Søvntrening: Hvordan få barnet til å sovne selv?

Babyen vil ikke sove. Våkenetter og overslitne foreldre. Spedbarnsperioden er gjerne preget av mangel på søvn. Kan det finnes en løsning?

Turid Skjerve Leksbø er psykolog og seniorrådgiver ved seksjon for sped- og småbarn ved R-BUP Øst og Sør. I 2017 skrev hun hovedoppgave om spedbarn og søvn.¹ Hun forteller at søvntrening handler om å legge til rette for at spedbarnet skal gradvis klare å sove gjennom hele natta

- Et nyfødt spedbarn er bare våkent i små perioder og sover mange økter gjennom døgnet, korte lurer fra 20 minutters varighet og opp til 4 timer om gangen. I starten handler søvntrening derfor om å bli kjent med når spedbarnet trenger å sove, hvilke trøtthetstegn det viser og når det det er klar for mat, kontakt og nærhet, sier hun.

Et spedbarn kan sove lenge

- Når skal foreldre begynne å tenke på søvntrening?

- Det er det ulike meninger om. Jeg tenker: Om man har en bevissthet rundt dette når man blir foreldre, er man på god vei. Nok søvn er like viktig for utviklingen som mat, nærhet og kontakt. Men dette kommer an på hvordan den første tida ser ut, og det er forskjellig i hver familie, sier Skjerve Leksbø

- Når kan man forvente at barnet sover natta igjennom?

- Rådene er sprikende, det er det som gjør det vanskelig. Noen sier at man ikke kan forvente at spedbarn kan sove mer enn en halvtime, mens andre mener spedbarn kan sove to til tre timer i gangen.

Men det finnes faktisk solid forskning på dette. En studie fra Sleep Medicine Reviews fra 2011² viser at spedbarn kan sove i lange strekk, og mye lengre enn hva mange mener og tror:

Den største utviklingen i lengste uavbrutte søvnperiode skjer de tre første månedene, og gjennomsnittet er på 3,57 timer ved èn måneds alder og 5,16 timer ved to måneders alder. Ved tre måneders alder kan de fleste klare å sove sju til elleve timer.

- Dette er for de fleste overraskende, særlig for dem som ammer. Det skal også bemerkes at alle mennesker har faser under søvnen der de nesten er våkne, men med økende alder klarer vi å falle inn i dyp søvn igjen. Det er her utfordringene som oftest ligger med de minste, sier hun.

- Fra tre måneders alder begynner melatoninutskillelsen til små barn. Melatonin gjør at de blir trøtte når det er mørkt på kvelden og våken om dagen. Foreldre kan støtte denne utviklingen ved å gjøre det mørkt når det er natt og lyst når det skal være våkent.

Søvnassosiasjoner

- Hvordan er det mulig å få spedbarnet til å sove så lenge i strekk?

- Det er viktig å lære seg å tolke de signalene spedbarna gir oss. Et spedbarn signaliserer veldig mye allerede fra starten av. Du kan se etter når barnet er fornøyd og klar for kontakt. Eller når barnet begynner å bli urolig og snur seg bort og du skjønner at det er noe: sult, noe i bleia eller behov for å sove, sier Skjerve Leksbø, og fortsetter:
- Det kan være lurt å ligge litt i forkant når det gjelder å legge et spedbarn. Et godt hjelpemiddel er å notere seg når barnet ditt våknet fra forrige lur (gjerne ved bruk av en døgnklokke). Det vil gi deg en pekepinn på når det er naturlig for barnet å sove igjen. Fordi spedbarn har så kort våkentid, er det lett at spedbarnet blir overtrøtt før man legger det. Da ender man ofte opp med tiltakende gråting og hyling – og da trenger barnet hjelp til å roe seg.

Når forskerne ser på hvilken type søvntrening som har effekt, er det nettopp å legge barnet døsig, men våken, i senga si – så tidlig som mulig. 

Og for å kunne legge barnet i våken til døsig tilstand, er man avhengig av å finne dette tidsvinduet.
- Om du sørger for at babyen er mett, har tørr bleie, er varm og god i tillegg til å følge med på trøtthetstegn som gjesping, ta seg til øret, gni seg i øya, stirrende/stivt blikk og uro, legges mye til rette for at barnet etterhvert skal klare å finne søvnen selv, sier Skjerve Leksbø.

Hun forteller at teorien bak dette heter søvnassosiasjoner og handler om hva en person forbinder med det å sovne. For de fleste voksne innebærer det å ha en pute, en dyne og å ligge på et mørkt rom. Søvnassosiasjoner til et lite barn kan være senga, en bamse, sovepose eller en smukk, og at det skal være rolig når barnet sover. Dersom et spedbarn stort sett alltid sovner ved brystet eller flasken vil dette utvikle seg til å bli barnets sterkeste søvnassosiasjon, altså det barnet forbinder med å sove. Da vil barnet forvente å få dette hver gang det våkner på natten også, selv uten at barnet har behov for mat, noe som kan være slitsomt for foreldrene.

Tenk på rekkefølgen!

- Hvordan skape de gode søvnassosiasjonene?

- Det er lurt å innarbeide faste rutiner for hva som skal skje rett før spedbarnet skal sovne. Babyer trenger forutsigbarhet – ellers blir de forvirret. Barn liker å vite hva som skal skje, da føler de seg trygge. Å lage seg en enkel rutine kan bestå av påkledning, mørkt rom, smokk, bamse og den samme sangen. Hver gang dette skjer sender hjernen beskjed om at nå er det tid for å sove, og barnet forstår hva som skal skje. Men også rekkefølgen på hvordan man gjør ulike handlinger når barnet er våkent, spiller inn og gir barnet en forventning til hva som skal skje når.

- På dagtid er det lurt å gi barnet mat rett etter at det har våknet og er klar for å spise. Da får det spist godt med en gang etter at det har våknet, og det blir en mer kvalitetsfylt samspillperiode. Når det er tid for soving igjen, prøv å unngå å legge barnet til brystet og at det sovner slik. Det er en typisk søvnassosiasjon som er veldig koselig der og da, men som kan være slitsom å gjennomføre ved hver nattlige oppvåkning senere. Rekkefølgen blir dermed dette: våkne, spise, samspill, sove.

- Hvordan hjelpe barnet med å sove videre etter en oppvåkning?

- Dette er forskjellig fra barn til barn og fra familie til familie hva en er komfortabel med å gjøre med disse oppvåkningene. Når jeg gir råd til familier, hører jeg hva de bruker å gjøre og hva de ønsker. Forskning viser at jo mindre foreldreavhengig søvnassosiasjonen er, jo lettere er det for barnet å sovne selv på sikt.

Trøstetrapp

Foreldre merker de nattlige oppvåkningene ved at spedbarnet gråter. Noen barn gråter mye og sterkt, andre er mer forsiktige av seg.

– Vår oppgave som forelder er å lære å tolke og forstå barnets gråt.
Skjerve Leksbø mener det er forståelig og logisk at foreldre reagerer med en gang de hører lyd fra barnet, men gir tips om å ha litt is i magen før man begynner å bysse eller gi mat.

- Halvparten av spedbarnets søvn er såkalt aktiv søvn (REM-søvn). I denne søvnfasen er det vanlig at spedbarnet kan lage lyder i søvne. Noen ganger høres det ut som sutring eller at barnet er lei seg, men disse lydene varer kun kort. Sitter man og ser på et spedbarns ansikt i søvn, kan det skape en forestilling som om barnet er på kino. Plutselig er det små smil, like snart ser det ut som barnet blir lei seg eller har vondt. Det foregår stor hjerneaktivitet under denne lette søvnfasen. Hvis foreldre får kunnskap om dette, og de kan ha is i magen før de iler til og tar barnet opp, viser det seg at dette har en veldig god effekt på sikt. Da kan uro-lyden ofte gå over av seg selv og barnet får mulighet til å øve seg på å finne søvnen igjen.

For å få til dette i praksis, kan foreldre benytte en såkalt «trøstetrapp».

- Dette er en gradering for hvor inngripende strategi foreldre kan velge, forteller Skjerve Leksbø.

Den mest inngripende strategien er å ta barnet opp av sengen og legge det til brystet. Den minst inngripende strategien er å ha is i magen og vente litt. Det nest nederste trinnet er å gå inn og se på barnet, uten at barnet ser deg, og observere om alt ser bra ut. Deretter: Hvis barnet forsetter å smågråte, og du merker at det eskalerer, legg en varsom hånd på barnet. Neste trinn er å bruke stemmen beroligende.

- Det er altså ganske mange steg å benytte seg av før en må ta barnet fysisk opp. Igjen: Foreldre må være klar over hva en søvnsyklus er og at det er vanlig at barnet har oppvåkninger og at det er vanlig at barnet kan klare sovne igjen etterpå.

Skrikekur og søvnvansker

Skjerve Leksbø mener foreldre kan jobbe forebyggende med små babyer, slik at barnet kan sovne selv. Foreldre som har babyer over seks måneder som sliter med søvn, blir gjerne introdusert for Ferbers metode – noen kaller den skrikekur. Ut fra navnet kan det høres ut som om man skal la babyene ligge og gråte i timesvis. Det er ikke tilfelle.

Ferbers metode er en behandlingsmetode som brukes på etablerte søvnproblemer.
- Den skal ikke brukes før barnet er blitt seks måneder, sier hun.
- Men dette med søvnbehandling er utfordrende, det er mange forskjellige stemmer som uttaler seg om dette. Ferbers metode er den eneste veldokumenterte behandlingsmetoden for søvnproblemer for over seks måneder gamle barn.

Hun forteller at søvnvansker handler om at barnet bruker mer enn 30 minutter på å sovne de fleste kveldene i uka, at barnet er veldig grettent på dagtid eller at foreldrene merker at de selv ikke fungerer på dagtid. Og at dette har vart i mer enn fire uker.

Da kan man snakke om et søvnproblem.

Skjerve Leksbø forteller at dette gjelder mange barn.

- Hvert tredje barn fra 6 måneder til tre år har en eller annen form for søvnvanske. Men avgjørende for definisjonen er om foreldrene ser på dette med hyppig oppvåkning, tretthet og uro som et problem eller ikke.

Ikke la barnet få belønning

- En skrikekur er omstridt og kan føles brutalt. Hva er alternativet?

- På samme måte som andre behandlinger kan være ubehagelige, gjelder det også for denne behandlingen. Men søvnforskningen gir ingen holdepunkter for at Ferbers metode er skadelig for barnet. Derimot viser forskning at vedvarende søvnproblemer er en risikofaktor i seg selv, sier Skjerve Leksbø.

Ferbers metode er egentlig en plan for hva man skal gjøre når barnet ikke sovner. Og for at planen skal fungere, må den tilpasses til både barnet og omsorgsgiverne.

Da må man først kartlegge hva som er hovedproblemet i familien. Er det vanskelig for barnet å sovne om kvelden? Våkner det flere ganger på natten? Eller begge deler? Har barnet en forutsigbar leggerutine eller handler utfordringene om manglende voksenledelse når det er tid for soving om kvelden?

Hva omsorgspersonene svarer på disse spørsmålene gir retning for hvordan planen skal se ut.

- Hvorfor er dette viktig?

- Jo, fordi barn lærer fort. De skjønner at når omsorgsgiver responderer på gråt umiddelbart, vil de alltid gjøre det. Da forbinder de gråt med omsorgsgiver, og det blir en forventning om at de kommer. Poenget med Ferbers metode er å svekke den forbindelsen. At omsorgsgiver gradvis venner barnet til å finne søvnen sin selv. Det er ikke snakk om å la barnet ligge å gråte lenge av gangen eller etterlate det helt til seg selv. Poenget er bare å ikke respondere så raskt, sier hun. 

Ferbers metode heter ekstinksjon på fagspråket. (Ekstinksjon betyr utslukking og handler om at atferd (våkenhet) som ikke lenger gir ønsket respons - (for eksempel foreldrekontakt) gradvis vil slukkes ut). Skjerve Leksbø forteller at forskningen beskriver to typer: Den ene er ekstinksjon der en lar barnet gråte etter bestemte tidsintervaller før omsorgsgiveren går inn og trøster barnet. Den andre er en modifisert metode av dette.

- Den modifiserte metoden kan benyttes hvis foreldre ikke er komfortable med å gå ut av soverommet til barnet. De kan sette seg ved senga og være til stede, men unngå å ta barnet opp når det er urolig. Dette kan man tilpasse etter hvordan familien er. Noen ønsker å sitte helt nær senga, eller flytte seg nærmere døra. Noen ønsker å ligge ved siden av barnet. Hvis dette er en baby som har styrt på mye, kan det å ligge ved siden av barnet virke beroligende. Etter hvert blir kanskje foreldrene komfortable med å bevege seg nærmere døra, si tydelig godnatt og gå ut. Dette er ofte utfordrende for foreldre fordi de selv er så trøtte og utslitte, derfor trenger de mye støtte og oppfølging. Det å sammen bli enige om en plan og deretter støtte hverandre når man gjennomfører planen, er noe av det viktigste foreldrene kan gjøre for hverandre i en slik situasjon, sier hun.

- Ta kontakt med helsestasjonen

Skjerve Leksbø anbefaler at foreldre som har barn med søvnproblemer kontakter sin nærmeste helsestasjon for å få tettere oppfølging. For å få god effekt av behandlingen er det avgjørende å følge et behandlingsopplegg som er tilpasset den enkelte families situasjon.

- Dette er helsesykepleiere gode på, og de er flinke til å se helheten og om det kan være andre medisinske årsaker til problemene. Det å få informasjon og hjelp til å lage en tilpasset plan for den enkelte familie, er avgjørende for utfallet.

- Det er viktig å huske på at søvnmønsteret hos spedbarn er i stadig endring og blir påvirket av mange ulike faktorer, som sykdom og barnets utvikling. Dette gjør at søvnen forblir en utfordring for mange foreldre - litt sånn «to skritt frem og ett tilbake», og av og til «ett skritt fram og to tilbake», avslutter hun.

R-BUP Øst og Sør arrangerer dagskurs om dette temaet hvert halvår. Det utvikles også en nettbasert veiledning for foreldre til barn som har søvnvansker: https://www.r-bup.no/no/vi-deler/forskning/sovgodt#

Tilstander som gir barn søvnvansker

Lege og forsker Ingvild Holdø forteller til NHI.no at søvnforstyrrelser i småbarnsalderen er så vanlig at det ikke er å regne som en sykdom, men et normalfenomen. Det er imidlertid noen tilstander man skal være oppmerksom på: pustebesvær eller korte perioder med pustestopp om natten er noe som bør tas opp med lege.

- Allergi, eksem og forbigående sykdom kan også føre til at barn sover dårligere enn vanlig og da bør underliggende sykdom behandles, ikke søvnvanskene. Barn som gulper mye, kan ha sure oppstøt som gjør det vanskelig å sove liggende flatt, og for noen hjelper det da å heve hodeenden av sengen cirka 30 prosent, sier hun.

- Små barn som våkner og hyler utrøstelig på samme tidspunkt hver natt eller kveld, kan ha natteskrekk, og det behandles vanligvis med vekking kort tid før tidspunktet barnet begynner å hyle. Dessuten har barn med ulike utviklingsforstyrrelser ofte søvnvansker, og dette bør tas opp med behandlende barnelege.

Holdø forteller at selv når disse nevnte tilstandene er tatt bort, er det noen barn som sliter mer enn andre med søvn, kanskje også i kombinasjon med vansker med overgang til fast føde og mye gråt. Dette kalles reguleringsvansker.

- For de aller fleste barn går dette seg til over tid, men for noen av disse barna vil problemene vedvare. Man har sett at disse vanskene i uttalt grad i småbarnsalderen kan være forbundet med for eksempel ADHD. Det er ikke noe man som foreldre skal bekymre seg for, men det kan være greit for helsepersonell å være klar over denne sammenhengen, sier Holdø.

Men selv for barn med reguleringsvansker vil søvnhygiene og søvntrening være viktig.

I et tidligere intervju med NHI.no forteller Holdø om utbredelsen av det reseptbelagte legemiddelet Vallergan til barn med søvnvansker.

Les intervjuet her

Studier viser at tre prosent av barn under tre år har fått Vallergan. Men Holdø mener sovemedisin ikke løser søvnproblemene til barna. Hun mener helsepersonell skal være særlig oppmerksomme på tidlige søvnvansker og problemer med søvn.

- Dette kan være et tegn på at barna trenger ekstra oppmerksomhet, at foreldrene og familien trenger ekstra hjelp og at disse barna kan få utfordringer senere. Barn trenger en annen tilnærming enn sovemedisin for å løse problemet – barna trenger søvntrening og gode søvnrutiner, sa Holdø den gang.