Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

På feil sted, til feil tid, med feil mann 

Voldtekt, intervju

Vil du vite mer

Vold mot kvinner

NHI.no

Regjeringens handlingsplan Vold mot kvinner 

Vold i parforhold - ulike perspektiver. NIBR-rapport 2005 - Haaland, Clausen og Schei. 

Livskvalitet og vold mot kvinner - Kjersti Alsaker 

--&gt; https://apps.who.int/iris/bitstream/handle/10665/77432/WHO_RHR_12.36_eng.pdf?sequence=1&amp;isAllowed=y

WHO: Understanding and addressing violence against women, Intimate partner violence 

Politiforum: Partnervold-saker øker: Vold kan læres. Vold kan arves. 2019. Forfatter: Mortvedt OM, Inderhaug E. 

--&gt; https://www.nkvts.no/tema/vold-og-overgrep-i-naere-relasjoner/

NKVTS: "Ikke verdt å gå til politiet med".Rapport 5. 2019. Forfatter: Grøvdal Y. 

Partnervold inkluderer fysisk, psykisk, seksuell og følelsesmessig mishandling og kontrollerende atferd.

Omtrent 25 prosent av drapene i Norge begås av en person i et nåværende eller tidligere forhold til den drepte.  I 90 prosent av tilfellene begås partnerdrap av menn. 

Ifølge en studie utført av Verdensbanken er vold mot kvinner så omfattende at det utgjør en global helsetrussel på linje med hiv/aids og kreft. Vold som oppstår i et parforhold, er en type vold som kommer i særstilling sammenlignet med andre typer vold og overgrep. "Det rokker ved vår oppfattelse av hjemmet som et sted å søke trygghet, og ekteskapet/samlivet som et uttrykk for respekt, omsorg og kjærlighet", skrev daværende justisminister Odd Einar Dørum i forordet til regjeringens handlingsplan "Vold mot kvinner", som ble publisert i 2000

Vold i parforhold regnes som et betydelig samfunnsproblem i Norge og i resten av verden. Ifølge Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress - NKVTS blir like mange kvinner og menn, 17 prosent, utsatt for vold fra samlivspartner. For mennenes del er dette stort sett mindre alvorlig vold. Ni prosent av kvinner har vært utsatt for alvorlig partnervold. Det samme gjelder for to prosent av mennene.

Kvinner opplever mer og grovere vold fra partner og frykter i større grad å bli skadet eller drept, skriver forfatterne av en kommentar som ble publisert i Forskersonen i 2019.

Videre skriver de at seksuell vold og vold i forbindelse med graviditet, fødsel og barsel er en viktig del av volden kvinner opplever i parforhold. 3.8 prosent av kvinner har opplevd å ha blitt voldtatt av partner og 5.5 prosent hadde vært utsatt for andre alvorlige overgrep fra partner. For menn var tallene på samme felt små: 0,1 prosent og 0,5 prosent.

Vold i svangerskapet er forbundet med spontanabort, dødfødsel, for tidlig fødsel, fosterskade og lav fødselsvekt.

I denne artikkelen fokuseres det hovedsaklig på kvinner som blir utsatt for vold i parforhold. Ettersom det er langt færre menn som opplever alvorlig og gjentatt vold fra partneren, er det vanskelig å finne god informasjon om hvilke erfaringer voldsrammede menn har, inkludert likheter og ulikheter fra kvinner som blir utsatt for vold fra partneren. 

NIBR-rapporten "Vold i parforhold - ulike perspektiver" fra 2005

, viser at det er et betydelig omfang av bruk av makt og fysisk vold i parforhold. Mer enn hver fjerde kvinne, og mer enn hver femte mann, har opplevd at ektefellen eller samboeren minst en gang har anvendt fysisk makt. Litt over fem prosent har opplevd dette fra partneren sin i løpet av det siste året.

Hver tiende kvinne og to prosent av alle menn har opplevd voldsomme overgrep i et parforhold. Eksempler på slike overgrep er å bli tatt kvelertak på, overgrep der kniv eller annet våpen har blitt brukt, å få banket hodet mot en gjenstand, mot veggen eller mot gulvet. Mer enn tre prosent av kvinnene oppgir at partneren brukte en eller flere former for fysisk makt mens de var gravide.

Det var 1 110 anmeldelser av voldtekter i 2014, men det er store mørketall. Det antas at rundt ti prosent av de voldtektene og voldtektsforsøkene som begås, anmeldes til politiet.

Yngre er betydelig mer utsatt for fysisk maktbruk fra partneren, enn eldre er.

Flertallet av de som utsettes for vold i parforhold, anmelder ikke partneren. Forekomstundersøkelsen NKVTS publiserte i 2014 viste at litt over en fjerdedel av kvinner og menn som var utsatt for grov vold, hadde anmeldt hendelsen selv. 

Anmeldelse er sjelden aktuelt med mindre den som blir utsatt for volden, har tenkt å forlate partneren. Frykt for vold og utrygghet kan tale både for og imot å anmelde, ifølge rapporten "Ikke verdt å gå til politiet med", som ble publisert i 2019.

Omtrent 70 prosent av alle anmeldte saker om vold i parforhold henlegges.

Mange opplever at volden i et parforhold går i syklus. Etter den første episoden med vold, følger ofte en periode der partneren angrer, viser kjærlighet og lover at det ikke skal skje igjen. Før ny vold oppstår øker spenningen i forholdet. Voldsutøveren blir mer irritabel og oppfarende, partneren og eventuelle barn tilpasser gjerne atferden sin i håp om å begrense skaden.

Å bryte ut av et forhold med vold er ofte en lang prosess. Grunner til at kvinner blir i et voldelig forhold, eller bruker lang tid før de bryter ut av det, er sammensatte og inkluderer blant annet frykt for hevn, økonomiske bekymringer, bekymring for barna - noe som inkluderer redsel for at barna skal være alene sammen med den voldelige partneren etter et samlivsbrudd, redsel for å miste foreldreomsorgen for barna ved en skilsmisse, mangel på støtte fra familie og venner, og kjærlighet og håp om at partneren skal endre seg. De som blir utsatt for vold kan strekke seg langt for å forstå partnerens smerte.

Til tross for disse barrierene er det mange som forlater den voldelige partneren. Ofte etter flere mislykkede forsøk på å forlate og flere år med vold først.

Faktorer forbundet med å forlate den voldelige partneren for godt, inkluderte økning av alvorlighet av volden, å innse at partneren ikke vil endre seg, og erkjennelse av at volden påvirker barna.

En langvarig prosess

Forskning indikerer at for barn som opplever vold mellom foreldrene, er dette en av de viktigste årsakene til at gutter senere utøver vold mot sine partnere, og til at jenter blir utsatt for vold av sine partnere.

Forskning tyder på at de fleste kvinner som blir utsatt for vold av partneren, ikke er passive ofre. De tar i bruk strategier som skal trygge dem og barna best mulig. Det andre tolker som passivitet, kan være en kalkulert vurdering av hvordan hun skal beskytte seg selv og barna best mulig.

Det er flere kvinner enn menn som velger å gå fra den voldelige partneren. Dessverre er det å forlate partneren i mange tilfeller ikke nok til å få slutt på overgrepene. Kvinner er spesielt utsatt for vold i bruddsituasjonen. Svært mange kvinner har opplevd at en tidligere partner har opptrådt truende, har vært voldelig, eller trakassert dem, etter at parforholdet tok slutt. Trusler om selvmord kan være en del av den psykiske volden. I de tilfellene der det var felles barn, sto barnet eller barna i fokus for truslene eller handlingene i hvert sjette tilfelle. Det kunne dreie seg om at eks-partneren bortførte eller skadet felles barn, eller truet med dette. Kvinner som valgte å bli i forholdet, hadde langt oftere barn, enn de som gikk.

Enslige, skilte kvinner var de som oftest rapporterte vold fra partner - disse utgjorde 49 prosent av tilfellene.

Barn i fokus for truslene

Resultatene i NIBR-studien viser at kvinner som opplevde vold fra partneren sin, oftere hadde 

 enn andre kvinner. Doktorgradsarbeidet til Kjersti Alsaker ved Universitetet i Bergen viste også at kvinner ved norske krisesenter har betydelig dårligere helse og livskvalitet enn for eksempel soldater som har vært i krig

. Kvinner som har opplevd å bli truet på livet av partneren, har dobbelt så stor risiko for å ha opplevd livstruende handlinger fra partneren, sammenlignet med dem som ikke har fått slike trusler. Dette betyr at man må ta slike trusler på alvor, skriver Alsaker.

35 prosent av kvinnene som bodde på norske krisesenter i 2002, forteller at de har blitt drapstruet av mannen som påstår at han elsker dem.

Kvinner med funksjonshemming blir lettere utsatt for vold og overgrep enn kvinner uten funksjonshemming.

Dårligere livskvalitet enn soldater som har vært i krig

Ofte bruker den voldelige partneren flere kontrollstrategier i tillegg til fysisk makt. Dette inkluderer blant annet isolasjon, overvåkning, begrenset tilgang til økonomiske ressurser, arbeid, utdanning eller medisinsk tilsyn. 38 prosent av de voldsutsatte kvinnene som kom til krisesentrene, fikk ikke lov av mannen til å jobbe. Av de som får lov til å jobbe, har mange problemer med å holde på jobben på grunn av vold og psykisk terror fra mannen, ifølge doktorgradsavhandlingen til Alsaker.

Den psykiske volden er ofte like ille som den fysiske volden. Kvinnen opplever å bli behandlet mindreverdig, ydmyket, bli kalt stygge ting, hun blir overvåket, mistenkeliggjort, isolert fra nettverket sitt, og må underordne seg mannen.

Ifølge tall fra Krisesentersekretariatet hadde 61 prosent av beboerne i 2009 innvandrerbakgrunn. 27 prosent av disse var gift med etnisk norske menn. NIBR-rapporten viser at maktbruk i parforholdet er mer utbredt blant kvinner og menn med ulike levekårsproblemer.

Statistikk fra krisesentersekretariatet fra 2014:

1917 personer (voksne) hadde 2 435 opphold på et krisesenter i 2014.

2 373 personer kom til krisesentrene som dagbrukere 9 152 ganger for oppfølging og samtaler.

62 prosent av krisesenterbeboerne hadde innvandrerbakgrunn, og 23 prosent av innvandrerbeboerne rapporterte om en overgriper med norsk bakgrunn.

Omtrent halvparten av de som kom til krisesentrene, hadde med seg barn.

93 prosent av krisesenterbrukerne hadde vært utsatt for vold gjentatte ganger

Overvåket, mistenkeliggjort og isolert

I akutte situasjoner bør du ta kontakt med krisesenter og politi.

finner du oversikt over en rekke ulike instanser du kan ta kontakt med, og informasjon om hvordan du kan få hjelp.

Er du utsatt for vold? Snakk med noen du stoler på. Dette kan for eksempel være fastlegen din, familie, en venn, studenthelsetjeneste, helsesykepleier, psykolog eller familievernkontor.