolige, sover mye og kan ha en noe treg motorisk utvikling.”

Er ikke mange av disse problemene normal spedbarnsutvikling?

- Det er klart at det hender vi får pasienter hit som ikke er syke. Men de som kommer hit, er ikke hypokondere som kommer fordi barnet skriker litt. De kommer fordi de har et problem. Om det ikke er noe galt med barnet, så kan jeg berolige dem. Det kan være godt det også. KISS er noe som kan repareres, og det er ikke min oppfatning at veldig mange kommer unødig hit. De fleste har en grunn. Da synes jeg det er tusen ganger verre med bagatelliseringen de ofte får fra helsestasjonen, om at det bare er kolikk. Kolikk-mysteriet her i landet synes jeg er langt mer alvorlig. Det er dårlig gjort overfor både mor og barn, å alltid anta at det er kolikk, sier Imhof.

- De fleste har en grunn til å komme

Mange friske barn får unødig behandling, og barn med alvorlig sykdom kan få utsatt behandling på grunn av feil diagnose, skriver forfatterne av en kommentarartikkel som ble publisert i Tidsskrift for Den norske legeforening i februar 2011.

- Vi snakker ikke om KISS i Norge

Artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

Vil du vite mer