Seksuelle overgrep mot barn

Juridiske definisjoner

• All seksuell kontakt med barn under 16 år er forbudt etter norsk lov
  • Overgripere kan straffeforfølges fra 15-årsalderen (den kriminelle lavalderen)
• Seksuelt krenkende atferd
  • Det er ikke fysisk kontakt mellom barn og overgriper. Det kan dreie seg om blotting, visning av pornografi, verbal seksuell tilnærming, eller at barnet tvinges til å være til stede under seksuelle handlinger mellom andre
• Nettovergrep
  • Norsk politi og Kripos bruker betegnelsen "internettrelatert seksuell utnyttelse av barn" om straffbare handlinger via nettet som involverer barn
• Seksuell handling
  • Det er fysisk kontakt mellom barnet og overgriper. Handlingen omfatter beføling av barnets intime kroppsdeler, eller at barnet må onanere overgriper. 
• Seksuell omgang
  • Barnet tvinges til samleie eller samleieliknende handlinger. Det kan dreie seg om samleie i skjede, munn eller endetarm, eventuelt inntrengning med fingre eller gjenstander.

Risikofaktorer

• Forskning tyder på at barn fra tidlig til midten av ungdomsårene (12-16 år) er mest utsatt for overgrep 
• Barn med foreldre, søsken eller besteforeldre som selv har vært misbrukt seksuelt
• Barn med stefedre
• Barn til kvinner som blir mishandlet i parforhold
• Barn som er utsatt for mishandling og omsorgssvikt i hjemmet
• Barn som tidligere er misbrukt seksuelt
• Barn som er ukritiske i sin kontakt med fremmede voksne
• Barn som har fysisk eller psykisk utviklingshemming
• Barn som er sosialt isolerte

Legen kan få kjennskap til overgrep på ulike måter

• Barnet forteller om overgrepet til et annet barn, en av foreldrene eller en annen voksen de stoler på, som lærer, helsesøster, og de voksne tar kontakt med lege
• Endret atferd hos barnet gjør at omsorgsgivere eller skolen reagerer
• Kroppslig sykdom som symptom på overgrep, for eksempel kjønnssykdom, er sjelden. Hos barn med symptomer fra urinveiene (urinveisinfeksjoner, barn som tisser seg ut eller lignende) som ikke kan forklares, vil legen også vurdere muligheten for overgrep
• Graviditet hos svært unge

Legen forsøker å sammenfatte informasjonen

• Barnets egenfortelling etter enkle introduksjonsspørsmål
• Informasjon fra omsorgsgiver og andre som sitter på opplysninger om overgrep, eventuelle følelsesmessige reaksjoner og psykiske symptomer
• Eventuelt egne observasjoner av barnet (symptomer, atferd) og situasjonen rundt barnet (familieopplysninger)

Funn ved legeundersøkelse

• Undersøkelsen bør foretas av lege med erfaring innenfor feltet, vanligvis en barnelege
• Det er stor variasjon i hvilke symptomer barnet eller ungdommen presenterer
• De fleste symptomene er uspesifikke
• Seksualisert atferd er det mest spesifikke symptomet, inkludert seksuell lek, språk, samspill og i tegninger. Hos de yngste barna er seksuelle overgrep den vanligste årsaken til upassende seksuell atferd.

Uspesifikke symptomer

• Skyldfølelse, opplevelse av å ha ansvar for det som er skjedd (rammer først og fremst de eldre barna)
• Følelse av hjelpeløshet, får ikke kontroll over det som skjer
• Opplevelse av tap (for eksempel ved fosterhjemsplassering eller hvis mor støtter overgriper)
• Isolasjon, ensomhetsfølelse
• Manglende tillit til andre eller ukritisk klenging til andre
• Sinne eller aggresjon

Psykiske symptomer

• Depresjon
  • Sinne
  • Bekymring for fremtiden
  • Lavt selvbilde, særlig i forhold til egen kropp og i forhold til jevnaldrende
  • Kroppslige plager som søvnvansker, nedsatt appetitt, tretthet, bekymring for egen helse
• Angst
  • Kroppslige plager, søvnvansker og nattlige mareritt
  • Fobier, som er ubegrunnet angst for gjenstander, dyr eller situasjoner
  • Smerter, særlig i mage, hode, muskler og underliv
  • Tvangspregede symptomer som overdreven renslighet
• Posttraumatisk stresslidelse
  • Innebærer symptomer som gjenopplevelse av hendelsen, unngåelse av situasjoner og steder som kan minne en om hendelsen og økt aktivering (går i helspenn hele tiden)

Det finnes ingen sikker kunnskap om hvilke typer overgrep som er mest skadelige. Det antas at graden av risiko for senere psykiske problemer avhenger av i hvor stor grad og hvor målrettet den personlige (seksuelle) invadering er.

Atferdsendringer

• Aggressiv atferd, vanligst hos gutter
• Selvmordstanker og -handlinger, vanligst hos jenter
• Selvskading
• Generelle atferdsproblemer som rastløshet, ulydighet, mobbing av andre, irritabilitet
• Prostitusjon, rusmisbruk
• Vansker med et normalt seksualliv som voksen

Fysiske funn

• De fleste overgrep setter ikke spor, og en normal fysisk undersøkelse utelukker ikke at seksuelt misbruk har funnet sted
• Undersøkelse kort tid etter overgrep er svært nyttig. Det er da lettere å oppdage skader, og gjøre funn av hår, sæd og blåmerker
• Sikre fysiske funn
  • Sæd
  • Kjønnssykdommer (gonoré, klamydia)
• Mer uspesifikke funn
  • Rødhet, oppsvulmethet omkring skjedeåpningen, sårhet, smerte
  • Utflod, blødning fra skjeden
  • Hudforandringer i skrittet, kløe
  • Rifter, sår, andre skader rundt kjønnsorganer eller endetarmsåpning eller i/rundt munnen
  • Merker/skader etter fysisk vold ellers på kroppen
• Dersom overgrepene ligger mer enn to uker tilbake i tid eller er av en slik art at det ikke er sannsynlig å finne skader eller spor, kan medisinsk undersøkelse vente. Der barnevern eller politi er involvert bør de da først få gjøre det vesentligste av sine undersøkelser 

Andre undersøkelser

Kroppslig undersøkelse gjøres av barnelege med erfaring på området. Barnepsykolog eller -psykiater kobles inn etter behov, men særlig når det avdekkes overgrep.

Hva er behandlingens hensikt?

Behandlingen skal gi støtte og omsorg til barnet og nære omsorgspersoner og sikre at barnet ikke utsettes for ytterligere overgrep, eventuelt med hjelp fra barnevernet. Dessuten er det viktig å kartlegge behov for behandling.

Støttegrupper for ungdommer og voksne er opprettet ulike steder i landet og kan være til hjelp for mange, eventuelt i tillegg til profesjonelle behandlere

Medikamenter er kun aktuelt ved psykisk lidelse.

Terapiformer som er aktuelle som annen behandling er:

• Individuell terapi (for offeret)
• Gruppeterapi
• Familieterapi
• Arbeid med nettverket til barnet/ungdommen
• Flere yrkesgrupper arbeider sammen

Som forebyggende behandling gis støtte og hjelp til barnet gjennom avdekkingsprosessen og påkjenninger som følger etterpå. Dette kan forebygge utvikling av psykisk lidelse.

Påkjenninger som kan følge i kjølvannet av avdekking av overgrep, er:

• Negative reaksjoner fra omgivelsene
• Manglende støtte fra primære omsorgspersoner som ikke er involvert i overgrepet
• Den rettslige prosessen, som inkluderer politiavhør og rettssak
• Atskillelse fra familien eller oppgjør med familien

Støttesenter mot incest og seksuelle overgrep, SMISO har som målgruppe jenter, gutter, kvinner og menn utsatt for incest eller seksuelle overgrep, pårørende til utsatte og personer som møter utsatte i jobbsammenheng. SMISO har et nettverk av senter over hele landet. Nok.-sentrene er tverrfaglige, gratis og lavterskel hjelpetilbud til alle personer som har vært utsatt for seksuelle overgrep og deres pårørende. På Dinutvei.no  finner du kvalitetssikret informasjon om vold i nære relasjoner, voldtekt og andre seksuelle overgrep.

Tilstandens forløp

Vurdering av hvilke psykiske symptomer som skyldes seksuelle overgrep er vanskelig, særlig hvis barnet har opplevd andre belastende barndomsopplevelser (omsorgssvikt, fysisk mishandling) eller har en psykisk lidelse som skyldes andre forhold. Forløpet og konsekvensene varierer fra person til person.

Symptomer og skadevirkninger avhenger av en rekke faktorer

• Barnets alder da overgrepene begynte (yngre barn kan få mer alvorlige skader, men dette er ikke et entydig funn)
• Om overgrepet er fremtvunget med trusler eller vold
• Overgrepets art, hyppighet og varighet (gjentatte overgrep og alvorlig overgrep med inntrengning gir alvorligere følger)
• Den følelsemessige tilknytning barnet har til overgriper
• Barnets psykiske helse og utviklingsnivå
• Støtte fra foreldre/omsorgspersoner som ikke er involvert i overgrepene
• Det følelsesmessige klimaet i familien
• Barnet strategier for å mestre situasjonen

Prognose

I barndommen: Det oppstår klare psykiske vansker hos 20-40% av barn som er utsatt for seksuelle overgrep. Barn som blir utsatt for seksuelle overgrep, har økt risiko for et bredt spekter av psykiske og somatiske problemer og lidelser, for eksempel seksuelle problemer, angstlidelser, depresjon, posttraumatisk stresslidelse, spiseforstyrrelser, selvmord og selvmordsforsøk

Som voksne: Seksuelle overgrep i barndommen gir økt risiko for psykiske problemer og tilpasningsvansker i voksen alder, alvorlig psykisk sykdom hos ca 1 prosent.