Kvinnelige kjønnsorganer og reproduksjon
Reproduksjon er en betegnelse på den prosessen hvorved organismer, blant annet mennesket, lager nye organismer som dem selv. Dette er en av de fundamentale egenskapene som skiller levende fra ikke-levende ting.
Sist oppdatert:
27. juni 2023
Hva er reproduksjon?
I den menneskelige reproduksjon finnes to typer kjønnsceller. Den mannlige kjønnscellen, spermien (sædcellen), og den kvinnelige kjønnscellen, eggcellen. Disse cellene møtes i kvinnens reproduksjonssystem og skaper et nytt individ. Både det mannlige og kvinnelige reproduksjonssystemet er avgjørende for reproduksjon. Kvinnen trenger en mann til å befrukte hennes egg, men det er kvinnen som bærer fosteret gjennom svangerskapet og frem til fødselen.
Mennesker, som andre organismer, overfører visse karakteristika av seg selv til neste generasjon gjennom sine gener, bærerne av arvestoffet. Genene som foreldrene overfører til sine barn, er det som gjør barna lik de andre i sin familie, men de er også hva som gjør hvert barn unikt. Disse genene kommer fra mannens spermier og kvinnens egg, som lages i henholdsvis mannens og kvinnens reproduksjonssystem (kjønnsorganer).
Kvinnens ytre kjønnsorganer
Kvinnens reproduksjonssystem befinner seg i sin helhet i bekkenet. De ytre delene av kvinnens reproduksjonssystem kalles vulva og skjedeinngangen. Vulva dekker åpningen til skjeden (vagina) og andre reproduksjonsorganer som befinner seg lengre inne.
Området like ovenfor toppen av skjedeåpningen kalles mons pubis, venusberget. To par hudlapper som kalles labia, kjønnsleppene, befinner seg rundt åpningen til skjeden. Det er de ytre og de indre kjønnsleppene. Klitoris er et lite føleorgan som befinner seg i øvre del av vulva der kjønnsleppene møtes. Mellom kjønnsleppene, like nedenfor klitoris, er åpningen til urinrøret som frakter urin fra urinblæren og ut av kroppen. Like nedenfor urinrørsåpningen er åpningen til skjeden. Når jenter blir seksuelt modne, vil de ytre kjønnsleppene og venusberget være dekket med kjønnshår.
En smal slimhinnefold like innenfor skjedeinngangen -skjedekransen, markerer overgang til selve skjeden. Slimhinnefolden, som delvis dekker skjedeinngangen, har formen av en krans og varierer i form og størrelse. Skjedekransen har også blitt kalt hymen eller "jomfruhinnen". Begrepet "jomfruhinne" er misvisende. Hos friske jenter og kvinner finnes det ikke noe "hinne" som lukker inngangen til skjeden helt. I puberteten er den er veldig elastisk.
Mange kvinner opplever ikke blødninger ved første samleie. Men noen jenter og kvinner kan få rifter i skjedekransen eller andre steder i skjeden ved første samleie. Disse små sårene gror vanligvis fort. Noen kan kjenne en kortvarig, lett smerte eller ubehag.
Kvinnens indre kjønnsorganer
Skjeden
Kvinnens indre reproduksjonsorganer er skjeden, livmoren (uterus), egglederne og eggstokkene (ovariene).
Skjeden er et muskulært, hult rør som strekker seg fra skjedeåpningen og til livmoren. Skjeden er omtrent 8 til 12 cm dyp hos en voksen kvinne. Fordi skjeden har muskelvegger, kan den utvide seg og trekke seg sammen. Denne egenskapen til å bli videre eller trangere gjør det mulig for skjeden å tilpasse seg noe som er lite, for eksempel en tampong, og noe som er så stort som en baby. Muskelveggene i skjeden er kledd av en slimhinne, som beskytter skjeden og holder den fuktig.
Skjeden har tre oppgaver:
- Det er hvor penis føres inn under samleie
- Det er fødselsveien som bringer et barn til verden ut av morens mage
- Det er transportveien for menstruasjonsblod som forlater livmoren og ut av kroppen
Livmoren
Skjeden er forbundet med livmoren. Den nederste delen av livmoren, livmorhalsen (cervix) buler inn i den innerste delen av skjeden - den stikker ut som en bred tapp, livmortappen (portio). Livmorhalsen har sterke, tykke vegger. Åpningen til livmorhalsen er liten, ikke videre enn en strikkepinne. Derfor kan en tampong aldri forsvinne inne i en jentes kropp. Under et svangerskap hindrer den kraftige muskulaturen i livmorhalsen at barnet glir ut av livmoren. Når fødselen starter, utvides livmorhalsen slik at babyen kan passere ut av livmoren.
Livmoren er formet som en pære som står på hodet. Innsiden av livmorhulen er kledd av en slimhinne som varierer i tykkelse under menstruasjonssyklus. Veggen i livmoren består av sterk muskulatur. Ja faktisk, så har livmoren noen av de sterkeste musklene i kvinnekroppen. Disse musklene er i stand til å utvide seg, strekke seg, slik at det er plass til et voksende foster. Og når fødselen setter i gang, vil disse musklene trekke seg sammen (rier) og sørge for at barnet etter hvert skyves ut av livmoren. Når kvinnen ikke er gravid, er livmoren hos en voksen kvinne syv til åtte centimeter lang og fem centimeter vid.
Egglederne og eggstokkene
Ved de øvre hjørnene til livmoren forbinder egglederne på hver side livmoren med de to eggstokkene. Eggstokkene er to ovale organer som ligger ute til høyre og venstre for livmoren. De produserer, lagrer og frigjør egg som fanges opp av egglederne i forbindelse med det som kalles eggløsningen (ovulasjonen). Hver eggstokk måler fire til fem centimeter i den lengste retningen hos en voksen kvinne.
Det er som sagt to eggledere, en på hver side av livmoren. De er hver cirka ti centimeter lange og omtrent så vide som et spagettirør. Inne i hver eggleder er det en tynn passasje som ikke er videre enn en synål. I enden av egglederen ut mot eggstokken er egglederen frynset opp med fangarmliknende utvekster. Disse fangarmene omhyller eggstokken, men er ikke helt festet til den. Når et egg slippes ut av eggstokken, fanges det derfor opp av egglederen. Når egget er vel inne i egglederen, sørger små hår i slimhinnen for å skyve egget gjennen den trange passasjeveien mot livmoren.
Eggstokkene er også en del av kroppens hormonsystem, og de produserer de kvinnelige kjønnshormonene østrogen og progesteron.
Hvilke oppgaver har de kvinnelige kjønnsorganene?
Det kvinnelige reproduksjonssystemet gjør en kvinne i stand til å:
- Produsere egg
- Ha seksuelt samleie
- Beskytte og ernære et befruktet egg inntil det er fullt utviklet
- Føde