Seksuelle overgrep mot barn
Seksuelle overgrep mot barn er alle former for seksuelle handlinger, inkludert nettovergrep, med barn under 16 år. Begrepet omfatter dessuten både fysiske og internettrelaterte forhold hvor ungdom dras med på seksuelle handlinger som de ikke er modne for, samtykker til eller forstår.

Sist oppdatert:
26. apr. 2021
Hva er seksuelle overgrep mot barn?
Seksuelle overgrep mot barn er forhold hvor barn og ungdom dras med på seksuelle handlinger som de ikke er modne for, samtykker til eller forstår. Overgriperen utnytter barnets avhengighet eller egen posisjon. Overgrepene bryter med sosiale tabuer i familie og sosialt miljø og er ulovlig.
Incest innebærer seksuelle forhold mellom nære familiemedlemmer, eller mellom en voksen i en foreldrerolle og et barn.
Juridiske definisjoner
- All seksuell kontakt med barn under 16 år er forbudt etter norsk lov
- Overgripere kan straffeforfølges fra 15-årsalderen (den kriminelle lavalderen)
- Seksuelt krenkende atferd
- Det er ikke fysisk kontakt mellom barn og overgriper. Det kan dreie seg om blotting, visning av pornografi, verbal seksuell tilnærming, eller at barnet tvinges til å være til stede under seksuelle handlinger mellom andre
- Nettovergrep
- Norsk politi og Kripos bruker betegnelsen "internettrelatert seksuell utnyttelse av barn" om straffbare handlinger via nettet som involverer barn
- Seksuell handling
- Det er fysisk kontakt mellom barnet og overgriper. Handlingen omfatter beføling av barnets intime kroppsdeler, eller at barnet må onanere overgriper.
- Seksuell omgang
- Barnet tvinges til samleie eller samleieliknende handlinger. Det kan dreie seg om samleie i skjede, munn eller endetarm, eventuelt inntrengning med fingre eller gjenstander.
Hvor ofte skjer overgrep mot barn?
Det finnes ikke sikre tall for hvor mange barn i Norge som er utsatt for seksuelle overgrep. Undersøkelser som er gjort, ser gjerne på ulike typer av overgrep hos ulike grupper og derfor viser de ulike tall for hyppighet. Seksuelle overgrep skjer mot barn i alle aldersgrupper, helt fra spedbarnsalder til ungdomsårene.
I en spørreundersøkelse blant 16- og 17-åringer fra hele Norge svarte rundt 13 prosent av jentene og fire prosent av guttene at de hadde opplevd noen form for seksuelt overgrep i løpet av livet.
Internasjonale studier som ser på alle former for seksuelle overgrep mot barn under 18 år, antyder en forekomst på 10 til 20% for kvinner og på 5 til 10% for menn.
Befolkningsstudier anslår at blotting og beføling/berøring av kjønnsorganer forekommer hyppigst, etterfulgt av onanering og ulike former for inntrengning. Barn som kommer til hjelpeapparatet, har oftere vært utsatt for grovere overgrep (inntrengning, voldtekt). Gutter utsettes oftere for onanering og samleier i endetarmen enn jenter.
Rapporteringen av seksuelle overgrep har økt de siste 10-20 årene, og noen undersøkelser konkluderer med at også forekomsten av overgrep har økt. I Norge er det ikke vist forskjeller i forekomst i ulike deler av landet eller mellom by og land.
Hva innebærer seksuelle overgrep?
I Norge blir alle seksuelle handlinger mot barn under 16 år betegnet som overgrep. Seksuelle overgrep forekommer mellom barnet og andre medlemmer av familien eller husstanden, eller andre i barnets omgangskrets eller ukjente. Ved incest skjer et overgrep mellom nære familiemedlemmer eller mellom en voksen i en foreldrerolle og et barn.
Verdens Helseorganisasjon definerer overgrep slik:
Seksuelle overgrep innbefatter å involvere barn i seksuell aktivitet som barnet ikke
forstår, ikke kan gi samtykke til, ikke er modent for, eller som bryter med samfunnets lover og tabuer. Seksuelle overgrep innbefatter slik aktivitet mellom barn og voksne, eller mellom barn og andre barn som alders- eller modningsmessig er i en ansvars-,
tillits- eller maktposisjon. Videre er den seksuelle aktiviteten igangsatt for å tilfredsstille overgripers lyster, på barnets bekostning.
Det er irrelevant om barnet var villig med på de seksuelle handlingene eller ikke.
Hvem begår seksuelle overgrep mot barn?
Overgriperne er oftest gutter og menn. Kvinner er involvert i omtrent 5 til 15 prosent av alle overgrep mot barn (hovedsakelig overgrep på gutter). Overgrep fra jevnaldrende barn eller unge under 18 år utgjør omkring en tredjedel av overgrepene. Overgrep utført av en annen ung person kan være like skadelig som overgrep utført av en voksen. Overgriper er i de fleste tilfeller en person barnet kjenner fra før. I tallene under er overgrep uten berøring ikke medregnet:
- Tre av ti seksuelle overgrep mot barn under 18 år begås av familiemedlemmer
- Mellom tre til sju av ti overgrep begås av venner eller bekjente av familien
- To til tre av ti overgrep begås av fremmede overgripere
Jenter er mer utsatt for overgrep fra familiemedlemmer, mens gutter er mer utsatt for overgrep fra fremmede. Overgrep fra personer utenfor familien er oftere enkeltepisoder, overgrep innenfor familien skjer oftere gjentatte ganger.
I befolkningsundersøkelser er det ingen sammenheng mellom familieinntekt og forekomst av seksuelle overgrep. I rapporterte saker (barnevern eller andre i hjelpeapparatet) forekommer seksuelle overgrep hyppigere i lavere sosiale klasser. Kanskje er dette fordi denne gruppen har mer kontakt med hjelpeapparatet for andre forhold.
Risikofaktorer
- Forskning tyder på at barn fra tidlig til midten av ungdomsårene (12-16 år) er mest utsatt for overgrep
- Barn med foreldre, søsken eller besteforeldre som selv har vært misbrukt seksuelt
- Barn med stefedre
- Barn til kvinner som blir mishandlet i parforhold
- Barn som er utsatt for mishandling og omsorgssvikt i hjemmet
- Barn som tidligere er misbrukt seksuelt
- Barn som er ukritiske i sin kontakt med fremmede voksne
- Barn som har fysisk eller psykisk utviklingshemming
- Barn som er sosialt isolerte
Diagnosen
Det er kulturelle variasjoner og forskjeller mellom familier i forhold til hvor ofte barn ser sine foreldre nakne, opp til hvilken alder de blir vasket av foreldrene, får ligge i samme seng som foreldrene, og hvor gamle de er når de får ha et privatliv utenfor husets fire vegger.
Legen kan få kjennskap til overgrep på ulike måter
- Barnet forteller om overgrepet til et annet barn, en av foreldrene eller en annen voksen de stoler på, som lærer, helsesøster, og de voksne tar kontakt med lege
- Endret atferd hos barnet gjør at omsorgsgivere eller skolen reagerer
- Kroppslig sykdom som symptom på overgrep, for eksempel kjønnssykdom, er sjelden. Hos barn med symptomer fra urinveiene (urinveisinfeksjoner, barn som tisser seg ut eller lignende) som ikke kan forklares, vil legen også vurdere muligheten for overgrep
- Graviditet hos svært unge
Legen forsøker å sammenfatte informasjonen
- Barnets egenfortelling etter enkle introduksjonsspørsmål
- Informasjon fra omsorgsgiver og andre som sitter på opplysninger om overgrep, eventuelle følelsesmessige reaksjoner og psykiske symptomer
- Eventuelt egne observasjoner av barnet (symptomer, atferd) og situasjonen rundt barnet (familieopplysninger)
Funn ved legeundersøkelse
- Undersøkelsen bør foretas av lege med erfaring innenfor feltet, vanligvis en barnelege
- Det er stor variasjon i hvilke symptomer barnet eller ungdommen presenterer
- De fleste symptomene er uspesifikke
- Seksualisert atferd er det mest spesifikke symptomet, inkludert seksuell lek, språk, samspill og i tegninger. Hos de yngste barna er seksuelle overgrep den vanligste årsaken til upassende seksuell atferd.
Uspesifikke symptomer
- Skyldfølelse, opplevelse av å ha ansvar for det som er skjedd (rammer først og fremst de eldre barna)
- Følelse av hjelpeløshet, får ikke kontroll over det som skjer
- Opplevelse av tap (for eksempel ved fosterhjemsplassering eller hvis mor støtter overgriper)
- Isolasjon, ensomhetsfølelse
- Manglende tillit til andre eller ukritisk klenging til andre
- Sinne eller aggresjon
Psykiske symptomer
- Depresjon
- Sinne
- Bekymring for fremtiden
- Lavt selvbilde, særlig i forhold til egen kropp og i forhold til jevnaldrende
- Kroppslige plager som søvnvansker, nedsatt appetitt, tretthet, bekymring for egen helse
- Angst
- Kroppslige plager, søvnvansker og nattlige mareritt
- Fobier, som er ubegrunnet angst for gjenstander, dyr eller situasjoner
- Smerter, særlig i mage, hode, muskler og underliv
- Tvangspregede symptomer som overdreven renslighet
- Posttraumatisk stresslidelse
- Innebærer symptomer som gjenopplevelse av hendelsen, unngåelse av situasjoner og steder som kan minne en om hendelsen og økt aktivering (går i helspenn hele tiden)
Det finnes ingen sikker kunnskap om hvilke typer overgrep som er mest skadelige. Det antas at graden av risiko for senere psykiske problemer avhenger av i hvor stor grad og hvor målrettet den personlige (seksuelle) invadering er.
Atferdsendringer
- Aggressiv atferd, vanligst hos gutter
- Selvmordstanker og -handlinger, vanligst hos jenter
- Selvskading
- Generelle atferdsproblemer som rastløshet, ulydighet, mobbing av andre, irritabilitet
- Prostitusjon, rusmisbruk
- Vansker med et normalt seksualliv som voksen
Fysiske funn
- De fleste overgrep setter ikke spor, og en normal fysisk undersøkelse utelukker ikke at seksuelt misbruk har funnet sted
- Undersøkelse kort tid etter overgrep er svært nyttig. Det er da lettere å oppdage skader, og gjøre funn av hår, sæd og blåmerker
- Sikre fysiske funn
- Sæd
- Kjønnssykdommer (gonoré, klamydia)
- Mer uspesifikke funn
- Rødhet, oppsvulmethet omkring skjedeåpningen, sårhet, smerte
- Utflod, blødning fra skjeden
- Hudforandringer i skrittet, kløe
- Rifter, sår, andre skader rundt kjønnsorganer eller endetarmsåpning eller i/rundt munnen
- Merker/skader etter fysisk vold ellers på kroppen
- Dersom overgrepene ligger mer enn to uker tilbake i tid eller er av en slik art at det ikke er sannsynlig å finne skader eller spor, kan medisinsk undersøkelse vente. Der barnevern eller politi er involvert bør de da først få gjøre det vesentligste av sine undersøkelser
Andre undersøkelser
Kroppslig undersøkelse gjøres av barnelege med erfaring på området. Barnepsykolog eller -psykiater kobles inn etter behov, men særlig når det avdekkes overgrep.
Behandling
Dersom lovgitt plikt om varsling foreligger, informerer legen barnevernet og eventuelt politi i tillegg.
Hva er behandlingens hensikt?
Behandlingen skal gi støtte og omsorg til barnet og nære omsorgspersoner og sikre at barnet ikke utsettes for ytterligere overgrep, eventuelt med hjelp fra barnevernet. Dessuten er det viktig å kartlegge behov for behandling.
Støttegrupper for ungdommer og voksne er opprettet ulike steder i landet og kan være til hjelp for mange, eventuelt i tillegg til profesjonelle behandlere
Medikamenter er kun aktuelt ved psykisk lidelse.
Terapiformer som er aktuelle som annen behandling er:
- Individuell terapi (for offeret)
- Gruppeterapi
- Familieterapi
- Arbeid med nettverket til barnet/ungdommen
- Flere yrkesgrupper arbeider sammen
Som forebyggende behandling gis støtte og hjelp til barnet gjennom avdekkingsprosessen og påkjenninger som følger etterpå. Dette kan forebygge utvikling av psykisk lidelse.
Påkjenninger som kan følge i kjølvannet av avdekking av overgrep, er:
- Negative reaksjoner fra omgivelsene
- Manglende støtte fra primære omsorgspersoner som ikke er involvert i overgrepet
- Den rettslige prosessen, som inkluderer politiavhør og rettssak
- Atskillelse fra familien eller oppgjør med familien
Støttesenter mot incest og seksuelle overgrep, SMISO har som målgruppe jenter, gutter, kvinner og menn utsatt for incest eller seksuelle overgrep, pårørende til utsatte og personer som møter utsatte i jobbsammenheng. SMISO har et nettverk av senter over hele landet. Nok.-sentrene er tverrfaglige, gratis og lavterskel hjelpetilbud til alle personer som har vært utsatt for seksuelle overgrep og deres pårørende. På Dinutvei.no finner du kvalitetssikret informasjon om vold i nære relasjoner, voldtekt og andre seksuelle overgrep.
Prognose
Tilstandens forløp
Vurdering av hvilke psykiske symptomer som skyldes seksuelle overgrep er vanskelig, særlig hvis barnet har opplevd andre belastende barndomsopplevelser (omsorgssvikt, fysisk mishandling) eller har en psykisk lidelse som skyldes andre forhold. Forløpet og konsekvensene varierer fra person til person.
Symptomer og skadevirkninger avhenger av en rekke faktorer
- Barnets alder da overgrepene begynte (yngre barn kan få mer alvorlige skader, men dette er ikke et entydig funn)
- Om overgrepet er fremtvunget med trusler eller vold
- Overgrepets art, hyppighet og varighet (gjentatte overgrep og alvorlig overgrep med inntrengning gir alvorligere følger)
- Den følelsemessige tilknytning barnet har til overgriper
- Barnets psykiske helse og utviklingsnivå
- Støtte fra foreldre/omsorgspersoner som ikke er involvert i overgrepene
- Det følelsesmessige klimaet i familien
- Barnet strategier for å mestre situasjonen
Prognose
I barndommen: Det oppstår klare psykiske vansker hos 20-40% av barn som er utsatt for seksuelle overgrep. Barn som blir utsatt for seksuelle overgrep, har økt risiko for et bredt spekter av psykiske og somatiske problemer og lidelser, for eksempel seksuelle problemer, angstlidelser, depresjon, posttraumatisk stresslidelse, spiseforstyrrelser, selvmord og selvmordsforsøk
Som voksne: Seksuelle overgrep i barndommen gir økt risiko for psykiske problemer og tilpasningsvansker i voksen alder, alvorlig psykisk sykdom hos ca 1 prosent.
Vil du vite mer
Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Seksuelle overgrep mot barn . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor
- Guidelines for medico-legal care of victims of sexual violence. World Health Organization. 2003. www.who.int
- Bufdir. Seksuelle overgrep mot barn. Sist oppdatert 28. desember 2017. bufdir.no
- Aanerød LMT, Mossige S. Nettovergrep mot barn i Norge 2015-2017. Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring. NOVA Rapport 10/2018. ISBN (elektronisk utgave) 978-82-7894-678-7. www.bufdir.no
- Priebe G, Svedin CG. Prevalence, characteristics and associations of sexual abuse with sociodemographics and consensual sex in a population-based sample of Swedish adolescents. J Child Sex Abuse 2009; 18(1): 19-39. PMID: 19197613 PubMed
- Pape, H., Stefansen, K. Den skjulte volden? Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. Rapport nr. 1/2004 www.nkvts.no
- Myhre, M. C., Thoresen, S., & Hjemdal, O. K. (2015). Vold og voldtekt i oppveksten: En nasjonal intervjuundersøkelse av 16- og 17-åringer. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. (Rapport 1/2015). www.nkvts.no
- Hafstad, G. S., & Augusti, E. M. (Red.) (2019). Ungdoms erfaringer med vold og overgrep i oppveksten: En nasjonal undersøkelse av ungdom i alderen 12 til 16 år. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. (Rapport 4/2019). www.nkvts.no
- Steine IM., Milde AM., Bjorvatn B. et al.. Forekomsten av seksuelle overgrep i et representativt befolkningsutvalg i Norge. Tidsskrift for Norsk Psykologforening 2012; 49: 950-957. www.psykologtidsskriftet.no
- Finkelhor, D.. The international epidemology of child sexual abuse. Child Abuse Negl 1994; 18: 409-17. pmid:8032971 PubMed
- Gorey, KM., Leslie, DR.. The prevalence of child sexual abuse: integrative review adjustment for potential response and measurement biases. Child Abuse Negl 1997; 21: 391-8. pmid:9134267 PubMed
- Kjellgren, C. Adolescent sexual offending. Prevalence, risk factors and outcome. Lund University, 2009. portal.research.lu.se
- Mossige, S., Ainsaar, M., Svedin CG. The Baltic Sea Regional Study on Adolescent's Sexuality. Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring. NOVA Rapport 18/2007 www.hioa.no
- Mossige, S., Stefansen, K. Vold og overgrep mot barn og unge. Omfang og utviklingstrekk 2007-2015. NOVA Rapport 5/16 fagarkivet.oslomet.no
- Steine IM., Winje D., Nordhus IH et al. Langvarig taushet om seksuelle overgrep. Prediktorer og korrelater hos voksne som opplevde seksuelle overgrep som barn. Tidsskrift for Norsk psykologforening 2016; 53: 888-99. www.psykologtidsskriftet.no
- Finkel MA. "I can tell you because you're a doctor". Pediatrics. 2008 Aug;122(2):442. doi: 10.1542/peds.2008-1416. PMID: 18676562.
- Finkel MA. Putting it all together. J Child Sex Abus. 2011 Nov;20(6):643-56. doi: 10.1080/10538712.2011.622252. PMID: 22126108. PubMed
- Adams JA, Kellogg ND, Farst KJ, Harper NS, Palusci VJ, Frasier LD, Levitt CJ, Shapiro RA, Moles RL, Starling SP. Updated Guidelines for the Medical Assessment and Care of Children Who May Have Been Sexually Abused. J Pediatr Adolesc Gynecol. 2016 Apr;29(2):81-7. Epub 2015 Feb 12. PMID: 26220352. PubMed
- Myhre AK, Borgen G, Ormstad K. Seksuelle overgrep mot prepubertale barn. Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126: 2511-4. PubMed
- Al-Jilaihawi S, Borg K, Maguire S, Hodes D. The value of paediatric assessment in historic child sexual abuse. Arch Dis Child. 2017 Jun;102(6):550-555. Epub 2017 Jan 17. PMID: 28096105 PubMed
- Hanson RF, Saunders B, Kilpatrick D, Resnick H, Crouch JA, Duncan R. Impact of childhood rape and aggravated assault on adult mental health. Am J Orthopsychiatry 2001; 71: 108-19. PubMed
- Macfie J, Cicchetti D, Toth SL. Dissociation in maltreated versus nonmaltreated preschool-aged children. Child Abuse Negl 2001; 25: 1253-67. PubMed
- Molnar BE, Buka SL, Kessler RC. Child sexual abuse and subsequent psychopathology: results from the National Comorbidity Survey. Am J Public Health 2001; 91: 753-60. PubMed
- Johnson CF. Child sexual abuse. Lancet 2004; 364: 462-70. PubMed
- Ingram DM, Everett VD, Ingram DL. The relationship between the transverse hymenal orifice diameter by the separation technique and other possible markers of sexual abuse. Child Abuse Negl 2001; 25: 1109-20. PubMed
- Ladson S, Johnson CF, Doty RE. Do physicians recognize sexual abuse? Am J Dis Child 1987; 141: 411-15.
- Lentsch K, Johnson CF. Do physicians have adequate knowledge of child sexual abuse? Surveys of practicing physicians, 1986 and 1996. Child Maltreat 2000; 5: 72-78. PubMed