Allergimedisin ved graviditet og amming

Basert på informasjon fra RELIS¹

Allergi er en tilstand som skyldes overømfintlighet (hypersensitivitet) overfor stoffer som vi spiser, puster inn, får på øynene, får injisert gjennom sprøyte eller som kommer i kontakt med huden. Hypersensitiviteten fører til en unormal reaksjon fra immunsystemet, som er kroppens forsvarssystem.

Vanligvis skal immunsystemet beskytte oss mot angrep fra mikroorganismer som bakterier og virus. Det dannes antistoffer som dreper eller nøytraliserer bakterier og virus. Ved allergi dannes slike antistoffer mot normalt harmløse stoffer som kalles allergener.

Ved en allergisk reaksjon vil cellene i immunsystemet frigjøre kjemiske stoffer (blant annet histaminer) som forårsaker de allergiske reaksjonene, for eksempel økt utskillelse av væske og slim i nese og øyne, sammentrekning av luftrørene slik at det blir tyngre å puste (astma) og hudforandringer som rødhet, hevelse og kløe (elveblest).

De vanligste allergiske lidelsene er høysnue, eksem, astma og matvareallergi.

Forekomst av allergi

Allergier er vanlige. Ett av ti barn vil kunne ha symptomer på astma eller eksem, enda flere har høysnue. I mange tilfeller dreier det seg om en arvelig tilstand. Hvis en av foreldrene har allergi, er sjansen cirka 50 prosent for at barna blir allergiske. Er begge foreldrene allergiske, øker risikoen til cirka 75 prosent. Men hos én til to av ti med allergi, foreligger det ikke allergi i familien.

Allergier er som regel mest uttalte i barne- og ungdomsårene. I voksen alder blir plagene ofte mildere. 

Det finnes et godt utvalg av medisiner som dels forebygger og dels brukes til å dempe allergiplager. Generelt anbefales at gravide bør være forsiktige med inntak av medisiner under graviditeten.

Allergimedisiner og graviditet

Allergimedisin er noen ganger nødvendig under graviditeten. Men hvor trygt er det? Hvilke medisiner kan du bruke dersom du ikke klarer å unngå de allergiframkallende faktorene?

Graden av plager må veies mot risikoen for barnet. RELIS, Regionalt råd for legemiddelinformasjon, foretar regelmessig en grundig gjennomgang av kunnskapen som finnes om aktuelle legemidler til bruk hos gravide og ammende med pollenallergi. Konklusjonene fra RELIS er:

• Lokalbehandling (øyedråper, nesespray) med antihistaminer, natriumkromoglikat, glukokortikoider eller kombinasjoner av disse kan trygt benyttes av gravide og ammende, og er første valg
• Annengenerasjons antihistaminer i tablettform anses som førstevalg både til gravide og ammende dersom lokalbehandling ikke har tilstrekkelig effekt
• Glukokortikoider til injeksjon bør kun brukes etter nøye vurdering
• Oppstart og doseøkning med allergenekstrakter (vaksinasjon mot allergi) bør unngås til gravide, men vedlikeholdsbehandling kan fortsette dersom tidligere behandling har vært uproblematisk
• Allergivaksinasjon i ammeperioden anses som trygt. Gravide kan fortsette å bruke en vedlikeholdsdose om de tolererer denne godt, men det anbefales ikke oppstart eller økning av dosen under graviditetn

Lokalbehandling ved graviditet og amming

Er du allergisk mot for eksempel pollen, er første bud å unngå eksponering for pollen i størst mulig grad. Om plagene fortsatt er for plagsomme, anbefales lokal behandling (øyedråper, nesespray).

Aktuelle midler for lokalbehandling (øyedråper, nesespray) av allergiske symptomer er antihistaminer, natriumkromoglikat eller glukokortikoider. Brukt ved behov og i normale doser anses slike legemidler som trygge under både graviditet og amming. Preparatene gir minimal eller ingen generell effekt hos moren, og påvirker dermed vanligvis heller ikke foster eller diebarn.

Neseskylling med saltvann (NaCl 3%) kan være nyttig, og viser seg i noen tilfeller å redusere behovet for andre medisiner.

Antihistamintabletter til gravide

Dersom du ikke kommer til målet med lokal behandling anbefales fortrinnsvis annengenerasjons antihistaminer (se tabell). Noen av medikamentene kan kjøpes reseptfritt på apotek eller i dagligvarehandel i små pakninger. Midlene loratadin og cetirizin er førstevalg siden vi har mest erfaring med og dokumentasjon på disse. 

Annengenerasjons antihistaminer virker i liten grad sløvende. Førstegenerasjons antihistaminer, som ble brukt mer før, har klart mer sløvende effekt som gjør at man foretrekker å bruke annengenerasjons antihistaminer til alle, også gravide. I noen tilfeller kan bruk av førstegenerasjons antihistaminer være aktuelt, særlig dersom den søvndyssende effekten er ønskelig.

Oversikt over annengenerasjons antihistaminer i tablettform (fra RELIS)

* Ingen holdepunkter for uheldige effekter, men det foreligger svært lite eller ingen dokumentasjon

Antihistamintabletter til ammende

Annengenerasjons antihistaminer anses som førstevalg til kvinner som ammer fordi preparater i denne gruppen gir mindre sløvhet hos barnet enn førstegenerasjonsmidlene. Overgang i brystmelk er svært liten for loratadin og cetirizin, sannsynligvis gjelder dette også for desloratadin, levocetirizin og feksofenadin. Dersom du ikke bruker mer enn anbefalte doser av disse, kan du gå ut ifra at barnet ikke vil påvirkes via melken. For midlene ebastin og bilastin foreligger per i dag svært lite til ingen dokumentasjon på effekten på barnet ved amming. Derfor anbefales andre midler fremfor disse.

Allergivaksinasjon ved graviditet og amming

Allergivaksinasjon (hyposensibilisering med allergenekstrakter) hos gravide er sannsynligvis ikke forbundet med fosterskadelige effekter. Det anbefales likevel at oppstart og doseøkning unngås hos gravide kvinner, blant annet på grunn av endret immunrespons i svangerskapet og økt risiko for livstruende allergisk reaksjon.

Vedlikeholdsbehandling, uten doseøkning med allergenekstrakt, kan fortsette under graviditet etter grundig vurdering. Det er usannsynlig at allergenekstrakter vil passere over i brystmelk. Det antas derfor at spedbarn som ammes ikke blir påvirket.

Kortison sprøyter?

• Personer med uttalt allergiplager kan tidligere år ha fått kortison sprøyter før eller under pollensesongen
• Kortison sprøyter anbefales ikke som behandling under graviditet eller amming fordi det mangler dokumentasjon for sikkerhet og langtidseffekter både for mor og barn
• Bruk av kortisonmidler i sprøyteform mot pollenallergi er generelt dårlig dokumentert, og frarådes også hos ikke-gravide av Norges Astma- og Allergiforbund
• Slik behandling hos gravide og ammende må kun gis etter nøye vurdering i hvert enkelt tilfelle, og kun dersom lokalbehandling og antihistamin tabletter ikke har hatt virkning